Lys i mØrket...

(oversatt fra program kit, P.M. & J.B. Waters)

Personer: to tenåringer, engel, David, Jesaja, Josef og Maria, hyrder, visemenn, Paulus, moderne disippel (noen roller kan kuttes...)

Utstyr: En del utkledningsklær

(To tenåringer kommer inn i lokalet.Det er ganske mørkt... De snakker sammen. Kan godt bruke sine vanlige navn og navnet på musikkleder evt. pastor...)

Kjetil: Du så mørkt det er her. Hvordan tror Paul at vi skal kunne finne de notene han ba oss om å lete etter?

Åse: Vi trenger et lys, dummen. Det går mye bedre hvis vi finner et lys...

Kjetil: Ja, hvis vi bare kan finne lysbryteren...

Åse: (kolliderer med Kjetil) Vi kunne virkelig trenge et lys!

Engel: (står i mørket i en krok på senen,-snur seg, slår på et lite lys, evt. en stor lommelykt....) Dere ba om lys?

Åse: Å, hjelp, hvem er du? Hvordan kom du hit?

Kjetil: Kommer du fra himmelen? Er du en virkelig engel? Hvorfor er du her?

Engel: Dere ba om et lys. Og det er min jobb å reagere.

Åse: Så du kom altså for å vise oss hvor lysbryteren er?

Engel: Nei, egentlig ikke. Jeg er kommet for å vise dere det Sanne lyset som har kommet til verden.........

Kjetil: (litt irritert) Du, hør nå her, alt vi ønsker er å kunne se hvor vi går...

Åse: Ja, alt vi ønsket var å finne en vei ut av mørket......

Engel: Jeg er glad for at du sa nettopp det. Det er derfor jeg er her for å hjelpe. Dette kan ta litt tid, så det er sikkert best at dere setter dere ned. Dere skjønner , at det har ikke alltid vært lys... (de setter seg)

Åse: (bryter inn) Å, vi kan alt det der,- om skapelsen og sånt....

Kjetil: ("prestestemme") Ja, " I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden...."

Engel: Fint! Du har helt rett. Gud skapte lyset, sol, måne, stjerner, skilte dag og natt, - men det er fremdeles ikke det lyset som jeg snakker om.

Åse: Men hva er det du snakker om, da?

Engel: Jeg snakker om det lyset som vi trenger inne i oss. Mørket inne i oss er synd, og alle vet vel at for å bli kvitt mørket så må vi slå på lyset.

Kjetil: Ja, men hvis mørket inne i oss er synd,- hva er det da som er lyset inne i oss?

Engel: Jeg trodde du aldri skulle spørre. Men jeg har tenkt å la noen venner av meg få lov til å besvare det spørsmålet. (roper) DAVID......

David: (kommer inn på scenen) "Herren er et lys for min for og en lykt for min sti, hvem skal jeg da frykte?"Jeg er David,- hyrden som har skrevet mange salmer. Jeg vet mye om mørket. Mørket i huler, fjell og daler....dødens daler....... Jeg kjenner også til mørket inne i mennesket. Jeg var en mann etter Guds hjerte,- men det ble ødelagt ved at jeg lot syndens mørke og mine egne interesser ta opp plassen i mitt hjerte. Ingenting ble noengang så mørkt som det. Men gjennom det fryktelige mørket så lærte jeg om lyset,- Guds lys. Hans tilgivelse, hans kjærlighet, hans frelse. Jeg levde ikke så lenge at jeg fikk oppleve å se lyset med mine øyne,- men allikevel så fikk jeg oppleve det i mitt hjerte. Derfor ble jeg senere i stand til å skrive disse ordene: "Herren er Gud, han ga oss lys."

Engel: Takk skal du ha David,- det var opplysende. (David går ut)

Åse: Det var kjempekult å møte David,- men jeg skulle ønske at han hadde blitt litt lengre og fortalt om møte med Goliat,- det er min favoritt fortelling......

Engel: Ja, det er en fin fortelling. Og det var på grunn av lyset inne i seg at David kunne vinne den kampen. Men jeg har også en annen her som jeg vil at dere skal møte. (roper) Jesaja!

