Gud er av mange blitt gjort til en mann som behersker trolldomskunstene til det ypperste. Jesu fødsel er slik den blir beskrevet i Matteusevangeliet litt av en gåte. Før Josef og Maria hadde noe som helst samleie viser det seg at Maria skal ha barn med den hellige ånd. Det er vanskelig å tenke seg at en ånd skulle ha kjønnsorganer. Like vanskelig er det å tro at den åndelige kraften skulle ha startet en celledeling i Marias underliv uten bruk av mannlige spermatozoe. Jesus ville ved en gjennomført jomfrufødsel, om det var mulig, blitt et vesen uten de kromosoner som kommer fra sædcellen. Hvilket vesen, er umulig å tenke seg.

Istedet for å spekulere i jomfrufødsler og lignende, må en spørre seg om motivet bak beskrivelsen av Jesu fødsel. Hva er hensikten med å skrive det på denne måten?

Når store personligheter har levd sitt liv og satt sitt preg på omverdenen, har det vært en tendens til å omskape deres fødsel til noe helt annet enn vanlige mennesker. Dette er kjent hos mange kulturer. Det er nok den bevisste teknikken hos forfatteren av Matteus-evangeliet å gjøre ettertiden oppmerksom på Jesu egenart ved å omskape hans kjødelige fødsel på denne måten. Jesu åndelige kapasitet var og er enorm, hans syn på samfunnet og individet er så spesielt at forfatteren finner det nødvendig å utmale omstendighetene omkring fødselen. Med Jesus og Jesusimpulsen som åndelig sæd til den menneskelige og guddommelige hjerne, er noe nytt kommet inn i verden. I og med dette nye er vårt ansvar så stort. Vi kan ikke lenger si at vi ikke ante eller visste eller trodde.

Dramatiseringen av Jesu fødsel fortsetter. Denne enestående personlighet skal fremheves så tydelig og godt det lar seg gjøre ved hjelp av fantasien og ORDET - Det nye våpen menneskene er blitt i besittelse av. Vismennene og stjernen er satt inn i den dramatiske teksten på samme bakgrunn som jomfrufødselen. Med alt gullet skulle en tro at den vesle familien kunne bli rik og trygg for fremtiden, noe de altså ikke ble. Gud blir igjen tegnet som en trollmann, og det har skapt farlige tanker og ideer hos menneskene for ettertiden. Dette hadde nok ikke forfatteren av Matteusevangeliet forutsett.

Den som blir født som jødenes konge, må nødvendigvis bli forfulgt av landets øverste myndigheter. Den vesle familien flykter fra landet. Det er hasardiøst av en familiefar å ta sin unge kone og spedbarn med seg på en vanskelig vandring gjennom en sviende og brennhet ørken. Forfatteren nevner ingen detaljer fra denne vandringen. Kong Herodes dør, og familien vender tilbake til Israels land etter at Gud varslet Josef i en drøm. Familien ender i Nasaret for å oppfylle profetenes ord om at Jesus skulle bli kalt nasareer. Forfatteren kjente de gamle kildene godt og kunne benytte dem med stor effekt i sin dramatiske innledning til Jesu virke i moden alder. For hovedsaken i evangeliene er JESU LÆRE og ingenting annet. Det er ved hjelp av de dramatiske effektene at forfatterne av evangeliene vil fremheve Jesu geniale samfunnslære. De hadde ikke forutsett at menneskene siden ble mer opptatt av Jesu liv enn av hans lære, som for dem var hovedsaken. Det virker som om de har overdramatisert en del. 

Johannes trer inn på scenen som en klarsynt og vred mann. Han er tilhenger av askesen og lever av vill honning og gresshopper. Klærne er av kamelhår med et lærbelte om livet. Med stor kraft uttaler han at "øksen" ligger alt ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

En skal merke seg at Johannes døpte med vann. Jesus skulle døpe med ånd og ild. Dette sier noe om dynamikken i Jesu lære. Kirkens tro på vannets hellige kraft synes noe vaklevoren etter dette.

Johannes uttaler at han ikke engang er verdig til å bære Jesu sko. Der tar Johannes noe hardt i. Jesus viser seg selv senere å være sp verdig at han vasker disiplenes føtter for å vise dem det nye livsprinsippet som samfunnet skal være fundert på: TJENERPRINSIPPET. 

Jesus lot seg døpe av ham som ikke mente seg verdig til å bære hans sko. Som moden mann ble han dukket i en elv "for å oppfylle all rettferdighet" som det skrevet står. Barnedåpen som oppfinnelse synes noe underlig etter dette.

Etter dåpen hørtes Guds røst fra himmelen, forteller forfatteren av dette evangeliet. Jesus sa selv på et senere tidspunkt at ingen hadde noensinne sett Gud eller hørt hans røst. Dette bør da få noen og enhver til å tenke sitt. 

Kapittel 4, 1-12 er meget viktig. Det beskriver risikoen ved å leve i et samfunn. Fristeren mente Jesus kunne lage brød av steinene på marken hvis han var Guds sønn. Jesus hevdet bestemt etter førti dager og førti netter i ørkene, i intenst kamp med seg selv, at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som går ut fra Guds munn. De åndelige verdier, den åndelige føde for hjernen, er like viktig for å opprettholde livet som mat.

I dag mener menneskene at steiner gir brød. Troen på pengenes makt er så sterk at man mener mynten yngler i bankene slik poteten yngler i fruktbar jord. Ja, uten penger kan man ikke leve, hevdes det.

Den andre fristelsen var at han skulle kaste seg utfor tempelmuren for å se om Gud berget livet hans Fristeren kjente de gamle skrifter godt og mente at var han, Jesus, Guds sønn, så ville englene bære ham på hendene. Av dette kan en se at både den negative fristerkraft og den positive, kontrollerte skaperkraft var inne i Jesus og kjempet en avgjørende klamp for herredømmet. Klart Jesus en tid tvilte på seg selv og kanskje ville slippe unna, gi opp kampen mot urettferdigheten i sitt samfunn. Arv og miljømessig påvirkining spiller en stor rolle for hvilken av kreftene som skal seire til sist.

Jesus svarte at ingen skulle friste Gud. Av dette kan en se at Gud ingen trollmann er. Hadde han vært det, ville det ha vært den letteste sak av verden å hoppe utfor tempelmuren. Straks ville jo Gud ha tryllet frem en håndfull engler med armene klare til å berge Jesus. Men Jesus forsto at setter man seg utfor naturlovene, risikerer man å bli drept, i beste fall invalid på livstid. Dette burde menneskene av i dag forlengst ha innsett.

Jesus blir stilt på nok en prøve: "Alt dette vil jeg gi det dersom du faller ned og tilber meg!" sa fristeren i ham, Djevelen, Satan, den onde, viste Jesus alle verdens riker og deres herlighet.

Men Jesus lot seg ikke lure til å vinne berømmelse, få et navn på stjernehimmelen, bli rik på materielle goder, en Mammontilbeder. Dermed ber han Satan om å pelle seg vekk. Den gnagende tvilen på seg selv er med ett borte. Hans livsplan er klar. Djevelen gikk fra ham.

