Smånissen Ringle.

Forteller: Noen ganger så kan vi lære sannheter fra oppdiktede historier. Denne historien, selv om den er oppdiktet har en veldig viktig ting å lære oss. La oss se hva vi kan lære idag fra historien om smånissen Ringle......

En gang for veldig, veldig lenge siden, i et land langt, langt borte, - der snøen glitrer som juveler og tretoppene skinner med nyfallen snø, er der et magisk sted. Julenissens verksted. Inne i huset har julenissens smånisser det forferdelig travelt med å arbeide. De jobber i vei, og tar den siste finpussen på leketøy og pakker. Maler dekorasjoner og leverer post til julenissen som har kommet i siste liten. Åja, det er en travel plass og med Julaften om mindre enn en uke, så lurer alle på om alt vil være klart til årets travleste dag. Med lukten av nybakte kaker, og lyden av julesanger i luften blir alle i godt humør.

vell, nesten alle..... Se der borte.....

Det er Ringle som mumler for seg selv. Han ruller ut deig for en ny porsjon med kaker. Ringle er trøtt og grinete, og han har ikke lyst til å være noen smånisse. La oss lytte og se om vi kan høre hva det er han mumler om.........

Ringle: ......for bare 20 kroner så skulle jeg ha tatt den neste sleden vekk her ifra... Kanskje dra til Amerika og bli cowboy! Ja! Det er det eg vil gjøre. Bare tenk! Ikkje flere leketøys ordre å fylle ut, ikkje flere tidsfrister... å, ja, det ville være livet for meg! Jobbe, jobbe, jobbe! Alt eg hører er: "Ringle, bak kaker, Ringle gi reinsdyrene mat, Ringle se å pakk de pakkene! Dekorer dette, Lever dette! Gjør ditt, gjør datt! Det er bare så vidt tid til en liten pause med varm sjokolade og kaker. Jobbe, jobbe, jobbe..... Og eg som trodde at julen skulle være en koselig tid, der man hadde det morsomt og var glad. Mens alt eg gjør det er å jobbe. Vell, eg er trøtt og lei av "å jul med din glede", Og en ting er ihvertfall sikker,- eg føler meg ikkje noe særlig glad."

Forteller: Stakkars Ringle. Han er da virkelig en ulykkelig liten smånisse. Men alt det kan komme til å forandre seg.

Når kvelden kommer, hører fru Julenisse at smånissene sier sin aftenbønn, og pakker dem inn for natten. Ringle ligger i sin fine, myke og komfortable seng, men han får ikke sove. Han lurer på hvorfor han er så ulykkelig. Alle de andre smånissene ser ut til å elske arbeide sitt, de er så glade, - å se på dem der de sover i himmelsk fred. ..

Ringle: Å, for en dag. Og nå når det endelig er tid til å hvile seg, så får eg ikkje sove.

Forteller: Ringle går ut av sengen. Han tar ikke på seg tøfflene... for de har bjeller på og kan vekke de andre smånissene. Stille så går Ringle over til vinduet, åpner det og ser ut over det opplyste jorde til den opplyste "julekirken". Selv om denne var et nydelig syn hele året igjennom, så hadde den aldri vært så vakker som nettopp denne natten. Dette fantastiske synet tar nesten pusten fra Ringle. Over kirken er der en stor stjerne. En fantastisk stjerne! Og denne fantastiske stjernen skinner, og omkranser korset på toppen av kirketaket med blendende lys! Når Ringle ser på dette fantastiske skue blir han minnet om juleevangeliet som Fru Julenisse har lest høyt så mange ganger, Hun leser alltid fra den store boken som heter Bibelen. Det er den samme Bibelen som julenissen har på bordet på sitt kontor. Julenissen kaller det "Den gode boken"

Ringle: "En stjerne" (tenker han for seg selv.) Der var jo en stjerne i juleevangeliet også, var det ikkje? Å, jo, den ledet de vise mennene til Jesus barnet! De måtte følge etter stjernen en veldig lang vei før de kom til Betlehem. Lurer på om den stjernen skinnte sterkere enn den stjernen som lyser her i dag? Å, nei, eg kan ikkje tenke meg et finere syn en dette. Se på stjernen,.... og se på korset, En stjerne, et kors.... en stjerne, et kors...............

Forteller: Og så skjer det noe, en bemerkelsesverdig ting. I ett øyeblikk, akkurat som en laser stråle, ser det ut som om en stråle fra stjernen skyter ut igjennom den mørke himmelen og rører ved noe dypt inne i Ringles triste lille hjerte. Og plutselig så går det opp for Ringle hva julen egentlig dreier seg om.

For lenge siden hadde en fantastisk stjerne ledet de vise menn til Jesus barnet. Og denne stjernen her i kveld med sine lysende stråler, ser ut som om den fremhever korset på tårnet av julekirken. Ja, det var som om stjernen viste Ringle veien til korset! Han visste at Jesus hadde dødd på korset for hele verdens synder. Men Ringle oppdaget for første gang at "verden", det var jo ham også! Ringle skjønte at han trengte lyset og kjærligheten fra korset til å skinne i sitt eget hjerte og liv. Og ta bort den stygge oppførselen hans og alle de gale tingene som hadde gjort hans lille hjerte mørkt og trist. Og så, i dette stille øyeblikket, knelte Ringle ved vinduet og ba Jesus om å komme inn i sitt hjerte og skinne gjennom hans liv.

For en vidunderlig følelse! Ringle hadde aldri følt det sånn som dette før..... Så ren på innsiden! Så glad! Dette måtte være glede,- virkelig juleglede!

Og fra denne dagen, så var han som en ny liten smånisse. Han hadde ikke noe imot hardt arbeid. Ringle visste at han hadde en viktig del i å dele julegleden med andre. Og for en juleuke det var! Ringle gikk til arbeid med et smil om fjeset, og sang julesanger fra morgen til kveld. Ikke det at han ikke ble trøtt, men selv når han ble trøtt så kjente han denne deilige fredfulle følelsen inne i seg. Og han visste at han kanskje kunne få lov til å være med å dele denne virkelige juleglede med andre. Og Ringle håpet at på Julaften når barn og voksne åpnet sine presanger, så ville de tenke på Guds gave til verden,- Herren Jesus Kristus. Og kanskje, på samme måte som Ringle, så ville de la lyset fra korset få skinne i sine hjerter og sine liv. Å, Ringle ba om at det måtte bli sånn! For da, og bare da, vil man oppleve virkelig juleglede.

"For så høyt elsket Gud verden at han ga sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv."