Til å være et så lite geografisk område, har de to Toten-kommunene gjennom de siste 40 årene frembrakt mange landskjente artister.

Sigbjørn Hemstad og Tor Selmer Hansen vil gjennom sine fem radioprogrammer konsentrere seg om perioden 1960 til 1980, men Hemstad utelukker ikke at det senere kan komme en ny serie med artister og musikk fra de neste 20 årene fram mot årtusenskiftet.

Hemstad og Selmer Hansen har valgt å starte den historiske oversikten med Brio Band som det første Toten-bandet som fikk spille inn plate i 1964.

- Selvfølgelig fantes det danseorkestre på Toten før den tid. Både Reidar Andersens kvartett og Østbyes sekstett var kjente og kjære navn rundt om på dansefester på 1950-tallet. Men vi valgte å starte med Brio Band som det første totenbaserte bandet som ble landskjente gjennom sine plateinnspillinger. Etter dem fulgte artister fra Toten i rad og rekke, noe som har fortsatt helt fram til våre dager med Hans Espen Gihle og Ronnie Le Tekrø for å nevne et par navn, sier Sigbjørn Hemstad.

Slo igjennom med Egner-vise
Brio Band besto av Harry Andersen, Magnar Frydenlund, Kjell Bakkeli, Kai Kirkeby og Bjørn Hansen og ble startet tidlig på 1960-tallet, ennå mens The Shadows rådet grunnen og før The Beatles kom med sitt lange hår og "yeah, yeah, yeah".

- Brio-gutta hadde sin egen "shadows"-stil variant, nærmest en egen "Brio-sound" med saksofon, trompet og trekkspill i tillegg til gitar og trommer. De ble raskt umåtelig populære i hele distriktet, forteller Hemstad.

- Likevel slo det ned som en bombe da Brio like godt gikk bort og vant NM for rockeband på ungdomsrestauranten Rondo i Oslo vinteren 1963/64. Andreplassen gikk til enda et lokalt band, The Falcons fra Gjøvik. 20. april 1964 tegnet Brio Band platekontrakt og i mai kom deres første singleplate "Dyrene i Afrika", som gikk som en farsott i Ønskekonserten på radio, sier Hemstad. Det var forøvrig ikke hverdagskost for norske artister å få spille inn grammofonplate på denne tiden.

Valget av Egners barnesang som sin første singleutgivelse, høres kanskje merkelig ut i dag. Men det var ungdommen selv, under et arrangement på Raufoss, som stemte fram denne sangen.

- Den satt så godt fra første stund, at Brio Band tok den med i sitt repertoar. Men noen sølvplate eller penger ble det ikke på Brio-gutta. Noen i bransjen hadde jukset, og Brio tapte både penger og berømmelse, forteller Hemstad.

Skreia-jente med storsuksess
Senere fulgte plater som "Pål sine høner", "Lille dukke" og landeplagen "Jenka". Brio Band hadde til og med egen fan-klubb, ledet av Kjell Hagen fra Lena.

Bandert holdt koken fram til slutten av 1960-tallet da Una Corda overtok med to av medlemmene fra Brio Band blant medlemmene. Nå var det country-musikken som var "in" og Buck Owens den store platehelten. Una Corda turnerte landet rundt og fikk betegnelsen "et av Norges beste country-band". Men suksessen nådde aldri opp mot Brio Bands.

I 1966 dukket også Raufoss-gruppa Wentzel opp på dansescenene rundt om i distriktet. Her spilte senere landskjente popmusikere som Geir Wentzel Larsen, Arild Engh (Ole Ivars), Trond Eliassen (Torry Enghs), Sveinung Hovensjø og Inger Lise Andersen (senere Rypdal). Gruppen rakk å spille inn en singleplate, "Get closer", som fortsatt blir regnet som en soul-klassiker.

Ved siden av Vazeline Bilopphøggers er det Skreia-jenta Inger Lise Andersen som har hatt størst suksess av alle Toten-artistene. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1968 med "Romeo og Julie" som gikk rett inn på 1. plass på både "Ti i skuddet" og "Svensktoppen" i svensk versjon. Hun var den første norske artisten som kan skryte av å ha "varit ettan på Svensktoppen". Platen solgte til gull i begge land.

Oppfølgeren "Frøken Johnsen" vakte enda mer oppsikt. Uvant i norsk popmusikk, tok denne sangen, med norsk tekst av Terje Mosnes, et oppgjør med den norske dobbeltmoralen. Dette førte til et ramaskrik fra de religiøse miljøene i Norge, som forsøkte å hindre at den ble spilt i NRK. "Fru Johnsen" ble en av de mest populære og mest solgte platene i Norge dette tiåret.

