Skjermbilde av religion

- fiksjon eller virkelighet?

ARNE H. FJELDSTAD

Gud finnes på Internett. Og flere mennesker sier de finner Gud - på nettet. Millioner av mennesker over hele verden opplever et overfylt koldtbord av kirker, templer, grupper og enkeltpersoner som tilbyr frelse, harmoni, meningen med livet, indre fred og lykke. Mange tusen mennesker deltar hver uke i diskusjonsgrupper om religiøse spørsmål, og flere hundre kontakter nettkirker og ber om forbønn. Gud er nærmere enn noensinne. Han er bare et museklikk unna.

Men kan vi virkelig finne Gud på Internett? Er den verdensvide veven av pc'er i stand til å formidle dype sannheter om et personlig gudsforhold, et møte med den hellige, allmektige, evige Skaper og Herre? Eller blir det hele et overfladisk underholdningspreget "happening" der vi mennesker skaper en "Gud" tilpasset våre ønsker og behov? En helt privat husgud i mitt eget bilde, snill, ikke for streng, tilgivende, kjærlig og forståelsesfull, som en dag tar imot meg i sitt evige kosmos?

Det mangler ikke på av-arter og varianter av religiøse ytringer på Internett. Alternative bevegelser, New Age, norrøne guder og andre varianter av mer privat religion har nettsider i hopetall. Men kristne kirker og organisasjoner har i enda større grad tatt i bruk Verdensveven for å informere og invitere besøkende til å bli med i deres sammenheng. Et lite sideblikk til for eksempel søkemaskinen Yahoo (http://www.yahoo.com) i desember 1998 viser at de har registrert ca.11.400 forskjellige kirker og organisasjoner under

betegnelsen "kristne", mens faktisk jødedom kommer nærmest med ca. 1.300 nettsteder. Islam har ca. 450 nettsteder, hinduismen "bare" ca. 170. "New Age" er registrert med over 350 steder og ulike grupper under betegnelsen "hedenskap" står oppført med over 460 nettsteder. Bak disse grove gruppe-betegnelsene skjuler det seg et sant sammensurium av vel ansette kirker og organisasjoner med tusenvis av medlemmer på lik linje med mer tvilsomme "private initiativ" som nok kan se imponerende ut på skjermen, uten derved å representere noen institusjon eller bevegelse. Ikke desto mindre gir tallene en liten pekepinn om at alternative religiøse ytringer er godt overrepresentert på Verdensveven.

Minst 12.000 kirker "online"

Internett er vanskelig målbar, og alle tall blir derfor "kvalifisert synsing". Basert på et par års forskning er mitt eget relativt forsiktige anslag at det finnes 12.000 - 15.000 kristne kirker på Internett ved inngangen til 1999. Dette omfatter alt fra lokale menigheter med en liten plakat-aktig informasjon om tid og sted for gudstjenester, møter og andre aktiviteter, til teknisk avanserte nettkirker med flust av lyd- og bildepresentasjoner, bønne- og diskusjonsgrupper, og mye mer. Totalt anslår forskere i NUA (http://www.nua.ie) at det er 151 millioner mennesker "online" i desember 98. Størstedelen er bosatt i Canada og USA (87 millioner), Europa (32 mill.) og Asia (25 mill.) Andre analytikere spår at det ved utgangen av år 2000 vil være ca. 200 millioner mennesker med tilgang til Internett.

Også i Norge har det nærmest skjedd en eksplosjon i bruken av nettet. Norsk Gallup (http://www.gallup.no) måler jevnlig nordmenns nettbruk. Ved utgangen av 1998 har nesten halvparten av alle nordmenn tilgang til Internett (46 prosent) og hver tredje (33 prosent) er regelmessig bruker av nettet. Hver eneste dag er en av ti innom Verdensveven, og i aldersgruppen 13 - 19 år er 64 prosent brukere av nettet. I 1999 tror Norsk Gallup at vi i Norge kommer opp i 1,4 millioner nettbrukere, og innen desember år 2001 to millioner. Internett vil forbli en viktig del av vår hverdag og virkelighet, alt avhengig av de grenser man selv setter for tidsforbruk og engasjement. At nettet for alvor har gjort sitt inntog i moderne samfunn bekreftes av at "Internett-avhengighet" er kommet med på Verdens Helseorganisasjon’s liste over mulige nye sykdommer og medisinske lidelser.