Man skal ikke tilbe noe annet enn sannhetens ånd, de rettmessige livs- og naturlover og dermed komme ut av ens egen begrensning. Alt liv er dynamisk og lovmessig. Opptakten til å forklare menneskene livslovmessigheten er begynt.

Så tar Jesus til med å forklare menneskene det nye åndsstyrte rike, Gudsriket på jord, det logokratiske samfunn: "Vend om, himmelriket er kommet nær!"

Med Jesu lære kom Guds rike nær. Vi får forklart og vist hva mennesket egentlig er: naturens guddommeligste skapning, men på samme tid den farligste og mest ødeleggende hvis skaperkreften kommer på avveie.

Skaperkraften som ble styrt av en kontrollert fantasi kalte han "Gud i oss". Men ennå manglet menneskene så mye bevissthet om seg selv og samfunnslivet at skaperkraften ofte ble ledet av den ukontrollerte fantasi, og endte som en "Djevel i oss", negasjonen til Gud. Til alle tider hadde menneskene utadprojisert sine indre krefter og overført dem til guder i forskjellige former. Gud ble plassert i himmelen hos de monoteistiske folkeslag. Med Jesus kom Gud ned fra denne plassen i det blå og ble igjen tilbakeført til det "stoff" han kom fra: "det stoff" den menneskelige hjerne representerer. Himmelriket var kommet nær. Til tross for dette tilber vi idag fremdeles ytre gudskrefter. Man ser ingen guddommelighet i mennesket. Det er født ondt, hevdes det. Man har laget en livsfjern lære av Jesus livskraftige ord og kastet menneskene i skitten.

Guds rike er blitt så fjernt, så fjernt, trass i at Jesus hele tiden arbeidet for å overbevise menneskene om det motsatte.

Jesu personlighet og intelektuelle kraft fikk en del menn til å slutte seg til ham. Jesus hadde nok lenge studert disse mennene han valgte ut. Interessen for åndelige sysler måtte ha vært til stede hos dem. Jesus mente det var så mye av Gud i dem, at det var verdt å bygge videre på. Den nye livsoppfaven var å bli menneskefiskere. At Jesus valgte menn, skyldes vel av kvinnene ikke var så fri at de kunne bryte av på tvert og følge ham. Det har jo lenge vært menns privilegium. 

Med stor kraft og overbevisning tok Jesus til med å lære folk om Gudsriket og dette nye samfunns krefter. Han klarte også å helbrede mennesker ved hjelp av sin sterke psykiske kraft. Han helbredet både besatte, månesyke og lamme, heter det. Slike sykdommer er ofte psykisk betinget. Heller ikke Jesus var noen trollmann eller tryllekunstner. Han benyttet seg av de krefter han var i besittelse av som bevisst menneske, og for folk måtte det jo virke som trolldom at han helbredet bare ved å snakke med pasientene eller ta på dem. Han sa jo alltid at troen helbredet dem eller frelste dem. Nå var han ikke alene som helbreder på denne tiden. Det var mange med Gudskrefter i seg som helbredet psykisk syke. Heller ikke Jesus kunne få en fot til å vokse som var avkuttet. Han bygget på de latente krefter som var i mennesket han skulle helbrede. Han visste nemlig hva som bodde i dem. 

Så tar Jesus til med å lære folket med stor kraft. Den genetiske Jesus vil forandre menneskenes mentalitet. Ved lesning av Bergprekenen kan en undersøke om det er rett det kirken og sektene hevder at Jesu livskunst og livsorientering ikke hadde noe med samlivsforholdene her på jorden å gjøre. At religionen er en privatsak, at Kristi lære ikke angår politikk, økonomi, samfunnsliv, filosofi, kunst, vitenskap o.s.v.

Talen ble holdt på et høyt berg. Kanskje for "høyt" og utilgjengelig for autoritetene?

"De enkle og enfoldige mennesker er ofte de lykkeligste for de står Guds rike og den skjønne virkelighet som reget meget nærmere enn de lærde og kunnskapsrike og oppustede. Lykkelig er de som er bedrøvet fordi de ikke kan finne seg selv til rette i en verden som den er inntil idag. De skal finne sin trøst. Fremtiden tilhører dem som mishandles, mistrives og lider urett. Mest lykkelig er de fredsommelige, for det er de som skal arve hele jorden og få oppleve livsgleden og verdensfreden, mens de andre ubevisst søker døden og de dødes rike fordi de ikke ser sin egen misforståelse av livet på jorden. Lykkelige er de mennesker som hungrer og tørster etter rettferdighet for deres livsdrifter og lengsler er det som skaper de stadige bevegelser og den evige vekst og livsforlengelse. Ve de mette, tilfredse og likegyldige. Lykkelig er de barmhjertige og milde og hengivne, for de sår barmhjertighet og de skal høste hva de sår. Lykkelige er de som har rene og ubesmittede tanker, for de skal oppdage Gud og bli fortrolige med Gud og bli Guds omgangsvenner.

Lykkelig er du hvis du kjemper og lider for rettferdighetens sak, for du bærer allerede Gudsriket = fremtidens rike, inne i din sjel, mens de som beflitter seg på urettferdighet og likegyldighet aldri finner fred i sin sjel og aldri finner hvile.

Vær ikke tungsindig og tap ikke motet fordi om det banale menneske som er flertall, spotter deg og bekjemper deg, baktaler deg, misforstår og mistenkeliggjør deg når du bekjenner deg til min lære. Gled deg og la det være deg en stor oppmuntring å tenke på at du har samme skjebne som alle profeter og vismenn i historien. Du er kommet i godt selskap. La dem bare dårskapens tilhengere plasere seg selv, la dem bare grave sin egen grav, slik at deres dårskap kan dø med dem."

Jesus lærer oss viktigheten av å benytte saltet når vi er "jordens salt". Uten salt vil alt råtne og duger ikke til annet enn å trampes ned og bli til gjødsel. Vi er også "verdens lys" og lyset må få stråle fritt, ikke plasseres under en skjeppe for alle kroker skal bli lyse. Vi skal ikke unngå å søke kunnskap om alle ting og opplyse menneskene. Jo mørkere det er, jo kraftigere skal vårt lys skinne.

Handling og adferd skal vise at vi har virkeligheten og sannheten på vår side.

Jesus ville ikke berøve folket deres morallære, religion, etikk og sosiale lengsler, han ville berike folket så at alt som de hadde lengtet etter endelig skulle gå i oppfyllelse.

Synd i ånd er verre enn synd i kjød. En uriktig mentalitet er en fare for hele samfunnslivet. Å miste sin neste fører til et skakkjørt samfunn. Prinsippet er tjenestevillighet mot din bror, tålmodighet og føyelighet. Det motsatte skaper "egeninteresser" og "klassekamp", Med dette tapes interessefellesskapet og helhetsfølelsen.

Din fantasi er det eneste risikable ved ditt og alle menneskers liv. Allerede dine tanker kan være ødeleggende for din familie og din slekt.

Å sverge er forkastelig. Sverger man er det som å si om seg selv at man lyver for hverandre hver dag, men bare taler sannhet når myndighetene forlanger det. Det riktige prinsipp er alltid å snakke sant.

