Fysiologiske forhold hos den kjønnsmodne ikkedrektige tispe

Jeg har tidligere skrevet om den seksuelle utviklingen hos hund fram t.o.m. puberteten. Jeg vil nå ta for meg de fysiologiske forholdene hos den kjønnsmodne ikke-drektige tispe.

En tispe viser brunst og tillater paring bare i begrensede perioder. I motsetning til ville dyr av hundeslekten ( som rev og ulv ), har hunden ingen bestemt seksualsesong (årstid da paring finner sted). Tispa kan altså komme i brunst (løpetid) i et hvilket som helst tidspunkt av året. Fordi puberteten hos de fleste inntrer i 8 - 9 måneders alder og brunstintervallet er relativt konstant hos en og samme tispe, vil tidspunktet for løpetid til en viss grad være avhengig av når på året tispa er født. Likevel ser vi en topp i antall brunstige tisper på ettervinteren og seinsommeren. Tisper som lever tett sammen, vil ha en tendens til å komme i løpetid samtidig. Det vanligste er at tispa har 2 løpetider i året. Løpetiden består av en forbrunst og den virkelige brunsten hvor tispa stiller seg opp for hannhund og lar seg pare.

Forbrunsten( Prostrus )

Forbrunsten utgjør den første halvdelen av løpetiden fram til tispa står for hannhund. Den varer i gjennomsnitt rundt 9 dager. Eier oppdager gjerne forbrunsten ved at tispa begynner å få blodig utflod fra skjeden. Den vil vanligvis gradvis forandre adferd og bli mer urolig enn vanlig. Tispa vil også vise større interesse for hannhunder. Det er vanlig at den tisser hyppigere enn normalt, og det utskilles forskjellige luktstoffer (pheromoner ) som virker tiltrekkende på hannhund. Kjønnsåpningen vil også svulme opp. Både blødningen og oppsvulmingen skyldes påvirkning av hormonet østrogen. På eggstokkene vil det nemlig vokse opp eggblærer som produserer østrogener. Disse eggblærene inneholder eggcellene og vil senere briste ved eggløsningen.

Brunsten ( Østrus )

Brunsten er den perioden hvor tispa står for hannhund og lar seg pare. Den oppfordrer hannhunden ved å stille seg opp og brette halen til side. Blødningen fra skjeden blir gjerne mer sparsom, og utflodet får en lysere farge. Oppsvulmingen av den ytre kjønnsåpningen vil avta. Også denne perioden varer i gjennomsnitt 9 dager, slik at den totale lengden på løpetiden blir knappe 3 uker. Det er imidlertid viktig å være klar over at det forekommer en stor normalvariasjon over lengden på de forskjellige syklusstadiene. Dette kan ofte skape problemer for en eier som skal pare tispa si. Det er viktig å kjenne hunden godt og følge med på tispas brunsttegn, man må ikke henge seg for mye opp i de dagene som vanligvis er anbefalt som optimal tid for paring.

Eggløsningen kommer først et par dager etter at den virkelige brunsten har startet. Antall egg som løsner, varierer fra rundt 5 til 20. Videre går det enda rundt 2 dager før disse eggcellene er ferdige til å kunne befruktes. Det går derfor faktisk omtrent 4 dager fra tispa har begynt å stå for hannhund til eggcellene er klare. Eggcellene lever rundt 24 timer. Ved naturlig paring regner man med at spermiene lever ca. 4 døgn i de hunnlige kjønnsorganene. Optimalt tidspunkt for paring er derfor oftest 2. og 4. dag etter at tispa står. Dette blir hos gjennomsnittshunden ll. og 13. dag eller eventuelt 12. og 14. dag etter løpetidens start. Imidlertid skulle man ha gode sjanser for å lykkes med paringen bare man holder seg unna den første og de 2 siste dagene i brunsten. Det anbefales ofte å pare 2 ganger med én dags mellomrom. Man kan få hjelp av veterinær til å bestemme det beste tidspunktet for paring.

Perioden etter brunsten (Metøstrus )

Etter brunsten går tispa inn i en periode hvor det dominerende kjønnshormonet er progesteron. Dette hormonet produseres i eggstokken av de gule legemene som er dannet der eggblærene har bristet. Dette hormonet er også avgjørende for å opprettholde en eventuell drektighet. Tispa er ikke villig til å la seg pare lenger og de typiske brunst tegnene har forsvunnet. Hos en ikke-drektig tispe vil denne perioden vare ca. 2 - 2,5 måned før tispa går inn i en inaktivitetsperiode.

Inaktivitetsperioden ( Anøstrus )

Dette er en lang periode hvor det nærmest ikke er noen aktivitet på eggstokkene og produksjonen av kjønnshormoner er lav. Lengden på denne perioden er bestemmende for hvor mange løpetider tispa har i året. Hvis tispa har 2 løpetider i året som er det vanligste, utgjør denne perioden de siste 2 - 3 månedene før tispa kommer i ny løpetid.