Dette prosjektet er laget av Jørgen Rygh, Petter Davik og Linn Anette Sætran

Alle rettigheter reservert 1999 - 2099




Innhold:

Forord
Vindkraft
Jordvarme
Solenergi
Kjerneenergi
Vannkraft
Bølgeenergi



Forord:

 Vi har valgt å skrive om alternative energikilder. Og fordi at det er så mange forskjellige kilder har vi valgt å konsentrere oss om vindkraft, jordvarme, solenergi, kjernekraft, vannkraft og bølgekraft. Vi har også forsøkt å vurdere hvilke av disse energikildene som er mest aktuelle i Norge. Alternative energikilder er et høyaktuellt tema. Verden trenger stadig mer energi. Og rene, fornybare energikilder vil antagelig ta over mer og mer av strømmarkedet i fremtiden. Slik kan vi også redusere CO2 utslippene.



Vindkraft:

 Vindkraft er en fornybar energikilde som menneskene har utnyttet i tusenvis av år. Egypterne hadde seilbåter allerede for 5000 år siden, og seilbåtene skulle bli brukt i utallige århundrer senere. De første vindmøllene ble brukt i Kina og i Midtøsten for ca. 4000 år siden, da ble de brukt til å pumpe vann til kunstige vanningssystemer. I middelalderen begynte man også å bruke vindkraft til å male korn og drive sagbruk. Vindmøller spilte også en stor rolle under oppdyrkingen av prærien i USA og A? ustralia, der de ble brukt til å pumpe opp vann. I Norge kom ikke vindkraften før på 1800-tallet, og da mest på Jæren.

Vindmølle fra Australia, som brukes til å pumpe opp vann:


I den senere tiden har vi blitt mer interessert i å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind, som for eksempel Danmark, er vindkraft en ideell energikilde. Og der har de også bygd mange vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder.

Vind er masse i bevegelse, og fra fysikkens lover vet vi at masse i bevegelse er energi. I et vindkraftverk omdannes noe av denne bevegelsesenergien til elektrisitet. Formelen for hvor mye elektrisk kraft en vindturbin kan produsere blir:

E=½cpFv³

Bokstavene i formelen betyr følgende:
c   - er Betz Faktoren (0,59), som beskriver det teoretiske maksimum for utnyttelse av vindenergien i prosent
p   - er lufttettheten
F   - er arealet av rotorbladene
v³  - er vindhastigheten opphøyd i 3

Moderne vindmøller til produksjon av elektrisk kraft:


De vanligste vindmøllene er bygd opp slik som de på bildet med en horisontaltakslet vindturbin, men det finnes også vindmøller med vertikalakslet vindturbin. Et horisontaltakslet vindkraftverk består av et tårn, maskinhus og to eller tre rotorblader. Maskinhuset består stort sett av gir, generator, brems, dreiemotor og et kontrollsystem. Giret øker omdreiningshastigheten inn på generatoren, slik at den kan lages fysisk mindre. Generatoren produserer elektrisiteten. Bremsen er der for å hindre skade på vindmøllen under høye vindhastigheter. Rotorbladene er formet som en vridd flyvinge, dette for å kunne samle opp så mye vind som mulig og for å utnytte vindenergien best mulig

For å kunne drive en vindmølle effektivt, trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Moderne vindgeneratorer har en effekt fra 50 til 3000 kW, men vanligst til strømproduksjon er 1650 kW. Nedenfor er en tabell som viser hvor mye energi man kan utvinne i forskjellige vindhastigheter.
(NB! Tallene tar ikke hensyn til størrelse på vindmøllen)

Vindhastighet (m/s) Energitetthet (W/m²)
4 - Vindturbinen startes 39
6 - Laber bris 133
8 315
10 615
12 1063
15 - Sterk kuling 2076
25 - Full storm (Turbinen stoppes) 9609

Vindkraft har både fordeler og bakdeler.

Fordeler:
  • Gratis drivkraft
  • Ingen forurensing
  • Sysselsetting


    • Bakdeler:
  • Varierende kraftproduksjon
  • Støyende
  • Skjemmer landskapet
  • Farlig for fuglelivet


    • Noen av bakdelene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. I Danmark har man begynt å bygge vindmøllene ute i sjøen, der det blåser jevnere enn på land, og man unngår å plage vindmøllens naboer med støy. Men man bør også plassere vindkraftverket så nært forbrukerne som mulig for å hindre strømtap i kabelnettet.

