Tistedal Familiemøte 2.3.97 jfr. Program Kit Spring 97

"Den spontane Samaritaneren"

Roller: Oppleser Prest Reisende Levitt Tyv 1 Samaritaneren Tyv 2 Tyv 3

Det var en gang en reisende, som gikk en tur på veien. Han humret i vei, og tenkte at alt var vel. Men plutselig hoppet tre tyver ut fra bak en stein. De så virkelig onde ut, og skjærte i tennene. De begynte å slå den reisende; to av dem grep armene hans mens den andre slo ham. Men så husket den reisende noe, og sa "Jeg kan karate!" Han brøt seg løs, og begynte å slå tilbake. Men tyvene slo ham ned på bakken. Idet han falt... ga han et høyt og forferdelig skrik, etterfulgt av en dyp grynt. Tyvene tok pengene hans og stakk av, og de hoppet og ropte for bare glede.

Så lå den reisende der, og stønnet. Og han stønnet litt mer. Og mens han fortsatte å stønne, kom det en prest, som ble sjokkert over å se mannen. Presten gikk rundt og rundt mannen, og sa: "Jeg er sjokkert - men det er til pass for ham når han reiser alene på denne veien." Og så gikk han videre.

Så kom det en Levitt. Den reisende stønner fremdeles. Da levitten så - og hørte - ham, løpte han bort til ham og sa - "Ojojoj, så trist." Og så begynte han å hjelpe mannen opp på beina. Men så så han hva klokken var, og slapp ham igjen. Mannen skrek. Levitten sa: "Jeg kommer for seint til templet! Jeg kan ikke la en mann komme foran Gud." Og så gikk han videre i full fart.

Men til slutt kom det en samaritaner, - og den reisende stønner fremdeles. Samaritaneren så mannen, og ble fylt av medfølelse. Han sa: "Jeg er fylt av medfølelse". Han kom bort til mannen, satt en bandage på ham, og hjalp ham opp. Og med en stor anstrengelse, løftet han ham opp og bærte ham til byen.

From Greatest Skits on Earth by Wayne Rice and Mike Yaconelli Trans. PM Waters 1.3.97