Men kommersielle interesser er forlengst i ferd med å oppdage fortjenestemulighetene i et nytt medium som vil prege vår virkelighet. Nettadressen er blitt en selvfølgelig del av reklame i media, og halvparten av alle nettbrukere mener Verdensveven er blitt en nødvendighet i livet deres, viser en undersøkelse som America Online (AOL) fikk utført blant 1.000 amerikanske brukere høsten 98. Hele 77 prosent av de spurte hevder at det har forbedret deres livskvalitet. Særlig blant yngre mennesker blir Internett flittig brukt til å treffe andre via "chat"-grupper og epost. Bladet Time anslo i desember 1996 at det finnes minst 20.000 diskusjonsgrupper på nettet, og antallet er helt sikkert ikke blitt mindre ettersom antall mennesker med tilgang til Internett har vokst kraftig i årene som er gått. Store Internett-leverandører som AOL og Compuserve har i flere år hatt en rekke virtuelle "rom" og grupper der man kan diskutere religiøse spørsmål, på Usernet finnes et utall av grupper egnet til allverdens tema av religiøs art, og forøvrig finnes en mengde kristne nettsteder med egne diskusjonsgrupper via epost om de forskjelligste tema. På Internett finner du alt fra tradisjonelle bibelstudiegrupper til nyhedensk gudetilbedelse.

Internett gir på mange måter et vridd speilbilde av vår postmoderne verden med rom for privat religiøsitet av praktisk talt alle slag og av-arter. Professor Stephen O’Leary har rett når han observerer at noe revolusjonerende er i ferd med å finne sted. "Hvis de nåværende trender fortsetter, vil datamaskiner og datanettverk spille en stadig større rolle i fremtidens religioner," sier O’Leary. Etter å ha observert ulike nyreligiøse grupper på Compuserve konkluderer han: "Det virker ikke som om det er alt for søkt å tro at cyber-kommunikasjon kommer til å spille en viktig rolle som kilde for det postmoderne menneskets åndelige liv. Mulighetene er uendelige. Skriftemål online? Eukaristiske ritualer, flere vielser, (jødiske) sedermåltider, heksesabbater? Det vil bli mange slike eksperimenter." (O’Leary 1996, 805).

For virkelig å kunne forstå hvilken rolle religion kan spille for mennesker som surfer på nettet, trenger vi å utvide horisonten til å se på databaserte mellom-menneskelige relasjoner i i videste forstand. Bak pc-skjermene sitter mennesker i alle aldersgrupper, fra stadig flere kulturer, og med ulik religiøs erfaringsbakgrunn. I det verdensvide "samfunn" som skapes på nett knyttes kontakter og skapes følelsesmessige bånd på mange ulike plan, og med en uvant grad av frihet og rekkevidde.

Pluralistisk og anarkistisk

Internett er i sin egenart pluralistisk og anarkistisk. Her er ingen redaktør eller skolemester som setter grenser for rett eller galt, tillatt og forbudt. Informasjonsmengden og tilbudene er alt for overveldende og omfattende til at en enkelt bruker kan ha god oversikt. Enhver er sin egen redaktør og må velge hva man skal tro på og feste lit til. Pornografi og sex er det flust av, men også vakker kunst og poesi. Den som vil lese en andakt, reflektere over bibeltekster eller studere ulike bibelutgaver kan gjøre det, mens andre kan oppsøke "virtuelle helveter" og hente argumenter mot kristendom eller en hvilken som helst religion. Eller for den saks skyld lage sin egen religion eller la seg ordinere til prest i en eller annen "universell" kirke. Nettet er en jungel av seriøs forskning og oppfinnsomme påfunn uten troverdighet, fantasi og virkelighet i uskjønn forening.

