Nettkirkene har for lengst blitt en del av tilbudet som folk finner på Internett. Elektronisk post og den globale "Verdensveven" har gitt mange millioner mennesker nye måter å knytte kontakt og kommunisere på. Nettet er en global møteplass (og sjekkested), det tilbyr underholdning, informasjon og fellesskap for den som ønsker det. Anonymt eller åpent. Nært eller uforpliktende - velg selv. Til alle døgnets tider. Et moderne "Areopagos" i et virvar av livssyn og verdier. Internett er blitt en naturlig del av livet også for svært mange norske kvinner og menn i alle aldre. Ved inngangen til år 2000 har over to millioner nordmenn tilgang til nettet ifølge tall fra Gallup. (www.gallup.no)

Forsiktig anslått (basert på en del forskning i noen år) er det trolig over 20.000 "nettkirker" rundt omkring i verden. En nettkirke i denne sammenheng kan være alt fra en lokal menighet (stor eller liten) med noen sider på nettet der folk også kan ta kontakt via e-post, til mer rendyrkede nettportaler som markedsfører seg som nettkirker uten å ha basis i en konkret lokal menighet.

Noen nettkirker har eksistert i fem-seks år, mens andre er ganske nye og ferske. Noen drives av prester "på fritiden" andre av data-interesserte folk. Noen har få (eller ingen) besøk i løpet av en uke, andre kan ha flere tusen unike besøkende. Tilbudene om informasjon, bibelkunnskap, undervisning, tegninger og animasjoner, musikk, spill, - og mye mer - er utallige. Et viktig særpreg ved mange nettkirker internasjonalt er muligheten for bønn og forbønn. Et utvalg av nettkirker svarte allerede i 1997 at de mottok flere hundre henvendelser med ønske om forbønn. (Fjeldstad 1997)

Sjømannsmisjonens åpnet sin nettbaserte kirke – Nettkirken – 1. februar 1999. Allerede før oppstarten hadde Nettkirken fått sin heltidsansatte nettprest, som når dette skrives har et års erfaring med prestetjeneste på nettet.

Utgangspunktet for Sjømannsmisjonens engasjement med en kirke på nettet var todelt: For det første å bruke Internett til å nå mennesker verden over som ikke nås med organisasjonens tradisjonelle arbeid. Dernest et ønske om å være tilstede i nettbrukeres verden på deres premisser, i tråd med organisasjonens motto "Kirke i verdens hverdag". Målsettingen var å være kirke for mennesker som ikke kan eller vil oppsøke kirken på annen måte.

Da arbeidet med utviklingen av Nettkirken startet var det lite erfaringsmateriale å hente fra andre steder. Å lage et ikke-kommersielt nettsted med fokus på livssyn var derfor en betydelig utfordring. I praksis fant vi ingen som hadde gjort et tilsvarende prosjekt eller laget en tilsvarende web-løsning på nordisk mark. Det var også et ønske om at Nettkirken skulle være noe mer enn et rent informasjonsbasert nettsted.

Et viktig stikkord i selve prosessen med utviklingen av Nettkirken var ’interaktivitet’. Tanken var (og er) at brukerne på Nettkirken skulle kunne kommunisere med Nettkirken og dens ansatte på ulike måter. For å stimulere til interaktivitet ble det muligheter til å skrive til de enkelte Sjømannskirker verden over, til Nettkirkens husmor, en ungdomsarbeider eller til nettpresten. I tillegg ble det laget både debattsider og gjestebok. Erfaringen etter et år med Nettkirke er at det som fungerer best i forhold til interaktivitet er muligheten til å skrive til nettpresten. Gjesteboken brukes også regelmessig, mens debattsidene har mindre interesse. Henvendelser til andre enn nettpresten er det også noen av, men det er langt mer begrenset.

Bruken av Nettkirken kan måles på minst to konkrete måter:

• antall brukere som er inne på nettkirken
• antall henvendelser til nettkirken/nettpresten

Når det gjelder bruk av Internett opereres det ofte med svært forskjellige måltall, f.eks. brukes både ’hits’, ’treff’ og ’brukere’. Dette er svært forskjellige tall, og derfor er det ikke uten videre enkelt å sammenligne tallene for et nettsted med tallene for et annet.Vi har funnet det mest hensiktsmessig å operere med såkalte brukersesjoner – dvs. unike brukere som er logget inn i egne sesjoner på Nettkirken. Antall sidevisninger eller treff pr. bruker gir langt høyere tall, og det er veldig vanlig å bruke dette i mange sammenhenger. Vi har imidlertid vært mest opptatt av unike brukere, hvor lang tid hver bruker er pålogget samt utvikling over tid, dvs. om bruken endrer seg, og om folk vender tilbake til Nettkirken flere ganger.

