EDB - PEDAGOGIKK

 
 
 

Hvordan sikre at det foregår forståelsesproduksjon ? Når man skal lære et nytt EDB - program må vedkommende forstå hva det går ut på. Men forståelsesproduksjon menes at de som underviser skal hjelpe brukerne til å opparbeide forståelse for programmet. Forståelse gjør sitt til at brukeren blir raskere selvhjulpen. Har man forstått hvordan og hvorfor en ting skal utføres er glemselskurven mye mindre. Visualisering er et meget viktig verktøy i denne prosedyren. Det er også viktig å la forklaringene ta utgangspunkt i et problemorientert eksempel. Brukeren har behov for å se sammenhengen i det han gjør. Brukerens behov kan sammenfattes i de 3 P'er: Problemet  -hvorfor skal vi lære dette?                     Viktig å finne ut hvilken forståelse brukeren mangler.                     Brukeren må forstå hvorfor de har bruk for de funksjoner de skal lære om.                     Det er lettere å treffe rett nivå hvis en tar utgangspunkt i et eksempel....                     -eksempelet styrer da forklaringen Prinsippet   -hvordan løser maskina og programmet prinsipielt oppgaven?                     Visualisering er den beste måten å gi prinipiell forståelse på.                     Viktig å ikke blande detaljer og prinsipper. Detaljer skygger da for prinsippene                      som brukeren derved får problemer med å innse og huske. Prosedyreovrblikket  -hvilke faser, steg er det vi skal igjennom?                     Programmene er ofte sekvensielt oppbygd, og en må unngå å gjennomgå                      stoffet fragmentert fordi dette kan hemme forståelsen. Her er det viktig                      å gjennomgå helhetsmetoden før delmetoden.                      Visualisering er et meget viktig forståelsesverktøy. Medier for visualisering er                      f.eks. flip-over, overhead og tavle. Dialog og eksempler er fortsatt viktige                     ingredienser for at forståelsesproduksjonen skal bli best mulig.       Hvordan redusere hukommelsesproblemet ? Redusere mengden "pugge-stoff". Her følger 3 forskjellige modeller: 1. Pinocchio - modellen:           Instruktøren guider brukeren gjennom oppgaven tastetrykk for tastetrykk.           Instruktøren styrer brukerens fingre via kommandoer som går direkte fra øre til fingre.           Denne modellen er dårlig når det gjelder å gjøre brukerne selvhjulpne fordi de tenker for            lite over hva de gjør - hjernen er på en måte "koblet ut". Det er ikke skapt forståelse.           Det er viktig å "koble inn" hjernen og tenke over hva det er vi egentlig gjør.           Brukeren må bli mere bevisst sine egne handlinger. 2. Kjøreseddel - modellen:           Instruktøren deler ut "smørbrødlister" til brukeren. Denne modellen er mer effektiv enn           foregående, fordi progresjonen styres av den enkelte buker.            Problemer med denne modellen er at det fortsatt fokuseres på kommandoer og ikke på           å skape forståelse. 3. Demo - modellen:           Instruktøren demonstrerer en sekvens på skjerm / overhead, etterpå taster brukerne seg           gjennom samme sekvens. Modellen gir brukeren et visst overblikk som minsker            hukommelsesproblemet betraktelig. Fortsatt er det viktig å være bevisst instruktørens og           sine egne handlinger.            Demomodellen er den beste av de tradisjonelle "hands on", spesielt med tanke på           Windows-programmer fordi det her er en visuell grenseflate. Et visuelt brukergrensesnitt           kan gjøre det lettere å bli selvlært / å få forståelse på egen hånd.           Konklusjon er at man må satse på mere forståelse og å gjøre brukeren selvhjulpen.           Modellene må tilpasses hvert enkelt program og bruker.