Samtidig er Internett et moderne stammesamfunn. Nettbrukerne velger selv hvilke grupper man vil knytte seg til via e-post eller "chatte" med andre ut fra egne interesser. Her finner man andre som er interessert i kontakt 24 timer i døgnet. Uavhengig av tid og rom er det alltid noen som stiller opp for en liten prat, svarer på en epost, er klar for en flørt i et virtuelt rom, eller kan ta imot et ønske om forbønn. Alt er like bra, like viktig, like verdifullt - så lenge det betyr noe for deg. Internett er på samme tid uendelig omfattende og samtidig privat, nært og direkte, om man ønsker det. Man må selv sette grenser for hvor personlig eller privat man ønsker å være. I denne sammenheng er det viktig å fastholde at det man gjør på nettet aldri bare er "lek" eller nærmest "amoralsk". Det er og blir (i hovedsak) et virkelig menneske som sitter foran skjermen i den andre enden, og det man sier og gjør vil alltid ha moralske implikasjoner. På samme vis vil vi som mennesker formidle høyst levende og virkelige verdier gjennom vår gjøren og laden i epostgrupper og nettbasert kontakt med andre mennesker.

Nå er ikke Internett lenger bare "datanerdenes" verden med hodet fullt av allverdens rare ideer og påfunn. Internett er forlengst overtatt av ganske så alminnelige mennesker som bruker nettet både på jobb og i fritid. Og man slutter ikke å være et normalt menneske om man surfer noen timer i uken på Verdensveven. Her finnes jo noe nyttig for alle; stoff til skoleoppgaver, fascinerende reisebeskrivelser, enkel tilgang til å bestille varer og tjenester, alltid siste nytt fra de store nyhetsmediene.

Følelsesmessig nært og engasjerende

Internett forsterker følelser og engasjement. Det er ikke få eksempler på at unge mennesker har funnet sin fremtidige ektefelle på nettet. Professor i informatikk ved Gøteborgs universitet, Bo Dahlbom er blant dem som fremholder at følelsene forsterkes på nettet. Man blir mer personlig, og man uttrykker seg sterkere når man ikke kan avstemme det man sier etter den andres ansiktsuttrykk og kroppsspråk. "Du kan ikke uttrykke følelsene så godt på Internett. Men nettopp derfor blir nettet veldig følsomt. Folk blir både veldig venn og veldig uvenn, sier han." (Aftenposten morgenutgave 24. mai 1998). Sosiologiprofessor Sherry Turkle har i flere år forsket på menneskers atferd ved bruk av Internett, og hun fremholder at "mange mennesker som engasjerer seg i nettsex sier at de stadig vekk blir forbauset over hvor følelsesmessig og fysisk sterk og kraftig opplevelsen kan være". (Turkle 1995:21) Uten å trekke parallellen for vidt, er det mange mennesker som lever ut sine religiøse følelser og drømmer på nettet. En god del nettkirker tilbyr sine besøkende å dele bønne-emner og legger disse ut på nettet. Mange av temaene er dypt personlige, tildels med omtale av andre personer med og uten navns nevnelse. Man må dessverre undres over hva slags dømmekraft de ansvarlige for slike nettsteder utviser når man legger ut beskjeder av svært personlig art, men heldigvis er flere av kirkene nå blitt mer påpasselig med å (delvis) anonymisere innholdet.

Man kan også påvirkes av livet på nettet og i sin(e) stammer. Howard Rheingold har i flere bøker skildret hverdagen i et kjent nett-samfunn (the WELL) og forteller første gang han deltok på et virkelig treff hjemme hos en av lederne. Her var mennesker som kjente mange intime detaljer om ham selv på samme måte som han kjente dem svært så godt. De hadde kranglet og ledd sammen, småpratet, flørtet og hatt heftige meningsutveklinger. Men, skriver Rheingold: "Jeg så meg rundt i et rom fullt av fremmede... Det var et av de underligste opplevelsene i livet mitt... Det var ikke et kjent fjes i hele huset. Jeg hadde aldri sett en eneste av dem før." (Rheingold 1994; 2) Han legger ikke skjul på at samlivet med venner og kjente på nettet har en sterk påvirkning i det daglige liv: "Ikke bare er jeg en del av mine virtuelle fellesskap i den grad at jeg bærer med meg deres samtaler i hodet mitt og begynner å forveksle dem med andre samtaler i det virkelige liv, mine virtuelle fellesskap har blitt en del av livet mitt. Jeg er blitt kolonisert, og min oppfatning av familie på det mest fundamentale plan er blitt virtualisert". (Ibid, 10)