I det året som er gått siden starten 1. februar 1999 har vi hatt ca 53.000 brukere. For de som opererer med ’hits’ eller ’treff’ som måltall har Nettkirken hatt nesten 2,5 millioner hits i løpet siste år eller drøyt 6000 hits om dagen. Grovt sett ser det ut til at halvparten av de besøkende på Nettkirken har bosted i Norge, en fjerdedel i USA og resten fordelt over andre land. Besøkstiden er i snitt 10 minutter. Besøkstallet har vært jevnt stigende med unntak av ferieperioder og nedetid for nettserveren.

På nettet er søndag ingen kirkedag. Tvert om er søndagen nesten den minst besøkte dagen i uken om man ser et års erfaringer under ett. Bare på lørdagen har Nettkirken færre besøkende. Dette er et mønster som gjentar seg fra uke til uke. Derimot er slutten av arbeidsuken - spesielt torsdag - den tiden da flest mennesker finner anledning til å stikke innom den virtuelle kirken.

Som nevnt innledningsvis er slutten av arbeidsdagen (14.00 – 15.00) sammen med timene fra 21.00 og mot midnatt den tiden av døgnet som Nettkirken har størst besøk. Men det er ingen store utslag. Nettkirkegjengerne finner veien til kirken hele dagen og kvelden gjennom, bare i timene mellom midnatt og arbeidsdagens start er besøket markert mindre. På den annen side er det om kvelden og i de små timer at frimodigheten synes å være størst i å ta kontakt med nettpresten.

Det første året av Nettkirkens liv har gitt mange erfaringer, men kort oppsummert er de to viktigste:

• det er tydelig behov for at kirken er tilstede også på Internett. Mange bruker muligheten til å henvende seg til Nettpresten
• utviklingen på nettet skjer raskt og er krevende, og tilstedeværelsen der er derfor krevende

Henvendelsene til Nettpresten kan grovt sett inndeles i fire kategorier:

1. Praktiske spørsmål om kirken eller Sjømannsmisjon. Eksempler på dette kan være: Hvordan går man fram for å gifte seg på Gran Canaria? Er konfirmasjon over internett mulig?
2. Spørsmål om kristen tro eller etikk.
3. Personlige livssituasjoner eller –kriser som man ønsker å snakke med noen om.
4. Ønsker om forbønn

Erfaringen fra det første året er at henvendelsene fordeler seg rimelig jevnt på de fire kategoriene. Men det er nokså typisk at spørsmål som er knyttet til konfindentens personlige livssituasjon eller –krise stort sett fortsetter med en lengre samtale over nett, mens øvrige kontakter tar slutt når vedkommende som skriver har fått sitt svar. Når kontakt er opprettet og samtale innledet, er det e-post som er mediet. Nettkirken som kirke synes da ikke aktuell, det er det Nettpresten som er. Det betyr at mye aktivitet som er generert via Nettkirken, ikke fanges opp av denne i fortsettelsen.

I løpet av det første året har vi hatt anslagsvis 1100 henvendelser direkte på Nettkirken. I tillegg kommer oppfølgingen via e-post. I tall utgjør denne oppfølgingen via e-post mellom 300 og 400 henvendelser. Totalt sett har vi derfor svart på minst 1400 henvendelser i løpet av de første 12 måneder med Nettkirken.

Inntrykket er at henvendelsene er omtrent likt fordelt hva angår kjønn. Det synes ikke å være noen store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder antallet henvendelser til Nettpresten. Et generelt inntrykk er dog at flere kvinner bruker samtalesituasjonen med Nettpresten til mer inngående og dypere samtaler. I de tilfeller der samtalene har forløpt over lang tid, gjerne over flere måneder, er kvinner overrepresentert. I slike situasjoner er det elektronisk post som er mediet, og konfidenten står etterhvert som tillitsforholdet utvikler seg ofte fram med sin identitet. Det er klart at denne oppfølgingen av konfidenter over tid er mye mer krevende enn den første henvendelsen, fordi man da gjerne kommer dypere inn i personlige problemstillinger. Noen ønsker etter en periode også gjerne kontakt på annen måte, for eksempel via telefon. Dette er vi skeptiske til å gå inn på, og forsøker i slike situasjoner å legge til rette for at konfidenten skal få kontakt med lokal menighet/prest eller få annen faglig hjelp.

Nettkirkens store fortrinn er anonymitet. På mange måter kan man si at Nettkirken har blitt en moderne skriftestol. Veldig mange starter sine henvendelser med å fortelle at de skriver til nettpresten nettopp fordi deres historie er av en slik karakter at de ikke tør fortelle den til noen ansikt til ansikt. Flere av de som henvender seg forteller om aktivt menighetsliv og relasjoner til prest eller andre kirkelige lederpersoner. Allikevel har skamfølelse, frykten for å kunne tape ansikt eller andre forhold gjort at man lenge har sittet på gjerdet og ventet på en slik mulighet som anonymiteten på Nettkirken gir. På mange måter kan man sammenligne med ukebladspalter, men her oppretter man altså en relasjon til en prest og sjelesørger som man kan fortsette så lenge man ser seg tjent med det.

Tryggheten på at man kan være anonym skaper stor åpenhet. De aller fleste henvendelser til Nettpresten bærer preg av en "rett på sak"-framstilling. Rent generelt virker det som om konfidentene bærer fram sitt anliggende uten å gå omveier eller pakke inn sitt budskap i mange ord eller lange forklaringer. Elektronisk post er en veldig direkte kommunikasjonsform, som kanskje best kan karakteriseres som kortfattet muntlig kommunikasjon i skriftlig form. Dette kjenner mange av oss fra daglig bruk i studie- eller arbeidssammenhenger. I sjelesorgsamtaler på nettet kan denne formen både gi utfordringer og muligheter.

En hovedutfordring ligger i dette at selve formen elektronisk post har mange begrensninger i forhold til annen type kommunikasjon. Ofte vet man lite om den helhetlige situasjonen som konfidenten befinner seg i, og spørsmål som kan gi hjelp til å forstå personens livshistorie og nåværende situasjon kan være vanskelig å bruke nok tid på. Man har ikke noe kroppsspråk eller non-verbal kommunikasjon til hjelp for å nyansere eller avdempe ordene som brukes. Det er vanskelig å avpasse ens tilbakemeldinger eller korrigere disse underveis i samtalen, slik som i en normal samtalesituasjon. Men i begrensningen ligger også muligheter. Det er ikke minst knyttet til at selve prosessen med å sette ord ned på papiret kan være god terapi i seg selv. Nettet er i sin egenart "ufølsomt" og slik sett et vanskelig medium for å uttrykke følelser. Men nettopp dette gjør det også veldig følsomt, fordi ordene blir på en måte mer "nakne" og kan oppleves følelsesmessig sterkere.

Noen henvendelser har hatt et innhold som kan være vanskelig å feste tillit til. Det kan handle om mennesker som har vært eller er utsatt for overgrep av seksuell art, fysisk eller psykisk mishandling, suicidalitet eller livssituasjoner som er svært vanskelige. Det er ikke mange slike henvendelser, og derfor skal vi være varsomme med å tolke disse. Det er likevel påfallende at mangel på tillit og frykt for avvisning hos en lokal sjelesørger eller annen faglig instans gjennomgående har vært et tema i slike henvendelser. Flere (de fleste) slike samtaler har endt med at konfidenten har opprettet kontakt med sjelesørger, psykolog eller annet hjelpeapparat lokalt etter en tids samtale med nettpresten.

Mange har ønsker om forbønn, og nesten uten unntak er det vanskelige livsstiuasjon der man søker den omsorg som forbønn er et uttrykk for, i tillegg til selve ønsket om Guds inngripen. Slett ikke alle er fortrolige med kristne ord og uttrykk. Når mennesker skriver dypt personlige e-poster med ønske om forbønn er dette en sterk tillitserklæring og et uttrykk for nærhet og trygghet. Internett gir et helt nytt "rom" og "miljø" for kirken til å alminneliggjøre skriftemål og sjelesorg også for mennesker som ikke sliter ut tersklene inn til våre vanlige kirkehus.

