Åpne baner                                       Tilbake
(av Hilde Bakken, fritt etter Ulf Lundell)

Jeg trives best i åpne baner, der er hunden min så god,
flere hinder på en rekke, så at sjelen kan få ro.
Jeg trives best i åpne baner, der hunden min får fart,
der briefingen er hurtig gjort, og veivalget er klart.
Der finner hunden veien selv, jeg trenger ei å engste meg,
den springer rundt med velbehag, og lykk’lig, det er jeg.
Jeg trives best i åpne baner, der er hunden min så god.

Jeg trives best når ferden starter, med både hopp og hjul,
ingen feller i min nærhet, jeg håper på en null.
Jeg trives best når kjære hunden, på feltet gjør en stopp,
den lystrer fint på avstand, når det er langt til neste hopp.
Men enda såpass nære, at jeg rekker akkurat
å springe ut og endelig, ved neste hinder stå parat.
Jeg trives best når ferden starter, med både hopp og hjul.

Jeg trives best når helt jeg slipper, å skrike til min hund,
når dommer’n tar opp fløyta si, et skrekkslagent sekund.
Og hunden ikke klarer, å i banen gå seg vill,
men lyder mine ja og nei, og på bordet ligger still’.
Da vinner jeg en fin pokal, og setter den i hylla inn,
der ryddet jeg til premier plass, en gang for hunden min.
Jeg trives best når helt jeg slipper, å skrike til min hund.