    I Norge har vi ikke satset så mye vindkraft ennå. Men det er allerede bygd vindkraftverk både på Frøya og i Vikna. Norge har i hvert fall både ekspertisen og teknologien som skal til. I den siste tiden har det for eksempel vært mye snakk om at norske skipsverft gjør det dårlig. Med bare små investeringer vil et skipsverft ha teknologi, ekspertise, arbeidskraft, og lokaler til å produsere vindkraftverk.

    Til toppen av siden



    Jordvarme:

     Jordvarme eller geotermisk energi er energi som er lagret i jorden i form av varme. Geo betyr jord og termisk betyr varme, derfor blir det jordvarme. Dette er en enorm fornybar energikilde som tilsvarer hele jordens årlige energiforbruk
    35 000 000 000 ganger!!

    Denne varmen kommer fra magmaen som flyter i mantelen som er det laget som ligger under jordskorpa (se tegning). Magmaen består av smeltet stein, og den kan komme opp til jordoverflata gjennom sprekker i jordskorpa, da kalles den lava. Denne magmaen varmer opp store deler jordskorpa til høye temperaturer.

    Tverrsnitt av Jorden:


    Temperaturen stiger jevnt nedover i jordskorpa, bortsett i de ytterste lagene der temperaturen varierer med årstidene. Stigningen i temperaturen (den geotermiske gradient) varierer med de geologiske forhold, men den stiger vanligvis med 20 - 40ºC per kilometer. På grunn av denne jordvarmen får grunnvannet, som ligger i porøse bergarter, på dybder over 3000 meter ofte en temperatur på over 100ºC, altså det er kokende.

    Dette varme vannet kan man pumpe opp og benytte til å varme boliger og lignende. Hvis man bruker en varmeveksler kan man få et system som gjør at man kan pumpe varmt vann opp og benytte det til å varme opp, og så når dette vannet er avkjølt kan det pumpes ned i hullet der det kom fra igjen for å varmes opp på nytt. Slik kan man få en fornybar og ikke forurensende energikilde. Slike systemer er allerede i bruk flere steder i verden, blant annet på Island og i USA.

    Vannet kan også brukes til å lage elektrisk strøm, ved å kjøre det gjennom turbiner. Men dette er fremdeles på prøvestadiet. Et problem med dette er at grunnvannet inneholder salter og gasser som kan føre til korrosjon på rør og turbiner. Men man håper nå å få ordnet dette på en eller annen måte. Et annet problem er at grunnvannet ligger i porøse bergarter, og derfor kan slike anlegg ikke ligge i områder uten slike dyptliggende bergarter. Men i USA utprøves metoder for å lage kunstige sprekker i harde og veldig varme bergarter, for så å pumpe vann ned i disse sprekkene for å varme det opp.

    Nedenfor er et eksempel på et slikt kraftverk i Nevada i USA:


    Nedenfor er en tegning som viser hvordan et slikt anlegg er bygd opp:


    I vulkanske områder er det spesielt ideelle forhold for slike kraftverk og oppvarmings anlegg. For man kan også utnytte geysirer og varme kilder, og utnytte vanndamp fra borehull i vulkanske områder. Reykjavik på Island er et godt eksempel på dette, der brukes varme fra vulkanske områder til å varme boliger og til å lage elektrisk strøm. Dessverre begrenses størrelsen på slike anlegg i vulkanske områder på grunn av faren for jordskjelv og vulkanutbrudd. Slike geotermiske kraftverk er allerede i drift i blant annet Italia, New Zealand, Japan, Island, Mexico og USA.

    Geotermisk energi er en bra og miljøvennlig fornybar energikilde. Og man kan blant annet utnytte borehull fra mislykkete oljeboringer til å utnytte jordvarmen. Dette er uten tvil en energikilde med enorme muligheter, og i fremtiden vil nok dette bli en av de dominerende energikildene.

    I Norge er det dessverre få muligheter til å utnytte jordvarmen til å lage elektrisk strøm. Dette på grunn av at vi ikke har så mye av disse porøse bergartene som grunnvannet kan ligge i. Men hvis man finner en god metode for å lage kunstige sprekker i harde bergarter, er det håp for utnytting av denne energitypen her også. Jordvarme blir også brukt til å varme opp boliger, der bruker man imidlertid ikke så veldig dype hull.
    Et eksempel på dette kan du se nedenfor.