Internett er også blitt et viktig treffsted, særlig for tenåringer. Det "chattes" i vei, man sender e-poster og tekstmeldinger med korte beskjeder, gjerne på et forkortet kodespråk. Nettet skaper, opprettholder og forsterker relasjoner mellom mennesker. Til tross for at non-verbal kommunikasjon mangler i stor grad er nettbasert kommunikasjon (inkludert e-post) i høy grad følelsesmessig engasjerende, dersom den enkelte bruker åpner for det. Det finnes utallige eksempler på at kontakt via Internett har ført til romanser og ekteskap, samtidig som nettet også i noen grad har spilt en rolle for mennesker som ønsker å ta sitt eget liv.

Den kjente amerikanske trendforskeren George Barna gjennomførte i 1998 to undersøkelser blant amerikanske tenåringer og voksne som bør få kirkeledere i flere land til å stoppe opp og lytte. En av undersøkelsene påviste at ca. fire prosent av tenåringene i USA bruker Internett allerede for religiøse eller åndelige formål. Men hele 16 prosent (en av seks) tenåringer sier i samme undersøkelse at de innen fem år regner med å bruke nettet som en erstatning for deres nåværende kirkebaserte religionsutøvelse. Denne oppfatningen var særlig utbredt blant tenåringer som jevnlig hadde kontakt med en kirke. Georg Barna sier: "I år 2010 vil vi trolig ha mellom 10 og 20 prosent av befolkningen som primært eller utelukkende vil bruke Internett for sine religiøse behov. Disse menneskene vil aldri sette sin fot i en kirke fordi deres religiøse og åndelige behov vil bli møtt på annen måte, inkludert Internett. Hvorvidt en nettkirke er en "sann" kirke eller ikke er neppe et så påtrengende spørsmål som hva de nåværende kirkeledere vil gjøre med den uunngåelige bevegelse av titalls millioner av mennesker vekk fra de eksisterende kirker og hvordan de kan hjelpe til å skape denne fremvoksende (nett)kirkes form." (http://www.barna.org)

En undersøkelse blant et representativt utvalg av nettkirker med vekt på nettbasert virksomhet avdekker imidlertid at disse "kirkene" selv ikke har noe ønske om å være erstatning for lokalt menighetsfellesskap. (Fjeldstad 1997) Men de er bevisst sin egenart som kirke 24 timer i døgnet, alle ukedager, hele året. Et sted surfere kan finne informasjon, råd, oppmuntring, fellesskap og bibelundervisning. Som "TheCross.org" sier: "Vi kan ikke tjene deg slik som en lokal kirke. Virkelig menneskelig nærhet, et godt håndtrykk, en sømmelig, god klem, er absolutt nødvendig. Slik som et varmt blikk og et hjerte som spør: Hvordan har du det i dag .. virkelig? Ikke forlat din kirke for å delta hos oss. Ikke gi oss tid og ressurser som din lokale kirke fortjener. Men du kan gjerne komme til oss i tillegg. Og særlig dersom du er på leting etter en lokal kirke."

De samme nettkirkene svarer da også at de bevisst forsøker å hjelpe mennesker som kommer til tro gjennom kontakt på Internett, eller er på leting etter et kristent fellesskap, med å finne lokal kirketilhørighet. Samtidig er det klart at Internett meget vel kan bli en erstatning for enkeltmennesker som bevisst foretrekker en religiøs tilværelse i en gråsone av individualisert, privatisert og delvis anonymisert religionsutøvelse.

Barna’s undersøkelser avdekker også at ca. 12 prosent av den voksne befolkningen i USA (tilsvarende ca. 25 millioner mennesker) allerede bruker nettet i noen grad for religiøse formål som for eksempel å diskutere religion, tro og liv via epost eller i "chat"-rom. Selv om kirkelandskapet er ganske så annerledes i USA og amerikanske trender ikke umiddelbart kan overføres til norske forhold, bør den anerkjente trendforskerens profetier påkalle refleksjoner også i Norge. Uansett om vi liker det eller ikke, er religiøse og livssynsmessige tema viktige for mange mennesker som surfer på Verdensveven. Noen av dem opplever en ny og annerledes åpenhet og nærhet til verdispørsmål som gir anledning til en total nyvurdering av deres egne holdninger, livsstil - og tro. En liten visitt på debattsidene til VG på nett eller Filosofen i Aftenpostens nettutgave forteller tydelig at ungdom er levende opptatt av tros-og livssynsspørsmål.

