JEAN MICHEL JARRE

OXYGENE 7-13

Det har vært blandet kritikk av Jarres siste album OXYGENE 7-13 i dagspressen. Slakterne har tatt for seg grovt av oksygenet, bl.a. Nordlandsposten og VG, som begge ga albumet terningkast 2. VG's anmelder kalte den "Elektronisk lobotomering". Som anmeldelse betraktet representerer nok VG's utgave noe av et lavmål mens Dagbladet på sin side hittil topper den positive kritikken med terningkast 5 og antyder at dette er en av Jarres beste albumer. Så forskjellig kan man bedømme musikk.
Nå kan man vel ikke forvente at musikkanmelderne i avisene behersker alle genrer og musikkarter. For alt det jeg vet liker VG's anmelder trøndergruppen DDE, og det er jo ikke hans skyld.

Det som slår meg personlig i forbindelse med Jarres siste Oxygene-tilførsel er at lydbildet er blitt mye tettere og fyldigere enn tidligere. Gjennom noen fete høytalere og ved hjep av en forsterker med trøkk blir dette litt av en lydopplevelse. Selv kom jeg meg nesten ikke etter Jarres forrige album, som jeg betrakter som hans absolutt svakeste til nå. Derfor var det deilig å oppleve at Jarre hadde tatt tak i stoffet på en langt annen måte ved bl.a. å presentere et vandretema gjennom deler av produksjonen som gjør den mer helhetlig: spesielt merkes dette i sporene Oxygene 7 og Oxygene 12.

Albumets sterkeste spor er etter min mening Oxygene 10. Jarre har selv valgt Oxygene 8 som singel og den har han til overmål fått produsert i et utall varianter, alt etter hvor den skal brukes.
Hvorfor han nettopp har valgt denne er tydelig nok: den egner seg godt blant techno- og ambient-freaker på deres lyssterke danse-show.
Jarre har knyttet toner og lydbilder fra Oxygene, den første offisielle platen her til lands, til nyskapningen. Lydbildet på Oxygene 9 minner mye om original-utgaven. Oxygene 13 trekker linjene til Magnetic Fields og avslutningssporet Last Rhumba. Det ser ut til at Jarre har en svakhet for latin-amerikansk dans.

This page hosted by Get your own Free Homepage

Medlem av HyperBanner Norge