Jesus avløser det gamle prinsipp med hevn og gjengjeldelse med det nye prinsipp om kjærlighet og tilgivelse overfor de som gjør vondt mot en, sine fiender. Den voldelige kampmetode skal avløses av den mentale. Jesus sier vi skal være fullkomne, for vi har en himmelsk far som er fullkommen. Kirken tolker dette slik: Vi skal bli fullkomne en gang etter Dommens dag. Derfor kommer altså moralbudene. Kirken tenker på lievet etter døden. Jesus mener vi skal være fullkomne her og nå.

Vi skal ikke utføre våre handlinger slik at andre skal se hvilke gode og flinke mennesker vi er. De gode gjerninger skal ikke være en kamuflasje for vår synd.

Når du ber, be da ikke i forsamlinger slik at andre skal se hvor gudfryktig du er. Du skal be i stillhet og alene slik at Gud som bor i ditt innerste og ubevisste kan komme til orde, så du selv blir klar over hva du egentlig ønsker og ber om. Det du oppnår utad, er alltid manifestasjoner eller speilbilder av ditt eget indre.

Vår bønn skal være slik: Fader vår, du som er i himmelen... o.s.v. Jesus ber oss spesielt om å be denne bønn som er så velkjent i store deler av verden.

Skattene du samler skal du gjemme i ditt indre. For det er snakk om åndsevner av evig verdi og ikke gods og gull. Ytre verdier kan du ikke ta med deg i graven.

Øyet er legemets lampe, hevder Jesus. Det kommer altså an på hvilke øyne som ser og hvordan de ser. Hvis lyset i dag er mørke, hvor stort blir da ikke mørket! Hvis det du mener er lys i deg, kunnskap og viten, ikke er sann opplysning, men løgn om livet og egentlig mørke, hvor stort blir da ikke mørket og uvitenheten og løgnen!

Vi skal ikke være dobbeltmennesker eller dualister. Vi kan ikke tjene både Gud og Mammon på samme tid. Vi vil enten elske den ene og hate den andre. Dette burde være helt bevisstgjort idag, 2000 år etter drapet på Kristus. Hvilken herre tjener vi? Sannhetens ånd eller løgnen og villfarelsens ånd, det fiktive vanvidd som kalles Mammon?

I naturens økonomi og husholdning går ingenting til spille. Det blir sørget for alle bare vi tør tro på livets orden og balanse og lære å måle med riktige mål.

Hvorfor sår og høster ikke fuglene? En skulle tro de døde ut og forsvant fra jorden av den grunn. Men det gjør de ikke. Når vinteren er over, lever de og fyller naturen med skjønnhet og sang. Men menneskene som både har forstand og bevissthet, de klarer ikke å skaffe mat til seg selv. Menneskene må drømme seg bort i leken med verdisymbolene. Den fiktive pengeverdi er viktigere enn mat.

Vi som er glade i mat og drikke asfalterer jorden og kaller det "gode" tider når prisene og leveomkostningene stiger. Vi prutter på prisen når vi vil kjøpe noe, men legger selv på prisen når vi skal selge og tror for fullt alvor at vi blir rike av det.

Døm ikke for at dere ikke selv skal bli dømt, sier Jesus. Dømmer du andre, dømmer du ubevisst deg selv. Ser du smått og karrig og smålig på alt og alle, er du ufrivillig med på å skape en tilstand som er både karrig og smålig. Det du sår, må du også høste.

Vi burde tenke på splinten og bjelken når vi reiser ut i verden for å omvende mennesker. Kanskje vi med vår kristendom gjør dem til noe verre enn de før var? Dette er ord mange mennesker burde tatt til seg.

Kast ikke perler for svin. Ødsle ikke med sannhetens gullkorn på dem som tråkker på dem og kanskjer river deg i stykker etterpå. De som er opptatt med dårlig vin og åndelig grisemat, pleier ikke å synes om god vin og renslig mat.

Gjør som Salomo, kjærlighetsbarnet, og be om mer visdom. Stopp aldri og innbill deg at du vet nok. Skapelsen tar aldri slutt. Den krever stadig mer lys.

Mennesket er ondt, hevdes det. Jesus sier: "Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal ikke den far dere har i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det!" Av dette må en skjønne at onde mennesker må gi onde gaver. Hvordan kan onde mennesker gi gode gaver? Det må være noe i menneskets mentalitet som gjør at det virker ondt og mener om andre at de er onde. Mennesket er født med evnen til både godt og ondt i seg. Kristus-impulsen skal gjøre mennesket så bevisst og kontrollert at det forlater det onde, som jo representerer ubevisstheten.

Så legger Jesus frem den gyldne regel for alt samliv: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem; for slik er loven og profetene." B.D. Brochmann sier det slik: "Gjensidighetens lovmessighet beror på dette at du ikke er alene, men er en levende celle i en stor og mektig selvvirksom organisme."

Det motsatte prinsipp er å være medlem av en organisasjon, som langt fra er noe dynamisk og organisk. Du "delegerer" som medlem din egen frihet og ditt ansvar til de "delegerte" som sørger for dine oppdiktede særinteresser og som "ivaretar dine interesser". Denne brede vei går de fleste, og samfunnet ender som en stor splitelse. Ved det store veikrysset er det få som velger den trange og smale vei mot sannhet og sann erkjennelse.

Jesus ber oss være på vakt når de falske profeter med sitt fromme vesen kommer inn på scenen. Men fruktene av disse skal avsløre dem. Er deres veiledning riktig, må samfunnstreet bære god frukt. Er læren bare fromme og tomme fakter, vil det snart vise seg m.h.t. forholdene mennesker imellom.

Og folk undret seg over Jesus etter denne talen han hadde holdt på det høye berg. Forfatteren av denne overleveringen forteller at årsaken til denne undringen var at Jesus lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde.

Brochmann sier i "Kunsten å lese Bibelen": "Det var ikke en ny religionsstifter verden fikk i Kristus. En ny religionsstifter hadde ikke vært en sann frelser for verden. Religionsstiftere hadde vi da nok av fra før! Men verden trengte en mental frelser som fant den rette mentale metode for at verden kunne vokse ut over alle lærde menns religiøse natur og religiøse drømmeliv og svermeri. Gud er ikke så religiøst interessert som menneskene tenker seg."

Bergprekenen, sannheten om livet som veien til frelse "her på jorden", har lærde og ulærde menn ustanselig omdiktet til en sukkersøt og sirupslignende livsfilosofi. Denne dybdepsykologiske lære banaliserer verdens autoriteter ved hjelp av klokkeklang og fistelstemmer - i templer og kirker hvor stemningen piskes opp med orgelbrus og hallelujarop. At dette fantastiske skuespill har pågått i snart 2000 år, forteller litt om hvilken søvnig og uvillig mentalitet menneskene har. 

Referenten av Matteus-evangeliet synes ikke som noen sterk systematiker. Jesus gikk ned fra fjellet fulgt av skarer av folk. En spedalsk kaster seg ned og ber ham gjøre ham ren. Dette gjør da Jesus og sier så: "Du må ikke fortelle dette til noen." Hvorfor kunne den store skare av folk ha unngått å se dette?