Jesaja: (kommer inn..) Jeg var så heldig å få være en profet som fortalte om det lyset som skulle komme inn i verden. Mange hundre år før det skjedde. Jeg forsøkte å få folk til å se sin ondskap, sine mørke hjerter,- og til å se framover med håp mot dette vidunderlige lyset som skulle komme. "Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skygge landet, stråler lyset fram." Det var spennende å kunne komme med et så fantastisk budskap. "Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørket dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler Guds herlighet fram, hans herlighet åpenbares over deg. Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans". "Da trenger du ikke mer solens lys om dagen eller månens lys om natten. For Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig. Dine sørgedager er til ende." (går ut)

Engel: Og mange år senere gikk dette i oppfyllelse. Bare hør... (Josef og Maria kommer inn...)

Maria: Jeg kjente til Jesajas ord. Leste dem, trodde på dem. Men aldri så hadde jeg trodd at Gud ville velge meg til å være et redskap slik at han kunne bringe lyset inn i verden. Først så så jeg lyset fra engelen, Gabriel,- som kom som Guds budbærer for å fortelle meg at jeg var utvalgt til å bære fram Guds sønn. Jeg følte meg både ydmyk, spent og redd. Men Gud ga meg en god visshet, og den Hellige Ånds fantastiske lys fylte hele meg. Og så til slutt så jeg lyset,- det fantastiske lyset fra Gud, Hans Sønn. Jeg holdt ham i mine armer, og forstod det fantastiske privilegiet det var at jeg fikk være hans mor.

Josef: Jeg måtte også få se lyset. Det var den eneste måten jeg kunne tørre å tro på Marias fantastiske historie,- å ta sjansen på å gifte meg med henne. Det hun fortalte virket så utrolig, så merkelig,- helt til jeg fikk se lyset. En engel kom til meg, bekreftet og beroliget meg med at dette virkelig var en del av Guds plan,- for meg og for hele verden. Og da jeg så Guds lys, åpenbart i det lille barnet i Marias armer visste jeg at dette ville forandre livet mitt for alltid.

Engel: Takk skal du ha, Josef. (de går ut)

Kjetil: Jeg har aldri helt sett på julen i dette lyset før...

Åse: Ikke jeg heller,- jeg begynner å forstå den forskjellen som Jesu komme har gjort for verden.

Hyrde: ( en eller flere kommer inn, en snakker...) Unnskyld meg,- men jeg fikk også se lyset. Et utrolig, blendene lys av stjerner og hundrevis av engler. Guds herlighet som skinte omkring meg. Og la meg bare si,- jeg var vettskremt! Det begynte som en helt vanlig natt ute på marken. Men det lyset,- den lyden av englene som sang gjorde det raskt til en kveld ulik alle andre. Jeg fallt på kne med ansiktet til jorden. Engelen forsto at vi var redde og sa: "Frykt ikke, jeg kommer til dere med bud om en stor glede.". Og det var virkelig gode nyheter de kom med. Lyset hadde kommet inn i vår mørke verden,- og Gud hadde utvalgt oss, hyrdene til først av alle å få høre disse nyhetene. Lyset kom virkelig til alle mennesker! (går ut)

Vismann: ( en eller tre kommer inn..) Jeg fikk også se lyset,- den mest fantastiske stjernen som noengang har skinnt på himmelen. Den blinket og skinnte og ledet oss stødig til stedet hvor Jesu barnet,- verdens lys, Fredsfyrsten i egen person lå. Ingen skinner klarere enn han,- og gavene vi la ved hans føtter virket som ingenting sammenlignet med hans skjønnhet. Plutselig virket det som om all universets visdom, alle tiders rikdom var fokusert om han. Og ingenting annet spillte noen rolle. Det eneste som betydde noe var å få oppleve han lys i våre hjerter og i våre liv. Vi hadde tatt med gaver til ham, men det han ga oss tilbake var så mye, mye større! (går ut)

Engel: Ja, det var det de hadde å si de som var til stede da Jesus ble født,- men også mennesker i senere generasjoner har fått oppleve å se lyset.

