"Det var en mørk og stormfull natt....",-den litt dramatiske måten å begynne en mystisk historie,- og kanskje kunne det vært innledningen til juleevangeliet hvis det hadde blitt skrevet i dag.

"Det var en mørk og stormfull natt"...,- og kanskje var det nettopp det. Denne lange natten i Betlehem for ca. 2000 år siden. Det var helt sikkert mørkt, og natten hadde et snev av uro. Den slags uro som egentlig karakteriserer enhver natt her i vår verden. Nasjoner var i krig. Mennesker kranglet seg imellom. Mennesker søkte etter makt og rikdom. Onskapen lå på lur i enhver skygge og ventet på en anledning til å ta kontroll over menneskenes liv.

Og på denne mørke og stormfulle - eller i alle fall urolige - natten midt i en verden som ikke var noe mindre korrupt og gal enn vår verden idag, så ble Gud menneske. På denne mørke og stormfulle natten ble Jesus født i en stall i Betlehem. Englene sang om det på himmelen, hyrdene forlot sin flokk og kom for å se. Og Herodes, sykelig selvopptatt, søkte å kvitte seg med den nye rivalen. Folk kom og gikk. Noen snakket om det. Josef var stille...., - men Maria grunnet på det i sitt hjerte. Noe som hadde en enorm betydning hadde skjedde denne natten,- og det var et mysterium.

Og det er dette mysteriet som bringer menneskeheten sammen. Julens store mysterie. Ikke at et barn ble født i en stall i en bakgate i en liten by i midtøsten for så mange år siden ,- vokste opp og ble så kjent at vi fremdeles minnes ham. Julens virkelig mysterium er at Gud kom til oss som et lite barn. "Ordet ble menneske og tok bolig iblandt oss". Gud ble en av oss. På samme måte som vi fødes,- ble han født, Guds Sønn, Jesus Kristus, som er ett med Faderen.

Og den troen som Gud ønsker av oss er en tro basert nettopp på dette mysteriet. Det mysteriet det er at han elsket oss så mye at han sendte sin Sønn til jorden for at vi skulle få en sjanse til å oppleve denne kjærligheten. Det er ikke en tro basert på fakta,- forklaringer og fornuftige begrunnelser. Det er ikke en tro basert på krybben, sauene og hyrdene,- det søte og det enkle. Men det er en tro basert på det rene komplette underet,- at "Ordet ble menneske". Det er en tro basert på det at vår skaper ble en skapning som oss. En tro basert på at vi lar oss overvelde av denne kjærligheten og nåden som var så mektig at synden og døden ble overvunnet en gang for alle.

Et uttrykk som vi ofte hører er "Ikke bare stå der,- gjør noe!" Men i den travle juletiden så skulle vi kanskje snu dette på hode og si "Ikke bare gjør noe,- Stå der!" La oss ta oss tid til å oppdage julens under på nytt igjen. La oss ta oss tid til å undre oss over det mysteriet det var og forstatt er at Gud valgte å gi sin Sønn til verden som et lite barn. Men la oss også huske på at barnet som alle andre barn vokste opp og 33 år senere på en annen "mørk og stormfull kveld," så ga han sitt liv for vår skyld og beseiret ondskapen.

Historien om Jesu liv, død og oppstandelse begynte her ved hans fødsel,- men den sluttet altså ikke her. Krybben var laget av tre,- men det var også korset, og både krybben og korset er og vil forbli for vår forståelse ett mysterium. Gud ble menneske, et lite barn som skulle vokse opp og gi sitt liv for verden. Og det er dette vi nå skal feire,- Gud som ble menneske for å gjennforene verden med seg sjøl.

Det var en mørk og stormfull natt i Betlehem, Det var en mørk og stormfull natt i Getsemane, og også i vår verden i dag lever vi i en mørk og stormfull natt. Allikevel så er denne natten i Betlehem, denne natten i Getsemane og alle nettene i våre liv og i vår verden fyllt av denne evige kjærligheten som Gud viste oss ved å gi oss sin Sønn Jesus Kristus. Og alt han ønsker av oss er at vi skal stoppe opp, se underet, undre oss over mirakelet og ta imot denne kjærligheten.

All pages on this site © Jane Brakstad & Paul Martin Waters