Gang på gang viser Jesus hva den guddommelige kraft inne i mennesket selv kan utrette. 

En av disiplene sier til Jesus at han måtte hjem for å gravlegge sin far. Jesus svarer: "Følg meg, la de døde gravlegge sine døde!"

Alle tilvante ordninger og tradisjoner gir nå Jesus et nytt innhold. Vi skulle tenke på dette spørsmålet og svaret når vi i vår misforståtte nestekjærlighet rent syklig tar oss av vår døde neste.I levende live levde han kanskje et grått og trist liv, manglet så sårt den nestekjærligheten han etter døden ble overstrømmet med.

Etter død og grav er det altså intet liv. La de døde gravlegge sine døde. Gud er de levendes Gud, ikke de dødes. 

Heller ikke i denne skildringen er det snakk om noen trolldom og tryllekunst. Den storm det er snakk om er nok selve folkestormen, den sterke reaksjonen fra folk mot hans lære. Hans psykiske kraft og talekunst klarte å berolige dem, i allefall for en tid.

Sannheten om Jesus skulle komme fra to besatte i en gravhule. De ropte mot Jesus da han kom: "Hva er det du vil oss, du Guds sønn? Er du kommet for å pine oss før tiden?" Disse ord sies av den onde ånd i disse besatte. Den onde makt gjenkjenner den gode makt. Altså må det være av samme slag. Det ondes problem er egentlig ikke noe problem. Vi fikk muligheten til å ete av kunnskapens tre til godt og ondt. Vi får velge veien vi vil gå, vi må altså vurdere hva som er livstjenelig og livsødeleggende. Jesus sendte så de onde ånder inn i en flokk griser. Når en så vet at i Bibelen blir grisen og svinet brukt som symbol på det som boler og roter i skitt og støv, kan en gjøre seg visse refleksjoner om hva og hvem disse grisene i denne korte fortellingen kan være.

Helt til slutt fortelles det at folk reagerte sterkt mot denne hendelsen og ba Jesus dra fra bygdene deres. Her har vi igjen denne folkestormen som ulmer og av og til slår ut i ville flammer. 

Det blir her fortalt om betydningen av tro. Din tro har mye å si om du skal bli frisk. Den lamme tok sin seng og gikk. En dramatisk demonstrasjon av menneskets psykiske krefter når de er under full og bevisst kontroll. Mennesket er ikke for ingenting skapelsens krone, eller riktigere: materiale som på samme tid bearbeides og bearbeider. 

Dette avsnittet forteller om hvilke mennesker som trenger hjelp, som er vår neste og som vi skal elske som oss selv. "Det er ikke de friske som trenger læge, men de som har det vondt". Jesus mener her med ‹friske" de som tror og mener om seg selv at de er det. Derfor finner en alltid Jesus blant de mennesker som lider ondt. Ja, Jesus er faktisk de mennesker som lider ondt. 

Johannes' disipler undret seg over at Jesu disipler ikke fastet. Jesus sier at ingen skal sørge når brudgommen er hos dem. Når han er tatt fra dem, da skal de faste. Allerede her har Jesus visjoner om sin skjebne. Den stormen han har møtt hittil forteller ham om det.

En meget god allegoró om å lappe gamle klesplagg med nytt, ukrympet tøy, avslutter Jesu svar til Johannes' disipler. Det nye tøyet vil rive med seg et stykke av det gamle og derved lage hullet større. Dette er et godt bilde på vårt samfunnssystem og det lappverk de setter i sving for å holde det sammen en stakket stund til. Systemet er som klær på en voksende gutt. Man lapper ikke sammen klærne hans og forlenger dem og utvider dem, man lager eller kjøper helt nye klær. Slik er det også med utviklingen av et samfunn. Det forutsetter et nytt system. 

Jesus vekker en pike opp fra de døde. Det er nok her tale om en åndelig død, det har man jo utallige eksempler på. Ved hjelp av psykisk kraft og en klar og overbevisende tale, klarte nok Jesus med letthet å få piken tilbake til virkeligheten igjen. Hun var død for denne verden, åndelig sett.

Alle disse fortellingene om helbredelse sier uendelige mye om hvordan mennesker skal være i et friskt samfunn. Den gyldne regel om at det du vil andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem, er en universell lov. Hele tiden viser Jesus oss tjenerprinsippet. Han er et forbilde for oss gjennom hele evangeliet i så måte. Denne prosess kulminerer med Jesu fotvasking av sine disipler. Det er en overbevisende demonstrasjon om at Jesu lære er noe som skal gjelde for livet på jorden, her og nå, ikke bare for deg og meg personlig, men for hele det kollektive, levende samfunn. 

Igjen kommer denne mentalhygieniske metode fra Jesu side. Jesus talte mye om menneskene som så, men likevel ikke så, og hørte, men likevel ikke hørte. Noen klarte han å få åpne øynene på slik at de så sannheten om seg selv og livet. De forsto det budskap og de tanker Jesus kom med. Den stumme som var besatt av onde ånder, klarte han å få i tale. Det var neppe noe i veien med selve taleorganene. Jesus kunne ikke trylle frem stemmebånd av ingenting eller få en tunge til å vokse som var borte. Ved hjelp av samtale, terapi, psykiske metoder, kan man klare å helbrede slike mennesker.

Fariseerne sa det var høvdingen over de onde ånder som hjalp Jesus med å drive åndene ut. Dette er jo en selvmotsigelse, Skulle den onde stå i strid med seg selv? Det var nok de latente gudskrefter i den stumme som ble vekket. 

Jesus syntes synd i menneskene. Han så dem som en saueflokk uten gjeter. Jesus ba disiplene om å be og arbeide for at flere skulle bli bevisste. Den "gjeteren" menneskene manglet i seg selv skulle bli bevisstgjort gjennom Jesus og hans disiplers arbeide. Det er altså ingen utenforstående makt som skal styre og lede oss, men en innvendig: den kontrollerte, 100% bevisste, skapende fantasi, som Jesus kalte "Gud" i oss."

I begynnelsen av kapitelet ser det nesten ut som om Jesus der plutselig kalte disiplene til seg og ga dem makt til å drive ut onde ånder og lege all sykdom og alle plager. Disiplene hadde jo blitt valgt etter langs tids studium fra Jesu side. Det var så mye av Gudsinspirasjonen i dem at det var verdt å satse på. Og innsikten hos disse tolv var vel grader av innsikt. Menneskene er forskjellige og fatter forskjellig. De hadde neppe alle kommet like langt i utvikling i tiden sammen med Jesus. Det kan man bare se i forbindelse med Judas. Jesus var jo også senere litt oppgitt over oppfatningsevnen hos sine disipler. 

Jesus forbereder disiplene på hva som kan møte dem på deres vandring. Han ber dem være kloke som ormer og troskyldige som duer. De vil risikere straff og forfølgelser. Igjen får vi vite hvor Guds ånd er å finne.