Paulus: Ja, og jeg var en av dem. Jeg kommer fra tidsregningen etter Jesu fødsel, og lyset var også for meg. Jeg var Fariseer,- en utdannet og flink mann,- en leder i mine dager. Men du som jeg hatet disse kristne,- disse Jesu etterfølgere. Og jeg brukte all min tid på å bli kvitt dem. Lyset spredte seg for langt og for fort, og det var min jobb å slukke det. En dag så var jeg på vei til Damaskus for å drepe noen flere kristne,- da plutselig midt på dagen ble jeg blindet av et lys,- et lys som var sterkere enn solen. Kan du forestille deg det? Og jeg ble blind i tre dager! Men det var også en stemme i lyset som snakket til meg. Det var Jesu stemme, som sa at det egentlig ikke var de kristne jeg skadet, det var han,- Jesus! De tre dagene jeg var blind hadde jeg god tid til å tenke over det jeg hadde gjort og hvor blind jeg egentlig hadde vært hele tiden. Jeg hadde ikke sett Guds godhet mot meg,- jeg hadde ikke sett Guds store kjærlighet og lys. Livet mitt ble snudd på hodet. Jeg gikk fra å drepe kristne til å forsøke å få alle de som jeg møtte til å tro på Jesus. Senere så skrev jeg også; "For Gud som sa: Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram." (går ut)

Kjetil: Oi,- Jeg har aldri før helt forstått hvordan julens lys har virket inn på oss alle sammen.

Engel: Det er virkelig sant. Han har kommet for alle generasjoner,- selv til folk i det 20ende århundre.

Moderne disippel: (kommer inn evt. reiser seg i forsamlingen) Jeg er enig i det. Jeg er kanskje ikke fra det første århundre eller enda lengre tilbake,- og jeg bruker heller ikke sånne rare klær. Egentlig så har jeg heller ikke sett Jesus,- men hans lys har allikevel skint i mitt hjerte. Jeg kjenner hans nærhet hver dag,- og han har lyst opp inne i meg,- så nå lever jeg ikke lenger i mørket. Derfor så kan jeg si det samme som Peter; "Han drog meg ut av mørke og inn i sitt vidunderlige lys."

Engel: Takk skal du ha for det vitnesbyrdet fra denne tiden, om at Guds lys fremdeles virker i menneskers liv.

Åse: Vet du,- alle de menneskene så ut til å være glade og lykkelige for å "ha lyset",- som du sier. Jeg har alltid trodd at det å være kristen var skikkelig kjedelig.

Engel: Å, tvert imot. Lys på denne måten betyr liv,- på samme måte som mørke betyr død. Så det å ha Guds lys i oss, vil si at vi virkelig er i live. Jesus sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

Kjetil: Det er vel det som egentlig er julens budskap, er det ikke? Han brakte sitt lys inn i en mørk verden...

Engel: Ja, når han kom så fantes det ikke noe lys, og når han drog så forsvant mørket...

Åse: Men der er jo mørke, der er synd, og det er mange mennesker som ikke har sluppet dette lyset inn i sine liv......

Engel: Du har helt rett,- og det er her dere kommer inn.

Åse: Vi? eh.. jeg forstår ikke...hvordan kan vi hjelpe?

Engel: Jesus sa at Han er verdens lys - men han sa også at VI er verdenslys... Han regner med at VI lar våre lys skinne, sånn at andre mennesker kan se Jesu Kristi lys i oss!

Kjetil: Mener du at Gud kan bruke OSS for å hjelpe noen andre med å finne fram til lyset?

Engel: Ja, nettopp! Alt du trenger å gjøre er å være villig!

Åse: Oj! Det ville være en skikkelig fin julegave å gi til noen...

Kjetil: Er det derfor det er så mange lys rundt omkring i juletida - for å minne oss om det VIRKELIGE lyset som ble født inn i vår verden?

Engel: Selvfølgelig! Jeg tror faktisk at dere har klart å finne fram til lyset på egen hånd... Dere vil ikke trenge meg lenger!

(Lyset kommer på)

Engel: Det var kjekt å møte dere - og husk! HAN er KILDEN til lyset... Uten han, vil våre lys slokne! Så fortsett med å la ham skinne på dere, i dere, og gjennom dere - ikke bare i juletida, men hver eneste dag i året.

Åse og Kjetil: Ha det bra! Og takk!

Kjetil: Ja, vi har litt av en jobb å gjøre!

Åse: Ja, du har rett, men som engelen sa, vi må begynne med Han (peker oppover).

Kjetil: OK. Så la oss begynne med å be han om hjelp ( folder hendene..)."Kristus, din kjærlighets lys stråler, midt i jordlivets natt det stråler; Verdens lys, vær vårt håp, la din flamme lede oss, gjøre mørket til skamme: Strål over meg.

Åse: Strål over meg.

Alle kommer inn, synger sammen med forsamlingen lys Jesus lys...,- eller annen passende sang....