    Nedenfor er en tegning som viser et enkelt system, som kan benyttes til å varme opp boliger:

    A) Underjordisk rørsystem: En miljøvennlig løsning av vann og frostvæske pumpes gjennom et system av rør, som ligger begravd uu under bakken. Denne væsken absorberer jordvarmen på et vis.
    B) Pumpe: Pumpen presser vann/frostvæske løsningen gjennom rørsystemet.
    C) Kjølerør: Flytende kjølemiddel flyter gjennom dette røret mot avdampningsapparatet.
    D) Avdampningsapparat: Når det flytende kjølemiddelet flyter gjennom avdampningsapparatet (som ligger inne i et annet rør) og absorberer varmen fra vann/frostvæske løsningen, her blir væsken omgjort til damp.
    E) Kompressor: Her blir gassen komprimert slik at temperaturen økes.
    F) Utgang: Her blir gassen overført til radiatoren.
    G) Radiator: Når den varme gassen kommer inn i radiatoren absorberer finnene i radiatoren varmen gjennom ledelse.
    H) Fordelings vifte: Denne viften fører luft over radiatoren, denne luften blir så oppvarmet og fordelt rundt i huset. Etter hvert som gassen i rørene avkjøles, blir den kondensert tilbake til væske og går til begynnelsen av kretsløpet.

    Til toppen av siden



    Solenergi:
    Nesten all energien vi bruker her på jorda, unntatt kjernefysisk energi kommer opprinnelig fra sola, men når vi i dagligtalen snakker om utnytting av solenergien, snakker vi vel først og fremst om hvordan vi kan omdanne lysenergien fra sola til elektrisk, og annen energi som er nyttig for oss. Sola vil fortsette å skinne og utstråle energi i millioner av år etter oss, og vi sier at solenergi er fornybar energi. Gjennom tidene har menneskene funnet fram til mange forskjellige måter å utnytte solenergien på, fra det å varme en frossen kropp i vårsola, til dagens høyteknologiske solkraftverk. Det er først og fremst det siste vi vil omtale her i dette avsnittet. Målet med all bruk av solenergi er å få sola til å gjøre et arbeid for oss, og som vi skal se, finnes det et utall muligheter for det, også, om ikke i så stor grad som mer solrike land, her i Trøndelag. Mange av disse innebærer en omdanning av den elektromagnetiske solstrålingen til elektrisitet, som vi bruker i mange sammenhenger, men man trenger ikke nødvendigvis å ta veien om elektrisk strøm for å utnytte sola selv i dagens moderne samfunn. Et eksempel på et slikt hjelpemiddel som ikke produserer elektrisk energi, men snarere begrenser bruken av den, og heller utnytter energien der den finnes, er vannvarmere, sisterner som bruker sola for å varme opp vannet. Disse var mye brukt, om ikke i Norge, før i tiden, men ble erstattet av oljefyrte varmtvannsberedere da disse fossile brennstoffene for alvor ble tatt i bruk på verdensbasis.

    I disse mer miljøbevisste tider har "solvarmeren" fått et bra oppsving i varmere deler av verden svømmebasseng, slik bildet viser.. De varmer vann for private hjem og store selskaper i de varme byer på USAs Vestkyst, og brukes også til oppvarming av private svømmebasseng slik bildet viser, skjønt her brukes et litt annet prinsipp; panelet på taket av huset inneholder vannrør som varmes opp når sola skinner på panelet. Det oppvarmede vannet kan for eksempel benyttes i et svømmebasseng.

    Elektrisk energi fra Sol.
    Vi kan også nytte energien i sollyset til å lage elektrisk strøm, som betegnes som høyverdig energi siden mennesket lett nytte til å utføre et arbeid. En mindre andel av energien som her fanges opp av anordningen som gjør det vil her kunne brukes til arbeid i og med at energien må innom flere ledd før den kan "brukes". Av denne grunn, samt at teknologien som nyttes enda ikke er effektiv nok er det bare en temmelig liten del av energien i sollyset som kan nyttes til arbeid. Ên måte å gjøre dette på er å benytte et svært bøyd speil til å fokusere sollyset på et vannrør som ligger rett over speilet. På denne måten blir vannet i røret kokt til damp, som i sin tur driver en turbin, som da skaper elektrisk strøm.
    I California har man satt opp flere slike speil- arrangementer i det man kaller "solar thermal power plants", som kan oversettes til "kraftverk hvor man lager elektrisitet av varme fra sollys". Målet med disse er i ytterste instans å skaffe den elektriske energien som mer enn 350.000 hjem trenger til enhver tid. Problemet med slik elektrisitetsproduksjon er at den bare fungerer når sola skinner. Skal et område underholdes av bare ett kraftverk, kan det derfor være nødvendig med et anlegg som i tillegg til solenergi kan utnytte for eksempel naturgass til å koke vannet når det ikke er sol.