Kirken trenger å være synlig og tilgjengelig på Internett. Ikke bare Nettkirken, men mange, mange lokale kirker må ta utfordringen om å være tilstede og tilgjengelige for alle aldersgrupper. Erfaringer særlig fra USA viser at nettkirkene kan spille en viktig rolle på flere områder som også har gyldighet i Norge:

1. En nettkirke er i sin natur globalt tilgjengelig - og kan ikke bare være et avgrenset, lokalt fellesskap. En kirke på nettet må prinsipielt være åpen og tilgjengelig utover den fysiske sognegrense, fordi Jesu budskap er universelt og sprenger grensene for tid og rom. Kirke på nettet betyr derfor å ta Jesu oppdrag om misjon - til alle folkeslag - på alvor i en lokal sammenheng, for eksempel ved å ha en del sentrale sider tilgjengelig på flere språk, innby til samtale via e-post, osv.

2. Nettkirken kan bygge, vedlikeholde og forsterke relasjoner. Mange har erfaring med å holde kontakt med ungdom som studerer andre steder i landet, eldre og uføre som har vanskelig for å komme til kirke, misjonærer på oppdrag andre steder i verden, osv. Flere misjonærer kan for eksempel vitne om at kontakten ikke bare ble opprettholdt, men også styrket og utdypet blant annet gjennom å dele bønne-emner og livserfaringer på elektronisk vis. Via e-post kan også enkeltpersoner og grupper i lokale menigheter ha nær kontakt, danne bønnekjeder på et øyeblikks varsel, engasjere konfirmanter til å stille spørsmål og søke ny kunnskap, m.m.

3. Nettkirken kan stimulere til lettere kontakt. Både i USA og i Norge hører en ofte at folk ikke må "bry presten for han er så opptatt". Flere prester kan fortelle at nettkirken har hjulpet folk til virkelig å ta kontakt fordi det kan virke lettere - og muligens mer uforpliktende - å sende av gårde en e-post. For en del kan også kommunikasjon via e-post med en prest værelitt lettere fordi man er mer "på hjemmebane" og fortrolig med e-post som medium enn å møte presten i hans eller hennes "høyborg" - kirken.

4. Nettkirken kan stimulere til økt formidling av kristen kunnskap. Et varemerke ved mange nettkirker er deres varierte og omfattende tilbud med bibelstudier, oppbyggelig litteratur, musikk, liturgier, hjelpemidler til både leg og lærd i å formidle den kristne tro, osv. Her er det mye å hente for bibelgrupper i lokalmenigheter - og nye muligheter til å gjøre bibelstudier som gruppe via Internett.

Alle disse eksemplene - som med hjelp av oppfinnsomhet og pågangsmot kan gjøres mange flere - krever innsatsvilje, en god del tid, tjenestevillige personer og noe penger. Å bygge og vedlikeholde en nettkirke er ingen enkel sak, ei heller kan det gjøres "en gang for alle." Internett er i konstant forandring, nye teknologier gir nye muligheter, og ulike sider krever jevnlig oppdatering. Det er svært viktig å bygge fellesskap rundt et nettsted, både gjennom nettrelaterte og om mulig lokale aktiviteter, slik at flest mulig surfere får et personlig forhold til stedet.

Kirke på Internett er en ny mulighet for kirken og den enkelte troende til å være nærværende i tidens mange "rom" og "virkeligheter". For mange nettsurfere vil kirker på nettet være en kuriositet som er ganske så uvirkelig. For andre representerer nettkirken en ny mulighet til å komme i kontakt med presten på sin hjemmebane. Virtuelle møter med en kristen i en epostgruppe eller et "chat"-rom kan gi anledning til dypere samtale. Kontakt med et kristent menneske like sårbar som en selv ute på samme arena, og ikke gjemt bak kirkens tykke murer, kan gi livsnødvendige impulser til et annerledes liv. Og det på en ganske alminnelig hverdag.