"Det jeg sier dere i mørket, skal tale i lyset, og det jeg hvisker dere i øret, skal dere rope ut fra takene", sier Jesus til dem. Jesus sa at han og Faderen, Gud, var ett. Derfor sier han "jeg" skal tale til dere i mørket. Det er Gud i dem som gjennom drømmen om natten eller som en indre stemme (som noen mener kommer utenfra!) sier dem livssannhetene. Når dette "jeg" har sagt sitt, og det modnes i oss, vil det komme på nytt i oss som en tanke om natten. Tiden er da moden til å rope det ut og tale åpenlyst for folk.

Jesus ber dem om ikke å være redde for dem som dreper legemet. De klarer ikke å drepe sjelen, selve tankene og ideene fra dette menneskelegemet. En ide kan ikke stenes og korsfestes. Men han ber dem være redde for dem som kan ødelegge både sjel og legeme. Den fariseiske tankegang, deres surdeig, den skal de se opp for.

Ordene om at Jesus ikke kom med fred, men med sverd, er faktisk blitt brukt som et forsvar for voldelig maktbruk. Jesus måtte benytte lignelser og bilder for å få disiplene, i første rekke, og andre mennesker, til å forstå hans lære. Det nye han kom med hadde ikke sitt eget språk slik helt plutselig. Jesus måtte bruke bilder menneskene i dette miljøet var kjent med på forhånd. Det er jo selvmotsigende at Jesus på en side ber oss om å elske våre fiender og på en annen ber oss om å bruke sverd mot dem. Som mye annet av det Jesus sa, er man nødt til å tolke. Sverdet er et symbol på den mentale strid som skal føres på helt andre slagmarker enn det de militære maktmidler blir benyttet på. Livet er en stadig bevegelse og utvikling, dermed må det bli strid mellom far og sønn. Det går på det med hvilke verdier faren står for og det sønnen står for.

Det synes som om dette avsnitt i Matteus-evangeliet er tatt ut av en annen sammenheng. Hvordan kunne det ha seg at Johannes ikke kjente Jesus, når han helt fra han døpte Jesus visste hvem han var?Det kan leses i sin helhet i kapittel 3.

Dette er et interessant avsnitt. Det handler om vår måte å se og dømme på. Jesus forteller om Johannes følgende: "For Johannes kom, han hverken spiste eller drakk, og så heter det:Han må være besatt!Menneskesønnen kom, han både spiser og drikker, og så heter det:For en storeter og vindrikker!Han er venn med tollere og syndere!Men visdommen har rett, det viser dens gjerninger".

Dette burde være obligatorisk lesning for mennesker flest. Jesus synes ikke å være en slik kost- og vinforakter som vi tror.

Dette er et meget viktig avsnitt. Jesus og disiplene brøt det tradisjonelle sabbatsbudet om ikke å arbeide. Fariseerne var straks på pletten med syrlige kommentarer. Jesus svarte:Mennesket er herre over sabbaten. Sabbaten er altså blitt til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens. Derfor er også Menneskesønnen herre over sabbaten. Menneskesønnen Jesus sikter til er ikke bare ham selv, men hele menneskeheten.

Jesu lære skulle være klar og entydig her. Den var iallefall så entydig for fariseerne at de bestemte seg for å rydde ham av veien.

Fariseerne mener fortsatt at Jesus benytter Belzebub for å drive ut de onde ånder. Hvis Satan skulle drive ut Satan, da er hans rike i strid med seg selv, hevder Jesus. Hvis det så er med Guds ånd jeg driver ut åndene, fortsetter Jesus, da er jo Guds rike kommet til dere!Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler, han sprer".

Med denne siste setningen utelukker Jesus dualismen. Her er det ikke plass til kompromisser. Prinsippet er: enten kald eller varm.

Et dårlig tre skal kjennes på fruktene. På fruktene skal også det dårlige samfunnstre avsløres. Ja, også de falske profeter skal bli avslørt inntil nakenhet når deres frukter er spredt og får gjort sin virkning. Kaos er resultatet.

Her kommer også Jesus inn på menneskets tosidige sjanse i livet:som materialet til både godt og ondt er det miljø og arvelig belastning som vil avgjøre hvilke av de to krefter som vil seire.

En ond slekt

Fariseerne og de skriftlærde ber om tegn. Jesus hevder det er en ond og vantro slekt som krever tegn. Av det Jesus tidligere har hevdet mener han ikke at menneskene er bevisst og født onde. Ondskapen skyldes feilvurdering og manglende helhetssyn. Stadig vekk bommer menneskene på de mål de har satt seg om et godt samfunn for alle. Dette er det som kalles hamartia i grunnteksten og som på norsk feilaktig er oversatt med synd. Dette hevder både dansken Gernhammer og nordmannen Brochmann helt uavhengige av hverandre.

Den tradisjonelle familieoppfatning bryter Jesus i dette avsnittet. Når moren og brødrene vil treffe ham, avviser han dem faktisk. Disiplene anser han som sin sanne familie. Den kjødelige familie kommer i annen rekke. Dette kan man jevnføre med f.eks. 4. bud og det å hedre sin far og sin mor.

Her kommer Jesus med en rekke lignelser. Forfatteren har her klart sagt fra at det er det. Mye av det Jesus tidligere har fortalt, må vel også kunne regnes som lignelser. Vi har Jesu egne ord om dette da han sier at han ikke talte til sine disipler og folket uten i lignelser. Forfatteren har øyensynlig ikke forstått at Jesus nødvendigvis måtte fortelle alt i det nye budskap i form av bilder og lignelser. Uten denne teknikk, kunne han ikke nå inn til dem.

Jesu forklaringer til Såmannen og Ugresset tør være kjent. Et interessant moment er likevel verdt å nevne. I lignelsen om Ugresset i hveten, forklarer Jesus det slik at det rene kornet hører riket til og ugresset er det som hører det onde til. Av dette skulle da Gud ha sådd hveten og Satan ugresset. Nå er det å bemerke at åkeren, som egentlig er verden, som helhet er skapt av Gud. Gud har også skapt ugresset. Ugresset er nemlig den nødvendige hindring i livet som skal til for å foredle hveten. Det onde, som også er av Gud, er her for å foredle oss, bane oss inn på riktig vei i livet. Foredlingen skulle være i gode hender i og med Jesus-impulsen. For 2000 år siden var vi unnskyldt. Idag er vi det ikke.

Det åndsstyrte rike begynner i det små, som sennepsfrøet, men ender i et stort, grenrikt tre, det sunne samfunn. Stammen er altmuligmannen fra lang tid tilbake, grenene blir spesialiseringsfenomenene i de senere hundreår.

Himmelriket ligner også en surdeig som gjennomsyrer alt. Utviklingen mot det sunne samfunn skjer ikke med brask og bram og salutt og kanontorden. Det skjer lydløst og i det skjulte.

Denne utvikling fra det enkle til det sammensatte følger alt liv på denne jorden.

Dette er et klassisk faktum. Ingen blir profet i sitt hjemland. Han, en tømmermann, kunne da ikke vite slikt?De kjente jo alle sammen Maria og Josef. Det er verdt å merke seg at pga. vantroen gjorde Jesus ikke mange "undergjerninger" der.