    SolCeller.
    I stedet for å ta veien om kokende vann for å lage elektrisitet, går det an å omdanne solenergien direkte til elektrisk strøm ved hjelp av såkalte solceller. Slike celler finner vi i dag på mange små hjelpemidler; på kalkulatorer, klokker, til og satellitter. De ble faktisk utviklet nettopp for NASAs romprogram på 50-tallet. Solcellene fungerer slik: Når solstrålene treffer cella, blir atomene mer energirike, elektronene "sparkes" opp i et høyere energinivå. Noen av elektronene (røde sirkler) blir slått helt ut av banene sine, og flytter mot den behandlede overflata (mørk blå overflate). Dette medfører en forskjell i ladning mellom fronten og baken av panelet, og når de to sidene knyttes sammen med en ledning, vil det oppstå en strøm av elektroner fra den negativt ladde fronten av panelet til den positive baken. Denne strømmen kan vi bruke direkte, til det vi måtte ønske. For eksempel eksperimenteres det med biler som bruker solcellepanel som strømkilde. Som andre solutnyttere har solcellene den feilen at de bare fungerer når sola skinner. Solenergi er en fornybar energikilde som vi tror det vil satses mye på i framtida.
    Et av mange prosjekt forskerne holder på med når det gjelder utnytting av sola er å bruke den til å spalte vann i Hydrogen og Oksygen. Disse reagerer som kjent med hverandre i en eksplosjonsartet utladning av overskudd i energinivå de to gassene i forhold til vanndamp. Man har allerede klart å drive biler på denne gassen, som kalles knallgass, og det eneste avfallsproduktet er vann som slippes ut som damp i atmosfæren. Produseringen av solcellepanel er en energikrevende prosess som dessuten er direkte forurensende. I tillegg kommer det faktum at alle slags solenergiplantasjer krever store landområder, og heller ikke er spesielt vakre å se på. Det kan med andre ord vise seg å være vanskelig å produsere elektrisk energi fra sollys på en måte som gjør den miljøvennlig til syvende og sist. Solenergi har vi også i Norge, men i så liten grad at den hittil ikke i noen stor utstrekning har vært forsøkt utnyttet hverken i Stjørdal eller Norge sett under ett.

    Dette kan vi oppsummere i noen fordeler og ulemper ved utnytting av solenergi i Norge:

    Fordeler:
  • Fornybar Energikilde.
  • Over skyene skinner sola.
  • Når teknologien er produsert, ei reinenergikilde.


    • Ulemper:
  • Må være dag og skyfritt.
  • Relativt lite av i Norge.
  • Krever store landområder, og kan være skjemmende.
  • Teknologien er dyr, og kan være forurensende.
  • Generelt en dyr måte å produsere energi på.


    • Til toppen av siden



    Kjerneenergi:

     En annen stor og viktig energikilde, men som ikke er fornybar, er kjerneenergi. Kjerneenergi er den energien som er lagret inni ethvert atom. En av fysikkens lover sier at energi hverken kan oppstå eller forsvinne. Men den kan forandre form. Materie kan skifte form til energi. Hvor mye energi har den berømte fysikeren Albert Einstein uttrykt i den matematiske formelen:

    E = mc²

    Formelen betyr:
    E (energi) er lik m (masse) ganger c (lyshastigheten) i andre potens. Vitenskapsmenn brukte Einsteins formel som nøkkelen til å frigjøre kjerneenergi, og til å lage atombomber.

    De gamle Grekerne fant ut om det de betegnet som naturens minst byggesteiner, atomene. Det de for 2,000 år ikke visste, var at også disse består av enda mindre deler. Atomene består av en kjerne (nukleus) med protoner og nøytroner, som er "omsvermet" av en sky med elektroner som beveger seg i baner rundt kjernen på, samme måte som planetene rundt sola.

    Fisjon.
    Et atoms kjernepartikler kan splittes fra hverandre ved at kjernen bombarderes med nøytroner. Når dette skjer, frigjøres store mengder energi i form av både varme, og lys- energi. Når denne energien frigjøres sakte og i kontrollerte former, kan den brukes til å produsere elektrisk energi. Slippes energien ut på en gang, kan det føre til en gigantisk eksplosjonsartet utladning slik tilfellet er med atombomber. Når atomer spaltes foregår det vi kaller fisjon.