Mange kan samstemme i opplevelsen av å få nære venner på nettet blant kvinner og menn man aldri har sett og sannsynligvis aldri kommer til å møte i det virkelige liv, mennesker som lever i andre tidssoner og kulturer. Man knytter nære bånd av omsorg og varme, men diskusjonene kan bli langt mer heftige og voldsomme i språkbruken enn vi vanligvis er vant til. Min egen hypotese er at ord og uttrykk forsterkes som Dahlbom sier fordi man ikke kan avstemme reaksjonene etter kroppsspråk og ansiktsuttrykk, men også fordi man selv sitter i kjente og trygge omgivelser (hjemme eller på jobb) og kan umiddelbart gi andre del i flyktige tanker eller sinnsstemninger som man ellers ville ha ventet med til en passende anledning, tilpasset den eller de man snakker med. Nettopp den umiddelbare dialog og den muntlige form og tone er nettets styrke og svakhet, og kan komme i retur på en mindre behagelig måte når man minst venter eller trenger det.

Frelst på nettet?

Når man innser at Verdensveven virkelig kan veve tette, nære, følelsesmessige bånd mellom mennesker som aldri noensinne har sett hverandre ansikt til ansikt, langt mindre hørt stemmen eller fått et kjærtegn av personen i den andre enden, kommer naturlig en ny forståelse av at religiøse spørsmål blir direkte og personlige på en annen måte enn før for mange mennesker. Noen nettkirker har også innsett dette, og ønsker bevisst å bruke Verdensveven til å formidle evangeliet om Jesus til nye grupper. Noen bruker tv-mediets triumferende språk og proklamerer Kristi herredømme på Verdensveven, mens andre inviterer til personlig dialog og tillitsfull samtale der det er lov å stille spørsmål og være uenig. Internett er på samme tid et "upersonlig massemedium" for den som bare surfer forbi, og samtidig et nært, personlig medium - om man tar seg litt tid og innleder kontakt.

Flere nettkirker kan også bekrefte at mennesker over tid opplever en religiøs omvendelse ved hjelp av Internett. I en av mine undersøkelser høsten 1996 svarte nesten halvparten av nettkirkene (45 prosent) at en eller flere var blitt omvendt gjennom deres virksomhet i "cyberspace". (Fjeldstad 1997) Flere av de ca. 20 nettkirkene som svarte på den kvalitative undersøkelsen hadde flere hundre "besøk" hver måned og totalt ca. 500 - 700 e-post-meldinger for hele gruppen i løpet av en måneds tid. Mennesker som søkte kontakt ble gjerne fulgt opp av den eller de personene som drev nettkirken (ofte en pastor eller en kristen som drev sitt eget Internett-firma). Kontakten var som regel via epost, men også telefonsamtaler og annen litteratur ble benyttet. Om mulig ble det også formidlet kontakt med lokale kirker nær hjemstedet. Disse nettkirkene hadde en helt klar målsetting om å presentere evangeliet, innby til kontakt om trosspørsmål, gi opplæring i åndelige spørsmål, mulighet for en "stille stund" foran skjermen, og åpenhet for sjelesorg for andre kristne.

De samme nettkirkene er innforstått med at de verken kan eller vil være en erstatning for gudstilbedelse i en vanlig lokal kirke. Men de er bevisst sin egenart som kirke 24 timer i døgnet, alle ukedager, hele året. Et sted surfere kan finne informasjon, råd, oppmuntring, fellesskap og bibelundervisning. Som "TheCross.org" sier: "Vi kan ikke tjene deg slik som en lokal kirke. Virkelig menneskelig nærhet, et godt håndtrykk, en sømmelig, god klem, er absolutt nødvendig. Slik som et varmt blikk og et hjerte som spør: Hvordan har du det i dag .. virkelig? Ikke forlat din kirke for å delta hos oss. Ikke gi oss tid og ressurser som din lokale kirke fortjener. Men du kan gjerne komme til oss i tillegg. Og særlig dersom du er på leting etter en lokal kirke."

Samtidig viste både denne undersøkelsen og en omfattende undersøkelse blant flere hundre lutherske kirker på Internett vinteren 1997 (Fjeldstad 1997) at nettkirkene bidro positivt til å holde kontakt med ungdom som flyttet hjemmefra for å studere eller ta annet arbeid, og også kunne fungere svært positivt i forhold til mennesker med ulike funksjonshemninger som ikke kan komme til kirke så ofte som de gjerne ønsker.