Mettingen av de fem tusen må ikke banaliseres til trylleri og fiks-fakserier. Det kan på ingen som helst måte være snakk om en bokstavelig hendelse. Jesus hevder selv at det er han som er livets brød. Å bli mettet med informasjon skulle vi som lever idag være kjent med. Det budskap Jesus kom med til disse menneskene gjorde dem åndelig mette. Jesus forklarer det hele meget godt i kapittel 16, 5-13. Det er ingen tvil om at vi har en tendens til å banalisere det Jesus sto for.

Jesus ber oss hele tiden om ikke å bryte livets lover. Heller ikke han kunne bryte dem. Jesus som visste hva som bodde i menneskene, kjente til fulle til symbolene menneskene brukte og forsto dem. Han kunne gå på dette hav av symboler uten å falle igjennom. Det kunne derimot ikke Peter (som siden skulle bli den klippe Kirken ble grunnlagt på!) "Hvor lite tro du har!" roper Jesus til Peter da han faller i vannet. I dag er symbolenes betydning like misforstått som på Jesu tid. Vi faller i vannet stadig vekk. Begrepsforvirringen er stor og man snakker stadig vekk forbi hverandre.

Jesus ble kritisert fordi disiplene ikke vasket hendene før et måltid som skikken var. Dette er den typiske fariseiske mentalitet. Jesus svarte dem at de selv hadde gjort Guds bud til ingenting med forskrifter fra de gamle. Dette sier noe om den opposisjonsstilling Jesus var i hele tiden. Jesus sa rett ut at de æret Gud med leppene, men hjertet var langt borte fra ham. Et populært uttrykk for dette er "munnkristne". Jesus påpeker at det ikke er det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent, men det som går ut av den. Det er her rett og slett tale om en slags åndelig avføring.

Fariseerne og de skriftlærde får vite at når en blind leier en blind, bærer det i grøften med dem begge. Når innsikten mangler hos dem som veileder og styrer, går det galt med hele samfunnet. Harde ord til den tids "forståsegpåere".

Jesus ble virkelig skuffet over at Peter ba han forklare denne lignelsen. "Har dere ennå så liten forstand, dere også?" utbryter han. Han må gi dem inn med teskje.

Her fortelles det igjen om det åndelige metningspunkt hos menneskene.

Fariseerne og saddukkeerne vil sette Jesus på prøve. De ber han om å gi dem noen tegn. Han forteller dem i stedet hvor banale de er i sin innstilling. De kan tyde naturens tegn om storm og godvær, men tidens tegn kan de i det hele tatt ikke oppdage og tyde. De fruktene som er kommet av deres innstilling og lære ser de ikke.

Jesus gjør disiplene oppmerksomme på den åndelige surdeig fra fariseerne og saddukkeerne. Deres lære kan arbeide i menneskesinnene på samme måte som hans egen. Nå først forsto de historien om de fem tusen menneskene og siden de fire tusen, som ble mettet av Jesu brød.

På spørsmål fra Jesus om hvem folket sier Menneskesønnen er, svarer Peter:"Du er Messias, den levende Guds sønn!"

Jesus ser at Peter er modnet i bevissthet. Peter skiller seg ut fra disippelflokken som den som fatter noe av Jesu lære. Han blir Klippen.

Jesus snakker her om den levende kirke, nemlig menneskene. Dette skulle man ha tenkt på når man bygger kirkebyggverk for millioner av kroner og lar menneskesønnen forkomme av sult og frost og hete verden over. Når man attpåtil forkynner en falsk kristendom innenfor kirkebyggverkets mange vegger, blir tragedien fullkommen.

Jesus har hele tiden innsett at hans lære og opposisjon vil føre til tilfangetagelse og henrettelse som kriminell. Peter irettesetter Jesus når han snakker fritt ut om dette. "Bort fra meg, Satan!" utbryter han til Peter. Jesus vil løpe linen helt ut. Ingen skal så tvil i ham lenger. Jesus hadde en gang for alle avvist tvilen og fristeren i seg i ørkenen under den lange fasten.

Her snakker Jesus om å ta sitt kors opp og følge ham. Dette er noe som er blitt tillagt Jesus etter hans død. For uttrykket "korset" kunne ikke ha noen betydning for noen som helst før etter at Jesus var blitt korsfestet. På dette tidspunkt ante eller visste ikke disiplene noe om dette. 

Hvordan skulle Jesus klare å opprettholde troen i sine disipler? Jo, ved å overbevise dem om en oppstandelse. Disiplene var langt fra blitt fullærte og Jesus hadde kort tid igjen å leve. Han satte i scene oppstandelsen. Det kan lett ha skjedd med gode medhjelpere. Men jeg heller til den oppfatning at Jesus klarte å overbevise dem rent mentalt at han skulle oppstå legemlig. De trodde ham på hans ord, og troen kan flytte fjell. Kanskje de selv var med på å lage denne myten for å skape blest omkring Jesu lære. Visst er det skapt blest om Jesu lære til denne dag, men nå er det på tide å avmytologisere noe av evangelieberetningene.

Sitt syn på toll og skatt legger Jesus frem her. I en fisks munn skal disiplene finne en stater, den skal de så betale i tempelskatt. Gjett om de fant noen? Noen illusjonist var ikke Jesus. Og mynt fra en fiskemunn fant de nok ikk. Dermed er mye sagt om sinnsyk beskatning av mennesker.

Jesus ber dem om å være som barn, dvs.: de skal være som barn i ånden, uten fordommer og forutinntatte meninger. En kvernstein skal henges om halsen på dem som forfører en av disse små. I dagens virkelighet: det nåværende samfunns påvirkning av barn gjennom tv, radio, aviser, kirke og skolevesen. Forførelsene, som må komme, kommer fra disse kildene.

Der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt blant dem, hevder Jesus. Der flere enn tre samles, risikerer man at den motsatte mentalitet kommer blant dem. Dette som et hint til massemøter der følelser og sinn ofte kommer i kok.

Peter, Klippen, Kirken, tar ikke særlig godt i når han skal tilgi en synder. Jesus ber oss om å være ubegrenset i vår tilgivelse. Her nytter det ikke med sparepolitikk.

Gud skapte mann og kvinne. De skulle være ett. Han skapte dem lenge før det ble tale om prester. Ja, Gud har i sin visdom skapt en tiltrekning mellom disse to kjønn lenge før presten kom inn i bildet. Vielsesattesten skal være tegn på at Gud har sammenføyet to mennesker. En vantro slekt er det som krever tegn på alle ting. Livet selv, Gud, har sammenføyet disse to halvpartene av hverandre og intet menneske skal kunne skille dem. Det hjelper faktisk ikke med skilsmisse. Man kan ikke viske et annet menneske ut av ens sinn.

Skilsmissen kom på grunn av de harde hjertene i oss. En kan ikke vente at menneskene under en slik fantastisk påvirkning som til vanlig skjer, skal kunne bli normale. Fra begynnelsen var det ikke slik. Et samfunn som krever vielsesattester, tegn på det ene og det andre, er ikke et menneskevennlig samfunn.

Så forteller Jesus disiplene om det mangslungne menneskesinn: noen er født uskikket til ekteskap, noen er gjort uskikket av andre mennesker, og så finns det dem som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld.

