Nesemidd

Hundens nesemidd (Pneumonyssus caninum) ble påvist første gang her i landet i 1978. Det er relativt få diagnostiserte tilfeller her, men den er sannsynligvis ikke så helt uvanlig likevel. For ca. 20 år siden ble det foretatt en undersøkelse av en rekke obduserte hunder i Sverige, og midden ble funnet hos ca. 2 % av hundene. Hos de fleste hadde den ikke gitt symptomer.

Nesemidden lever i nesehulen og bihulene og kan såvidt sees med det blotte øyet. De voksne middene er gulhvite, hunnen er 1-1.5 mm lang og hannen noe mindre. Midden kan krype ut av neseåpningen på hunden, dette skjer særlig når hunden sover. Å påvise midden kan kreve en god porsjon tålmodighet, det beste er å sette seg og studere hunden når den ligger i ro. Smitte skjer sannsynligvis ved direkte kontakt mellom hunder.

I de fleste tilfeller gir nesemidden lite eller ingen symptomer, men den kan gi reaksjoner fra nesehulen med kløe, nysing og økt slimproduksjon. Hunden kan riste på hodet og gni nesa i gulvet. Hunder får irriterte øyeslimhinner, eventuelt kan de få kløe over hele kroppen. I enkelte tilfeller er det rapportert nervøse reaksjoner.

For behandling av nesemidd er bl.a. parasittmiddelet Ivermectin blitt brukt en del. Hvor god effekt man har av dette preparatet er noe usikkert, men det har vært rapportert å ha god virkning. Jeg vil nevne at det er sett noen dødsfall hos hund ( spesielt collie ) i forbindelse med bruk av dette preparatet, og i Norge er preparatet ikke registrert til bruk på hund. Eier må derfor alltid gjøres oppmerksom på risikoen ved behandlingen.

Som en oppsummering vil jeg si at hos de fleste hundene vil ikke nesemidd gi så mye problemer, eventuelt litt nysing og renning fra nesa. Hos brukshunder, som f.eks. jakthunder, vil dette ha større innvirkning. Man må også huske på at ikke all nysing og renning fra nesa skyldes nesemidd. Bl.a. kan allergier og ulike infeksjoner gi liknende symptomer. Veterinær bør derfor oppsøkes for å få stilt diagnosen og om nødvendig få iverksatt behandling.