Forrige uke så vi en film (Johns) som var basert på det tøffe livet som gategutt i Hollywood. Vi møtte den prostituerte gutten som hadde bursdag første juledag og som hadde som sitt høyeste ønske å tilbringe julenatten på det fineste hotellet i Hollywood. Og vi fulgte kampen for å få inn nok penger for å få oppfylt dette ønske,- penger som han blir frastjålet..... Det hele ender med at han gir opp sin drøm og bestemmer seg for å forlate Hollywood,- han skal bare ha en siste kunde før han starter et nytt liv. Noe som viser seg å bli et skjebnesvangert valg,- og han ender sitt liv, sparket ihjel på et motelrom...

En film som i kritikken blir beskrevet som skremmende realistisk, basert på virkelige mennesker, virkelige skjebner....

Men det som gjorde denne filmen til en enda sterkere opplevelse for meg var sangen som spiltes helt til slutt, idet rulletekstene gikk over skjermen:

"Sweet little Jesus boy - they didn't know who you was ."

"Skjønne lille Jesus gutt
Du måtte bli født i en krybbe
Skjønne lille Jesus gutt
Vi visste ikke hvem du var

Vi visste ikke at du kom for å redde oss, Herre
For å ta bort våre synder.
Våre øyne var blinde, vi kunne ikke se.
Vi visste ikke hvem du var."

Du har vist oss hvordan - Vi forsøker Herre.
Du har vist oss hvordan - selv da du var døende.
Det ser ut som vi bare ikke kan leve rett,
Bare se hvordan vi behandlet deg.
Men vær så snill, tilgi oss Herre
Vi visste ikke at det var deg."

Og så var det som om jeg i et øyeblikk kunne fornemme en ørliten brøkdel av Guds smerte over forspilte liv...

"- Vi visste ikke hvem du var."

- Tilbake -         - Jane sine sider -          -   Paul sine sider -

All pages on this site © Jane Brakstad & Paul Martin Waters