Det siste kan ha to betydninger. For det første:det kan menes her at de som tolker Jesu lære feil og tar alt i Bibelen bokstavelig, gjør seg uskikket til ekteskap for de vil hevde at f.eks. samleie bare kan foregår når det er en bevisst hensikt å få barn til verden. Disse mener himmelriket er i det blå og anser seksualitet som synd. For det annet: det kan også menes Jesus selv: man vet hvor sårbar man blir når man har kone og barn. Jesus hadde kommet i en fortvilt knipe om folk som var uenig i ham begynte å hevne seg på hans egen familie, altså kone og barn. Dette har man utallige eksempel på idag. For å stå sterkt, måtte Jesus være alene.Da kunne han sette i scene det han ville uten at noen som var i ett med ham, skulle lide ondt.

Når han f.eks. avviste moren og søsknene, distanserte han seg fra dem og samtidig reddet dem fra folkets vrede. Tenk, ville de si, Marias egen sønn avviser henne! De ville rett og slett synes synd på henne. Dermed var Jesu familie reddet. Den eneste familie han kunne risikere angrep på, var den sanne disippelfamilie, eller de som trodde på ham, for de var rustet for det.

De såkalte "gudsmellommenn", prester og andre klerikale, burde legge på minnet Jesu ord om barna. For idag skilles det mellom barn født i og utenfor ekteskapet slik de definerer begrepet. Ekteskapet i den rette betydning har jo skjedd lenge før presten, man hadde så nær sagt: var født!

Det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik å komme inn i Guds rike. Den rike er så bundet i sin tro på det materielle og den fiktive pengeverdi at han ikke så lett vil bryte av på tvert, se livet på en annen og ny måte, starte på nytt. Han ser ingen annen vei foran seg enn den brede autostrada mot gullslottet i skyene langt der borte foran ham. I sin blinde jakt på fiktivene, der han skyver menneskeverdien til side, ser han ikke at gullslottet også er en illusjon og en bunnløs slukt mot ødeleggelsen, både mentalt og fysisk.

De som kom i ellevte time fikk like mye som dem som hadde arbeidet hele dagen. Se bare på historien: de som kom ellevte time, f.eks. den unge generasjon av idag, har arvet alt det som tidligere generasjoner har utført. Et barn blir født idag, og foran det ligger alt det gode samfunnet kan fremby, det er fikst ferdig. På en dag får det like mye som far og mor har levd et liv for å få.

Tallsymbolene har stor betydning i Bibelen. Jesus skal stå opp etter tre dager, han forteller dem tre ganger om sin død, Peter skal fornekte Jesus tre ganger osv. 

Den som er stor blant dere, skal være deres tjener. Dette viste Jesus i praksis. Han kom ikke for å bli tjent, men for å tjene.

Joda, godtfolk ville dyrke et midtpunkt. Messias hadde kommet! Men kongen kom på et esel. Slett ikke noe kongelig kjøretøy slik man er vant til, i gull og elfenben, eller krom og lakk. Den midtpunktsøkende sans de skulle ha inne i seg selv, utadprojiserte de av gammel vane og tilba Jesus, en stakket stund, iallefall.

Selvfølgelig tåltes ikke et slikt misbruk av Gudshuset, som det ble kalt. Skulle det være et hus for Gud, måtte de sannelig gjøre det til det det skulle være! Guds bolig er mennesket selv, men Jesus anså en bygning som templet vel egnet til bønn i stillhet og ensomhet. Her hadde man ro og fred til å finne seg selv, Gud i en.Nå kan denne beretningen også sees slik: Jesus kalte mennesket for Guds tempel. Med sin kraftfulle lære og overbevisning renset han menneskesinnene for spillegalskap og feilslått forretningssans slik at menneskene bedre kunne tjene hverandre.

Overprestene dømte riktig i en sak Jesus la frem for dem. I teorien dømmer de altså riktig, men i praksis gjør de noe annet. Derfor sier så Jesus at tollere og skjøger kom før inn i Guds rike enn dem. Når de på denne måten avslører at de er hyklere, "munnkristne", vil de aldri finne veien til sannheten. Denne dualisme må ikke forekomme.

Jesus hevder bestemt overfor herodianere og fariseere at man skulle gi keiseren det som keiserens er og Gud det som Guds er. Dette blir tatt som et forsvar for beskatning. Ser man imidlertid på historien om tempelskatten og stateren disiplene skulle finne i en fisk, får man et annet inntrykk av Jesu syn på dette. Det er verdt å merke seg at Jesus dukket opp på verdens store scene da menneskene skulle innskrives i manntall for å beskattes.

Det viktige prinsipp her er at den objektive virkelighet, livet, selve Gud, skal gis det som Guds er og den relative, fiktive virkelighet skal gis det som tilhører det.

Etter et tåpelig spørsmål om giftemål i himmelriket, sier Jesus at Gud ikke er de dødes Gud, men de levendes. Sett i sammenheng med "La de døde begrave sine døde" sier det litt om hva Jesus mente med LIVog DØD. Bak død og grav er det intet liv. Vi må arbeide her på jorden, her og nå. Vi må snakke om det vi vet og kjenner til, ikke om det vi ikke vet og ikke kjenner til. Her er det om å gjøre å utvikle bevisstheten, ikke hurtigst mulig avvikle den og vente på død og grav, der det ikke finnes noen som helst bevissthet.

Hvordan praktiserte Jesus i den tiden han levde blant folk i Israel? Ulik de fleste kristne av idag lot han ikke tiden gå fra seg til religiøse drømmerier i templer og kirker. Han praktiserte tjenerprinsippet fullt ut. Han lærte oss å leve sammen, hans lære er ikke et bilde på en personlig frelsesanordning, men en kollektiv eksistensform.

Ved siden av å elske Gud er det like viktig å elske sin neste som seg selv. Dette er en ugjendrivelig livslov. Alt begynner i det enkle: først må man kjenne og elske seg selv for å kunne elske andre. Fordømmer man seg selv og finner sider ved en selv en ikke kan elske, kan man ikke elske de samme feil hos andre.

Jesus advarer mot surdeigen fra de skriftlærde. "De binder svære bører og lesser på skuldrene til folk, men selv vil de ikke røre dem med en finger!"

Dette gjelder også for våre åndelige veiledere av idag. Brochmann kommenterer Jesu ord slik:"Dette er kirkens unnlatelsessynd". "Ja, når prelatene har prakket på oss det sureste av sin moral, unnlater de å gjøre noe med seg selv!"

"Dere farer land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og deretter gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv!" Et lite spark til våre velmenende misjonærer i hedningeland?

Når lyset i dere er mørke, hvor stort blir da ikke mørket?

Trass i sine krasse ord om ormeyngel og kalkede graver, så er altså menneskene kommende guder. Latent i mennesket finnes gudskreftene.Hvis ikke Jesus hadde funnet disse latente krefter i menneskene som var omkring ham; hadde han ikke satset sitt liv på å prøve å omskape dette menneskemateriale og bevisstgjøre det. Men materialet er tregt å omforme og bearbeide. Vi er ennå i skapelsens sjette dag. The missing link som vi så lenge har lett etter, vandrer daglig for våre øyne. Vi er selv det manglende mellomledd mentalt sett.

