Periode: Britisk empirisme
Fødeby: Edinburgh
Hva skal du kunne om Hume:
Humes empirisme.
Forstørrelsesglasset, barberkniven og den totaggete gaffelen.
Årsak-virkning.
Motiver er onde eller gode, ikke handlinger.
Utvikling og påvirkning av "den empatiske sansen".
Kort om Humes liv:
Hume begynner tidlig å interessere seg for filosofi.
Skriver i tjueårsalderen sitt hovedverk, "Treatise of Human nature".
Dette verket vekker liten eller ingen oppmerksomhet, og Hume kommer først i søkelyset da han i 1741 utgir "Essays, Moral and Political".
Får i 1752 en bibliotekarstilling i Edinburgh, og skriver verket "History of England"(1753) som han tjener svært godt på.
Hume tilbringer resten av sitt liv med å nyte sin nyvunnede berømmelse og rikdom, før han dør i 1776.
Humes filosofi
Humes empirisme.
Hume baserte sin erkjennelsesteori på Lockes og Berkeleys teorier om at menneskenes bevissthet i utgangspunktet var en "tabula rasa"(tom tavle) og at bevissthetsinnholdet/idéene stammet fra sansene.
Dette betød for Hume at menneskenes erkjennelsesevne måtte begrenses til bare å omfatte idéene og forhold mellom idéer.
Forstørrelsesglasset, barberkniven og den totaggete gaffelen.
Våre forestillinger/idéer må, ifølge Hume, kunne tilbakeføres til sanseinntrykk.
For å finne ut om våre forestillinger er virkelige og ikke et fantasifoster, mente Hume at man først måtte granske dem nøye(forstørrelsesglasset), fjerne de forestillingene som ikke kan sies å stamme fra sanseinntrykk(barberkniven) og deretter klassifisere de gjenværende som enten sikker viten om forhold mellom forestillinger eller som sannsynlig viten om sanseinntrykk(den totaggete gaffelen).
Årsak-virkning.
Hume fant hverken at begrepene "jeg", "ting" eller "årsak/virkning" var basert på noe sanseinntrykk.
Vår oppfattning av "årsak/virkning" som nødvendigheter i naturen var basert på "generalisering", mente Hume.
Solen behøvde f.eks. ikke å stå opp neste morgen bare fordi den alltid hadde gjort det, og det var heller ingen nødvendighet i at f.eks. en biljardkule skulle begynne å rulle når den ble truffet av en annen, bare fordi alle andre biljardkuler gjennom historien har gjort det.
Når så "årsak/virkning"-prinsippet ikke var en nødvendighet, behøvde ikke det å bety at ikke mennesket oppfattet det som en nødvendighet.
"Årsak/virkning" mente Hume var et naturlig menneskelig innstinkt som sammen med oppfattelsen av likhet og berøring var assosiasjonsmekansimer bevisstheten benyttet seg av for å skape en helhetlig verdensoppfatning ved å knytte sammen inntrykk til relativt stabile størrelser.
Motiver er onde eller gode, ikke handlinger.
Hume mener at mennesket styres av følelser eller drifter, og fornuften er bare en tjener for følelsene.
Når handlingene styres av følelser og ikke av fornuften, blir handlingenes moralske karakter en egenskap ved motivene som ligger til grunn og ikke en egenskap ved selve handlingen.
For å bedømme om en handling er god eller ond, må man derfor kjenne motivene til den som utfører handlingen.
Hume mener menneskene innehar en empatisk sans som setter menneskene i stand til å sette seg inn i andres følelsesliv og forstå deres motiver.
Det er denne sansen menneskene bruker for å bestemme en handlings moralske verdi.
Utvikling og påvirkning av den empatiske sansen.
Men menneskenes empatiske sans influeres av våre egne ønsker, og en dommer bør derfor være nøytral slik at dommen ikke blir influert av dommerens personlige interesser og blir partisk og urettferdig.
Vår empatiske sans blir også utsatt for påvirkning eller sosialisering, og slik tilpasses individets subjektive moral til samfunnets objektive moral.
Samfunnets moral, eller samfunnets moralske normer, er derfor mer eller mindre allmene oppfattninger av hva som er godt eller ondt og tilpasses gradvis(jmfr. evolusjonsprinsippet) slik at de best ivaretar samfunnets og individenes felles interesser.
This page hosted by
Get your own Free Home Page