For noen år siden så var det en film som brakte liv i et gammelt latinsk uttrykk; "Carpe Diem",- grip dagen. Det var en oppfordring til å leve livet fullt ut, å få mest mulig ut av hver enkelt dag, Hvis man foretok en statistisk undersøkelse så ville antakelig alle som ble spurt si at det var nettopp dette de ønsket. Ingen ønsker at livet skal være middelmådig, i hvertfall så er vi ikke villige til å innrømme det. Av natur så ønsker vi at våre liv skal ha et fullt innhold. De som driver med reklame er klar over dette grunnleggende menneskelige ønsket og bygger sine kampanjer på nettopp dette.: Hvem sier at du ikke kan ha alt? Bare gjør det! Slukk tørsten! Livet er en reise, nyt turen... osv.

Men dessverre så blir vi mange ganger så oppslukt av detaljene i vår hverdag at vi ikke har tid til å virkelig "gripe dagen". Vi har kanskje ting som skal være gjort innen en bestemt tid, forpliktelser. problemer, prioriteringer. Det oppstår distraksjoner og hinder. Og selv om vi virkelig ønsker å få større utbytte av hver eneste dag, så ser det ikke ut til å være innen rekkevidde.

Paulus trodde på denne livsfilosofien - Carpe Diem,- og i Filipperbrevet det 3. kapittelet så gjør han det også tilgjengelig for oss. Han viser oss tre skritt vi kan ta for å få større utbytte av livet.

Det første skrittet er å finne hensikten eller målet med livet vårt. Et enkelt spørsmål: Hva er formålet til en kulepenn? Svaret er selvfølgelig å skrive. En Parker gull penn uten blekk er kanskje fin å se på, men som penn så er den mislykket. Den oppfyller ikke sin hensikt. Den er ubrukelig. Da er en kulepenn til 3,50,- som virker mye bedre. Og akkurat som en penn har en grunnleggende hensikt, så har hvert individ som Gud har skapt også sin grunnleggende hensikt. Og våre liv vil være uten mening,- vi vil være mislykket hvis vi ikke finner ut hva som er vår hensikt.

I Fil. 3. vers 10 - 11 leser vi det som Paulus oppgir som sitt mål i livet: "Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han - måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!" Paulus sier altså: "Jeg ønsker å kjenne Kristus og bli lik ham" Det er mitt mål i livet. Å bli lik Jesus! Og det er også det som må være vårt hovedmål.

Det andre skrittet Paulus viser oss i dette kapittelet er at vi må glemme fortiden. "Men en ting gjør jeg. Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran."

Og det er to ting med hensyn til fortiden som vi må glemme. For det første må vi glemme det vonde. Paulus hadde en vond fortid. Han hadde torturert og myrdet mange uskyldige mennesker. Han hadde skapt mye smerte og gjort mye for å ødelegge for evangeliet. Nå kunne han velge. Han kunne dvele ved sine feil og la disse ødelegge hans sjanse til å være en effektiv evangelist. Eller han kunne legge det bak seg og se fremover.

Kanskje så har vi også ting i fortiden som vi er lite stolt av, og som vi angrer på. Kanskje plager minnene oss, og hindrer oss i å leve et helt liv. Men vi må forsøke å glemme fortiden, legge det bak oss. Det er ingenting vi kan gjøre for å forandre det allikevel. Gjort er gjort. Nå må vi se framover og komme oss videre. Gud har tilgitt oss de feilene vi engang har gjort. Vi må gjøre det samme. Men når vi legger fortiden bak oss så må vi også legge bak oss de gode tingene. Det er mange som lever på gamle minner. En periode i livet som var spesiellt god,- og resten av livet tilbringer de med å tenke på denne perioden. Og det er alltid en fristelse å leve livet i fortiden, spesielt hvis denne var ekstra god. Paulus visste at det å ha opplevd gode ting tidligere ikke var noen garanti for en meningsfull framtid. "Jeg har riktignok det jeg kan vise til av menneskelige fortrinn. Om noen mener at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer. Jeg er omskåret på den åttende dag, er av Israels folk og Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer i forhold til loven.... (v.4-5) "Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre er så mye mer verd." (v. 7-8a)

Det han sier er: "Jeg vil ikke leve i fortiden. Min hensikt med livet er å bli lik Jesus, og hva som enn hendte i går, godt eller vondt, så er det nå historie. Jeg vil leve for Jesus i dag." Det er lett å leve i fortiden. Men det er like lett å drømme vekk dagen. Det ligger en stor utfordring i å gripe dagen i dag. Det betyr at vi ikke lenger kan si "En av disse dagene så skal jeg nok gjøre noe med.... mitt temperament... min innvielse til Gud.....min helse...... mine forpliktelser... osv.

I Joh. kap. 11 så leser vi om at Jesu venn Lasarus var død. Da Jesus ankom så hadde han ligget i graven i fire dager. Søsteren til Lasarus, Marta, kom da til Jesus og sa de klassiske ordene til et menneske som lever i fortide; "Hvis bare". Hvis bare du hadde vært her så ville ikke min bror vært dø. Jesus sa da til Marta "Din bror vil stå opp." Marta begynte da å drømme om fremtiden og sa "Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dagen". Hun visste at Jesus hadde hatt makt i fortiden. Hun visste at han kom til å ha makt i fremtiden. Men hun var ikke helt sikker på hans makt der og da. Og Jesus sa til henne. "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør." Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø. Tror du dette?" Hvorpå hun svarte: "Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn"

Og ved å bekjenne dette så sa hun også. "Ikke bare i går, ikke bare i morgen men i dag tror jeg at du er Kristus," Og det var i det øyblikket Martha var villig til å gå inn i øyeblikket med hele seg at hennes tro kom i funksjon. Å gripe dagen i dag betyr å sette vår lit til Jesus i dag, og stole på at han vil engasjere seg i vårt liv her og nå. Og det vil gjøre oss i stand til å oppfylle hensikten med våre liv: Å bli lik Jesus.

Carpe Diem - Grip dagen!

All pages on this site © Jane Brakstad & Paul Martin Waters