Hvis vi måtte velge ett ord som har preget vårt århundre, så måtte det nesten være "frihet". Gjennom utallige kriger, opprør og politiske maktkamper, har folk kjempet for friheten sin - noen ganger har de lykkes, i alle fall delvis, andre ganger ikke. Men for mange mennesker, særlig her i Norge, virker alt dette ganske fjernt. Kampen om frihet er noe som foregår andre steder, eller foregikk i en annen tid. Det er vel uunngåelig at en generasjon som aldri har kjent noe annet tar friheten sin for gitt. Vi kan identifisere oss med jødene som sa "vi har aldri vært slaver".

Men er vi så fri som vi vil ha det til? Vi snakker om "nikotinslaver", "TV-slaver", "moteslaver"... Og egentlig er vi vel alle til en hvis grad slaver av våre vaner. Måten vi tenker på, handler på, snakker på - det aller meste er bestemt av vaner som vi begynte med for lenge siden, uten å tenke på at vi laget et mønster for resten av livet.

Noen av våre vaner kan helt sikkert beskrives som synd. Selv mennesker som ikke har noen religion har en følelse for hva som er rett og galt. Og vi vet at alle gjør ting - noen ganger ubevisst - som er galt. Men selv om vi vet om dette, er det ikke nødvendigvis lett å la være. "Det er bare sånn jeg er", sier vi, "ingen er fullkommen". Forsøker vi å legge om stilen, faller forsøket som oftest i grus - hvor mange nyttårsforsetter varer til påske? Vi blir fanger av våre egne dårlige vaner. Eller som Jesus sa: "Den som gjør synd, er syndens trell."

Spørsmålet er - skal vi bare slå oss til ro med det? Vil vi ikke være fri? Kanskje burde vi heller spørre om vi våger å være fri. Det er jo en viss trygghet i alle våre vaner, det krever litt å gjøre om på måten vi lever på. Men det er mange som har satt Jesu ord på prøve - og har funnet at det har holdt. Og innerst inne ønsker vi vel alle å være bedre mennesker? Får Sønnen frigjort deg, blir du virkelig fri - hvis du tør.

Paul M Waters

All pages on this site © Jane Brakstad & Paul Martin Waters