Profeter gjennom tidene har hatt veldige visjoner og vært fremsynt som ingen andre. Jesus med sitt helhetssyn og menneskeinnsikt hadde også profetiske visjoner. Han kunne logisk slutte at ble det gjort slik og slik, ville det få slike og slike følger. Vi lever i selve fødselstiden til det nye samfunn.Det blir en hard fødsel. Menneskets mentalitet er tung å omforme. Det nye livssyn vil møte hard motstand. Menneskene er tradisjonsbundne og konservative på mange måter. De føler seg utrygge når det gamle blir kullkastet og erstattet med noe nytt og fremmed.

Kjærligheten skal bli kald hos de fleste, hevder Jesus. Det kan man jo tydelig føle i våre dager. Menneskeverdien er satt til null. Utspekulerte våpen som har til mål å utslette alt liv konstrueres. Den nødvendige helhetsfølelsen, syntesen i oss, mangler fullstendig. Vi er som menneskeøyer i opprørt hav.

Vårt økonomiske system, som helt fatalt er grunnlagt på Hva-kan-jeg-tjene-på-deg-prinsippet, vil nok for tredje gang sette verden i brann. Når hanen galer, vil Klippen, Kirken i vårt liv, fornekte Menneskesønnen for tredje og siste gang. Systemet er selvantennelig! Det moderne slaveri, der man ikke lenger henter svarte slaver for å arbeide på ens egne marker, men lar dem arbeide der de er født, vil kjøre oss rett i grøften.

Men Jesus forutsier at mentalitetsforandringen vil komme. Den harde og trange fødsel vil avstedkomme et nytt syn på livet, det Jesus kaller Menneskesønnen og Talsmannen. Når en oppfinnelse blir gjort er det utrolig hvor fort det kommer verden for øre. Slik også med den nye mentaliteten, det nye livssyn, når det får grobunn og blir anerkjent.

Men selvfølgelig vil det flomme over av falske profeter. Når noen sier at Messias er i ørkenen, eller han er i dette rommet, skal vi ikke tro det, for Messias kommer som et lyn inne i oss, i form av et riktig livssyn. Brochmann sier at de falske profeter vil avsløre seg på den måten at de i stedet for å rømme fra folks midtpunktsøkende krefter, stiller seg velvillig opp som folkets veiledere og ledere. Jesus rømte over stokk og stein! Menneskene skal ikke ha en ytre leder! De styrende krefter skal komme innenfra!

Jesus understreker at det er viktig å ha olje på lampene. Man må være våken og holde tankevirksomheten igang. Be om mer visdom, slik Salomo gjorde. Lyset må holdes ved like. De som ikke har olje på lampene, glir inn i mørket og sløves, de er døde, åndelig sett.

På forholdsvis kort tid hadde Jesus rukket å lage enorme bølger. Mange var ute etter ham. Han var et suspekt individ som truet systemet. Det var nå bedre at et individ ble knekket, enn at hele systemet skulle avsløres og ødelegges for alltid.

Dette prinsipp er gjennomført hele historien igjennom.

Disiplene var ubevisste på mange måter. Nattverden var en støtte for dem i tiden etter Jesu død. Men å forføre Jesus i form av brød og vin, må snart avløses av et mer voksent syn på det hele. Det vi trenger er Jesu lære om Gudsriket på jord. Det er hans virkelige legeme og blod. Når vi har det inne i oss, kan vi legge av oss kannibalismen i kirkene og bli voksne og bevisste mennesker. Når den mentalitet som Jesus kaller Talsmannen er i oss for fullt, da har vi ikke lenger bruk for Jesus. Han sa selv det var til det beste for oss at han gikk bort. Når Jesu mentalitet er blitt en del av oss, har han unødvendiggjort seg selv. Vi trenger ham ikke lenger.

"Far, er det mulig så ta denne kalk fra meg", utbryter Jesus i hagen mens flere av disiplene sover og lar Menneskesønnen lide alene.

Jesus hadde bestemt seg for å løpe linen helt ut.Dermed var han forberedt på at døden kunne vente ham med all den fysiske smerte som er forut for den. Det er ikke dette Jesus er redd for. Den kalk han snakker om er den kommende religionisering av hans lære, der Paulus var foregangsmann. Den kommende forvanskning av hans klare lære som ville føre til pinsel og død for millioner av Menneskesønner og Menneskedøtre. I et glimt så han dette og ba om å få fjernet denne kalk, om det var mulig.

Men som historien har vist; vi har hatt inkvisisjon og myrding av millioner av mennesker i Guds navn. Denne kalk kunne ikke livets Gud ta fra Jesus.

I hagen sover disiplene og Jesus vekker dem tre ganger. Igjen denne tallsymbolikken. De tolv disiplene, som representerer holdninger hos hvert enkelt menneske, sover og etterlater Menneskesønnen til seg selv. Adam har sovet lenge, fremdeles sover han, en dyp, åndelig søvn. Judas-mentaliteten forråder Jesus, Peter-mentaliteten fornekter ham, Thomas-mentaliteten tviler på ham osv.

Jesus må ha blitt temmelig sjokkert over at en i følget hans var bevæpnet. "Stikk sverdet i sliren", roper han. "For den som griper til sverd, skal falle for sverd!

Og dette blir stående som et avgjørende utfall mot all voldsmakt. Det forsvar Jesus var talsmann for, var det åndelige forsvar. Hans metode var å gå inn i den sterkes hus og erobre hans tanker og meninger og kle ham naken for verden og seg selv. Skal man forandre hans mentalitet, må en gå både to og tre mil med ham.

Pilatus vasker sine hender for ikke å ha noen skyld. Hans kones intuisjon, den kvinnelige fremsynthet, så den fryktelige behandlingen av Jesus på lang sikt, men Pilatus deltok i dommen og vasket seg for offentligheten.

Jesus blir korsfestet som en kriminell. Hvordan kunne han være det? Jo, han omgikk umoralske mennesker, var i dårlig selskap. Han var i opposisjon til det tilvante og trygge. Han truet makten til de som styrte. Han ble ansett som farligere for det bestående samfunn enn morderen Barabas.

Hva med oss?Slipper vi Barabas fri?

Det heter seg at forhenget i tempelet revnet.Gravene åpnet seg og mange av de avdøde hellige sto opp.

Ser vi igjen på hva tempelet betyr, altså selve mennesket, forstår en at forhenget er det skille som sto mellom drømmetilstand og våken bevissthetstilstand inne i selve mennesket. Å henge en uskyldig mann på et kors hadde sin virkning til sist. De åndelige døde våknet og begynte å fatte hva det hele dreide seg om.

Og den oppstandne er Talsmannen Jesus snakket om. Hans samtaler med disiplene og andre som fulgte ham hadde sin virkning.Talsmannen dukket opp inne i dem, men dette indre ble utadprojisert og oppfattet som et legemlig oppstått Jesus-menneske.

Og syntesen av Jesu menneskesyn er dette:

Er det ikke på tide å komme ut av denne drømmetilstand og la forhenget revne?