If I am able to convince the author that the poems should be translated to english, I will write the english versons later.
Hvor langt kan du gå?
Frihet
Du tror bare
Trylleformelen
Hva du var, hva du er...
Lille fuglen min
Du
Håpet
Et smil, et farvel
Hvor langt kan du gå?
Hvor langt kan du gå før jeg lærer
Jeg vet at det er veldig langt
For dine oppgaver er jeg din bærer
Det folk sier om deg er ikke sant
Jeg blir aldri lei av å være din slave
Men jeg tenker, en dag er det nok
Du er som slangen i Edens have
Bare hvisker, men gjør deg forstått
Jeg savner det gamle, det gode
Men jeg vet at den tid er forbi
Jeg holdt på å miste mitt hode
I det som kalles 'Kjærlighetens Slaveri'
Frihet
Frihet fra følelser
Det å føle seg fri
Det har så forbanna mye å si
Frihet fra følelser du holder igjen
Følelser du får da du gir 'den rette' en klem
Følelser du glemmer
Da du dem i ditt indre gjemmer
Du tror bare
Du tror du
Tror du kjenner meg Lille venn, du vet såvidt hvem jeg er Du tror jeg er din slave Slave, jeg? Det var du som fikk respekt for meg Siden kviet jeg meg for deg Jeg ville du skulle elske meg.
Engang var du den jeg ville ha Hver ting du gjorde, hver ting du sa Alt føltes så riktig for meg Derfor kviet jeg meg for deg Jeg elsker det ikke mer Du er ikke lenger alt jeg ser Du har aldri kunnet lese mine tanker Du tror, du Tror du kjenner meg
Trylleformelen Det var du Du, som var mitt liv Du, som bygde meg Gjorde meg til hva jeg er Eller hva jeg var Du er borte nå Du reiste, du måtte Aldri vil du vite Hva du gjorde Med meg Dypt Der inne
Hva du var, hva du er...
Du, min beste venn
Du var mitt liv, mitt håp, den spesielle klem Hvis jeg trengte noen, var du der Jeg begynte å føle, med ett Følelser, kjærlighet, du var nær...
Det føltes så godt med deg ved min side De andre de stjal deg Uten deg vil jeg lide
Nå står jeg igjen, ensom, alene Du er ikke borte, det vil jeg ei mene Du er i mitt hode, du er i mitt hjerte Uten deg føler jeg intet Annet enn smerte
Jeg elsker deg Du vil aldri få vite Ei heller det Du er den ende jeg kan lite...
Lille fuglen min
Du hadde sirklet over meg lenge Gud, hvor godt det var, da du landet Hos meg Hvor godt det var, da du tok meg I din favn Jeg elsket deg, fuglen min Men nå har du fløyet Du rømte på et vis Men kom tilbake Ville jeg elske deg like mye, ville du vite Hvis du elsker noe Sett det fri
Du Jeg har aldri elsket Aldri elsket noen så høyt som deg Aldri elsket så høyt Før disse ord Kom over mine lepper Til deg, du Jeg elsker deg Jeg vil aldri si dem igjen
Håpet Håpet rant bort Rant bort med mine tårer Et håp og en kjærlighet så sterk At jeg likevel vil fortsette Fortsette å leve For en grunn Du Jeg håper
Et smil, et farvel Du var et smil Du ble en venn Jeg ble glad i deg Og du smilte igjen
Vennskapet vokste Vokste til noe stort Vokste til kjærlighet Det skjedde så altfor fort
Vi opplevde mye Vi smilte, vi lo Vi trøstet hverandre Som om vi forsto
Hvorfor? lille venn Sa jeg disse tre ord Jeg elsker deg mer enn Noe annet på jord
Du trakk deg tilbake Et vennskap er forbi Var det et vennskap? Hengivelse, slaveri
Igjen ble vi venner Men det var ikke ekte Jeg elsket deg fortsatt Det vil jeg ei nekte
En kald januarkveld Fikk jeg denne beskjed Fuglen var fløyet Det som var fulgte med
Du kan skrive til forfatteren på denne adressen: Ruth Elin Tuven
