Det hendte i de
dager på 60-tallet at det gikk ut et bud fra USAs president
om at Sovjets
kommunister var noen fæle folk som mest av alt hadde lyst
til å droppe
en atombombe over strategiske steder i USA, med det formål
å slå
ut det databaserte amerikanske militære kommandosystemet.
Noe måtte
gjøres. Amerikanerne ønsket et nettverk som kunne sikre kommunikasjon
under en eventuell
atomkrig. Nettverket ble utviklet av ARPAN ( Advanced
Research Project
Agency Network), noe som resulterte i et nettverk kalt ARPANET.
Forskjellen mellom
det gamle og det nye nettet:
Tidligere hadde
man latt selve nettverkene ha ansvaret for å adressere og
sjekke dataene.
I det nye nettverket
overlot man disse funksjonene til datamaskinene selv.
ARPANET ble åpnet
i 1969, og var i begynnelsen forbeholdt militære brukere.
Etter hvert tok
også universiteter og forskningsinstitusjoner i bruk nettet for
utveksling av
informasjon. ARPANET ble fort for stort og vanskelig å håndtere,
og ble derfor
delt i to. Den ene delen ble kalt MILnet, og var til militært bruk.
Den andre delen,
ARPANET, var nå for den ikke-militære delen. Nettene var
fortsatt tilknyttet
hverandre. I 1972 ble Norge, som det første landet utenfor USA,
tilknyttet nettet.
På 70- og
80-tallet ble mange høyskoler og forskningsmiljøer utstyrt
med
datamaskiner.
Det var lett for de akademiske miljøene å knytte seg opp mot
ARPANET og utnytte
mulighetene som lå i nettverkskolossen. Resultatet av dette
var at det ikke
skulle mye til for at ARPANET brøt sammen. Den statlige vitenskaps-
stiftelsen i USA,
National Science Foundation, ble redningen. De satte i gang fem
superdatamaskiner
som de etter hvert bygget inn i et nytt nett, kalt NSFnet. Dette
nettet fungerte
meget bra og det meste av trafikken fra ARPANET ble flyttet over
til NSFnet. Dette
resulterte i at ARPANET ble nedlagt i 1990. NSFnet var fortsatt
forbeholdt universiteter,
institusjoner og forskning.
NSFnet ble en stor
suksess, og etter en tid med kraftig oppgradering av
datamaskiner og
telefonlinjer ble nettet åpnet for folk flest i begynnelsen av
90-åra.
Det var på dette tidspunktet at Internett ble til.
I 1993 så
World Wide Web ( WWW) dagens lys. Det ble nå mulig å publisere
alle typer media
på nettet, noe som gjorde Internett til et interessant
markedsføringsverktøy.
I begynnelsen kunne man få tilgang til dynamiske bilder
og tekst. Det
vil si at ved å peke og klikke på uthevede deler av teksten
eller
på bilder,
ville man bli koblet videre til andre deler av dokumentet, eller til helt
andre dokumenter
som var viktige i sammenhengen. Disse koblingene blir gjerne
kalt for linker,
og linkene er det bærende elementet i World Wide Web.
Siden starten har
WWW utviklet seg enormt. I dag kan man si at WWW er et ordentlig
multimediaverktøy
som gir deg tekst, bilder (både still-bilder og video) og lyd.
Det er for eksempel
mulig å se opptak av nyhetssendinger og å lytte til direktesendte
radioprogrammer
på nettet. Mulighetene er mange, og det dukker opp nye ting
hver måned.