Ingjerd Helen fra Kapp
Inger Lise fulgte opp med flere platesuksesser som "En spennende dag for Josefine" som en av de mest minneverdige. Da Dagbladet i 1982 skulle kåre tidenes mest populære artist i Norge gjennom tidene, var det en selvfølge at Inger Lise fra Skreia vant!

Hennes videre karriere skulle være vel kjent for de fleste.

For Sigbjørn Hemstad står Kapp-jenta Ingjerd Helens LP sammen med gruppa The Firebeat fra 1975, som "Toten-popens" beste gjennom tidene.

- Den kom i 1975 og inneholdt deres versjoner av hva en kan kalle "lollipop"-sanger som "Stupid Cupid" og "Lollipop". Den er ikke lett å få tak i idag, men Radio Toten har faktisk et eksemplar, forteller Hemstad.

Ingjerd Helen var først vokalist i "piggtråd"-gruppa The Falcons. Hennes stemme passet godt til de Connie Francis-, Dusty Springfield- og Ann Louis Hansson-sangene hun hadde på repertoaret.

Mens The Falcons trappet ned sin aktivitet, økte Ingjerd Helens popularitet, noe som resulterte i platekontrakt. Hun trengte et backing-band, og Wentzel-gutta Trond Eliassen fra Raufoss og Arild Engh fra Kapp startet bande Torry Enghs i 1969. Her byttet Ingjerd Helen og Ivar Georg Hansen på å være vokalister.

40 ganger rundt jorda
I løpet av sin platekarriere oppnådde Ingjerd Helen sølvplate for sine versjoner av "Gull og grønne skoger" og "Elskede Michael". "MP Bardufoss" var en tid den mest spilte platen i Ønskekonserten. Suksessene førte til at Ingjerd Helen satset på en solokarrier og sang utover på 1970-tallet med bandet The Firebeats fra Kongsvinger. Etter hvert trakk hun seg helt ut av popbransjen.

I dag arbeider hun på et sykehus i Bærum, og det ryktes at hun fortsatt opptrer, men nå for beboerne på hjemmet. Men noe comeback i "Da Capo" vil hun ikke være med på.

Torry Enghs ble etter hvert et band å regne med, også på landsbasis. Deres ikke helt "stuerene" tekster i sanger som "Hippie Hege", "Karoline Kjøs" og "Osen-tragedien" ble til og med forsøkt stoppet spilt i NRK, noe som bare økte interessen for gruppa og deres plater. Det har i årenes løp kommet hele 15 LP-plater fra gruppa, som har opptrådt en rekke ganger på Norsktoppen, i radio og på fjernsyn. I tillegg har de kjørt tilsvarende 40 ganger rundt jorda i turnbussen sin!

Barnas egen artist
Inger Lises lillesøster Maj Britt kom også etter hvert inn i rampelyset. Det er først og fremst som barnas egen artist hun har høstet suksess både på plater, i barne-tv og fra scenen. Hennes platedebut kom imidlertid med hennes versjon av Elton Johns "Candle in the wind". Senere fulgte hit’en "Ikke vent at jeg ringer deg i kveld".

Et mer ukjent band fra Toten var Baiage som kappingen Eldar Vågan i sin tid startet. Dette var et lokalt hardrock-band som fant sine medlemmer i musikkmiljøet rundt Lena videregående skole. Etter hvert kom så "høggera" inn i bildet, og alle vet hva som skjedde da. Vazelina Bilopphøggers så dagens lys i 1979. Ikke lenge etter ble de distriktsmestere i en rockeband-konkurranse foran en fullsatt kinosal på Gjøvik. Av de opprinnelige "høggera" er det bare Eldar Vågan og Arnulf Paulsen som fortsatt spiller i bandet.

Det gror etter Brio Band
I dag er det mange Toten-fødte artister som gjør seg gjeldende på landsbasis. Rockegitaristen Ronnie Le Tekrø har gjennom gruppa TNT gjort det skarpt i den store verden. Likeså hans mer jazz-rock pregede samarbeid med Terje Rypdal (også en tid bosatt på Østre Toten). Trond Nagell Dahl spiller ofte på tv i flere sammenhenger og Leif Anders Wentzel har medvirket i den norske Melodi Grand Prix-finalen. Hans Espen Gihle gjør det stort som gospelsanger, både som medlem i Oslo Gospel Choir og som soloartist. Ann Kristin Aannerud har et stort talent og bør nå langt. Ingvild Pedersen likeså.

Det gror fortsatt godt i fotsporene til Brio Band som startet totenpop-bølgen på 1960-tallet. Toten utgjør fortsatt en stor flekk på popkartet i norsk musikkliv.