Spørsmålet er imidlertid ikke om nettkirkene vil presentere seg som et alternativ til vanlig gudstilbedelse og menighetsliv i lokalmiljøet, men om mennesker faktisk ønsker å benytte seg av nettbaserte instrumenter i sin religionsutøvelse? Vil økende bruk av Internett forsterke en trend av privatisert religionsutøvelse? Ved bruk av intelligente agenter kan framtidens nettkirke hilse deg velkommen med navn og ut fra din brukerprofil og tidligere valg av meny tilby en "skreddersydd" åndelig opplevelse med dine favorittmelodier og sanger, dikt og en tale tilpasset dine spesielle interesser? Tanken er - dessverre - ikke science fiction, og mulighetene er delvis tilstede allerede.

Den kjente amerikanske trendforskeren George Barna har nylig gjennomført undersøkelser blant amerikanske tenåringer og voksne som bør få kirkeledere i flere land til å stoppe opp og lytte. En av hans undersøkelser i 1998 viser at ca. fire prosent av tenåringene i USA bruker Internett allerede for religiøse eller åndelige formål. Men hele 16 prosent (en av seks) tenåringer sier i samme undersøkelse at de innen fem år regner med å bruke nettet som en erstatning for deres nåværende kirkebaserte religionsutøvelse. Denne oppfatningen var særlig utbredt blant tenåringer som jevnlig hadde kontakt med en kirke. Georg Barna sier: "I år 2010 vil vi trolig ha mellom 10 og 20 prosent av befolkningen som primært eller utelukkende vil bruke Internett for sine religiøse behov. Disse menneskene vil aldri sette sin fot i en kirke fordi deres religiøse og åndelige behov vil bli møtt på annen måte, inkludert Internett. Hvorvidt en nettkirke er en "sann" kirke eller ikke er neppe et så påtrengende spørsmål som hva de nåværende kirkeledere vil gjøre med den uunngåelige bevegelse av titalls millioner av mennesker vekk fra de eksisterende kirker og hvordan de kan hjelpe til å skape denne fremvoksende (nett)kirkes form." (http://www.barna.org)

Barna’s undersøkelser avdekker også at ca. 12 prosent av den voksne befolkningen i USA (tilsvarende ca. 25 millioner mennesker) allerede bruker nettet i noen grad for religiøse formål som for eksempel å diskutere religion, tro og liv via epost eller i "chat"-rom. Selv om kirkelandskapet er ganske så annerledes i USA og amerikanske trender ikke umiddelbart kan overføres til norske forhold, bør den anerkjente trendforskerens profetier påkalle refleksjoner også her til lands. Uansett om vi liker det eller ikke, er religiøse og livssynsmessige tema viktige for mange mennesker som surfer på Verdensveven. Noen av dem opplever en ny og annerledes åpenhet og nærhet til verdispørsmål som gir anledning til en total nyvurdering av deres egne holdninger, livsstil - og tro. For den kristne kirke bør man seriøst vurdere om mennesker skal utfordres til personlig evangeliseringsoppdrag og misjon på Internett på samme måte som man sender misjonærer til andre kulturer og "virkeligheter".

For mange nettsurfere vil kirker på nettet være en kuriositet som er ganske så uvirkelig. For andre representerer nettkirken, eller møtet med en kristen i en epostgruppe eller et "chat"-rom, en anledning til dypere samtale og kontakt med et annet menneske som er like sårbar ute på samme arena som en selv, og ikke gjemt bak kirkens tykke murer av språkbruk og holdninger. Skjermbildet av religion på nettet kan på samme tid være et forvirret speilbilde av forskrudde fantasier - eller speilbildet av et søkende menneske som surfende leter etter livsinnhold og menneskelig fellesskap.

Litteratur:

Fjeldstad, Arne H.: "Communicating Christ on the Information Superhighway", Doktoravhandling ved Fuller Theological Seminary, School of World Mission 1997, tilgjengelig fra UMI (publikasjon nr. 9734361).

O’Leary, Stephen D.: "Cyberspace as Sacred Space: Communicating Religion on Computer Networks" i Journal of the American Academy of Religion, 64 (4) 1996.

Rheingold, Howard: "The Virtual Community: homesteading on the electronic frontier". Harper Perennial 1994.

Turkle, Sherry: "Life on the Screen. Identity in the Age of the Internet. Simon & Schuster 1995.