Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?" Han svarte: "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine lam!"
Igjen, for annen gang sier han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær hyrde for mine sauer!"
Så sier han for tredje gang: "Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: "Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine sauer!

Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: "Følg meg!"
Joh. 21. 15 - 17, 19b

Peter, han hadde virkelig satset alt på Jesus. Han gjorde aldri noenting halvveis. Det var alt eller ingenting. Som f.eks. da han så Jesus komme gående mot seg på vannet. De andre disiplene syntes nok også at det var ganske fantastisk,- men det var bare Peter som selv ville være med på dette! Han hoppet rett uti, og det gikk bra helt til han fikk tenkt seg om. Da begynte han å synke. Litt vel impulsiv vil noen si, - men iallefall helhjertet!

Og når det så virkelig gjaldt, så sviktet han! Når Jesus ble arrestert var det bare Peter som med rene ord fornektet Jesus. Han bannet til og med på at han ikke kjente han. Han som hadde vært så helhjertet!

Men var Peter egentlig så feig? Når soldatene kom for å arrestere Jesus så var det Peter som ville forsvare han. De andre løp sin vei. Jesus ble ikke videre imponert av at Peter begynte å slå om seg med sverdet,- men feig var han ihvertfall ikke! Peter fulgte også med når Jesus ble arrestert, han gikk helt til gårdsplassen utenfor øversteprestenes hus. Ok, når han var kommet dit så turde han ikke å innrømme at han var en av Jesu disipler,- men det var ingen av de andre som i det hele tatt kom så langt engang...

Men allikevel, Peter visste at han hadde sviktet og møte med Jesus etter oppstandelsen må ha vært svært smertefullt. Han hadde jo vært så sikker på at han ihvertfall ikke skulle svikte.

Og så kommer Jesus tilbake og stiller dette enkle spørsmålet: "Peter - elsker du meg?" "Ja" sier Peter. Og Jesus spør igjen og igjen til Peter i fortvilelse bryter ut: "Herre, du vet alle ting, du vet at jeg elsker deg."

Du vet alle ting! Du vet at jeg har sviktet deg. Du vet at mine store ord kokte bort i ingenting. Du vet hvor lite jeg duger. Men du vet også hvor mye jeg angrer. Du vet hvordan jeg gråt,- du vet,- tross alt,- at jeg elsker deg.

Og Jesus visste alt dette. Og hans ord til Peter var egentlig ikke en fordømmelse av hans svik men en gjentagelse av det kallet Peter hadde hørt for tre år siden. "Peter, følg du meg!" Gi deg selv til meg sånn som du gjorde da. Nå vet du mye mer om deg selv og dine svakheter. Men jeg vil ha deg allikevel. For jeg vet at du elsker meg,- og dine svakheter til tross, jeg elsker deg også.

Peter er kanskje det mennesket i Bibelen som det er lettest for oss å identifisere seg med. En eller annen gang på veien i vår vandring med Jesus så har vel vi også sviktet. Kanskje var det et løfte vi ikke holdt, Kanskje var det noe vi skulle ha gjort og ikke gjorde,- kanskje var det andre ting.

Men poenget er ikke hva vi har gjort, men hva vi gjør med det vi har gjort. Later vi som ingenting,- prøver vi å gå videre alene, stenger vi Jesus ute fordi vi synes det blir for smertefullt, -eller gjør vi som Peter?

Peter han angret at han hadde sviktet, og han gikk tilbake til Jesus med sin anger. Og Jesus gjorde akkurat det samme som han vil gjøre for oss. Han tok imot han og sa: "Det er greit, la oss begynne om igjen."

Og det er nettopp det vi også kan få lov til å gjøre. Vi kan få et nytt møte med den oppstandne Jesus, og vi kan få lov til å begynne om igjen. For noen kan det kanskje bli litt smertefullt, akkurat som det var for Peter. Det er ingen som liker å se sine egne svakheter i øynene. Men det er bare på den måten at vi kan få lov til å begynne om igjen. Og for hver eneste gang vi begynner om igjen blir vi litt klokere, og litt bedre i stand til å vandre videre sammen med Jesus.

Jane B. Waters

All pages on this site © Jane Brakstad & Paul Martin Waters