    Et kjernekraftverk, som på bildet, bruker Uran som "drivstoff" for å lage elektrisitet. Uran er et sjeldent grunnstoff som utvinnes fra grunnen, og behandles til mikroskopiske kuler før de settes inn i svært lange stavet før de settes inn i kraftverkets reaktor. Der inne spaltes Uranatomene i en kontrollert kjedereaksjon som settes i gang ved å bombardere noen atomer med nøytroner. I denne kjedereaksjonen beveger de avspaltede partiklene seg utover, og treffer andre Uranatomer, som nå splittes og sender av gårde nye partikler som spalter nye atomer og så videre... På kjernekraftverk brukes spesielle kontrollstaver for å hindre at delinga av atomer ikke går for fort, og dermed utvikler for mye energi. Hadde reaksjonen vært ukontrollert, kunne resultatet vært en atombombe. Men i en atombombe må helt rene stykker Uran-235 eller Plutonium av en helt bestemt form holdes sammen med store krefter. Disse forhodene finnes ikke i en kjernereaktor.

    I kjedereaksjonen frigjøres det radioaktiv stråling som er skadelig for levende organismer fordi den er ioniserende. Det vil si at den lader de atomer den går igjennom. Dette kan føre til at kroppens enzymer slutter å virke, at arveanlegget forandres, eller det naturlige reguleringssystemet i cellene forstyrres. Da kan det utvikle seg kreft. Ved store stråledoser slutter viktige proteiner å virke, og de hvite blodcellene ødelegges. Store stråledoser gir en dødelighet på 100%. For å beskytte omgivelsene er kraftverkets reaktor innkapslet i tykke vegger av betong, slik vi ser på bildet ovenfor. Avfallet som blir igjen etter reaksjonen er også radioaktivt, og betegnes som risikoavfall. Det finnes gode eksempler på at dette kan være en risikabel måte å skaffe energi på, og at det er viktig med utøvelse av den største forsiktighet både under selve reaksjonen og ved oppbevaringen av det radioaktive avfallet. Som oftest har disse stoffene en halveringstid på flere tusen år, noe som vil si at det er nødvendig å skaffe til veie sikre oppbevaringsplasser før dette kan betraktes som et miljøvennlig energialternativ til for eksempel vannkraft.

    Kjedereaksjonen avgir varmeenergi. Denne energien brukes til å koke opp vann i kjernen av reaktoren. Vannet fra kjernen transporteres til en annen del av anlegget, hvor varmen i disse rørene brukes til å varme et nytt sett rør for å lage vanndamp. Dampen driver en turbin, som generer elektrisitet. I stedet for å forbrenne et fossilt brennstoff som kull og olje, som avgir en del uønskede avgasser, bruker altså kjernekraftverkene kjedereaksjonen av atomer som deles til å lage varmeenergi som i sin tur blir til elektrisitet.

    Fusjon.
    En annen måte å utnytte kjerneenergi på kalles fusjon. Fusjon går ut på at flere (enn en) nukleus går sammen og danner en større kjerne. Sola bruker fusjon av Hydrogen til Helium atomer. Prosessen avgir varme og annen stråling. I prosessen på bildet går de to Isotopene av Hydrogen Tritium og Deuterium sammen og danner et Heliumatom samt et nøytron. Samtidig frigjøres energi! Forskere har lenge forsøkt å finne en måte å kontrollere fusjon på, i håp om å kunne lage en reaktor for å lage elektrisitet ved hjelp av fusjon. Det har vist seg vanskelig å kontrollere reaksjonen innen et lukket rom. En av fordelene med å kunne drive et kraftverk med fusjon er at mindre farlig stråling avgis her.

    Inntil videre er utnytting av fusjon til produksjon av elektrisk strøm bare en drøm hos vitenskapsmennene, men hvis de i fremtiden skulle klare å realisere den, høres det ut som en rimelig miljøvennlig energikilde som kunne være et godt alternativ til bl.a. vannkraft.

    Dette konkluderer vi med:

    Fordeler:
  • Store energimengder av lite materie.
  • Anleggene tar forholdsvis lite plass sammenlignet med dammer etc.
  • Selve reaksjonen forurenser ikke.


    • Ulemper:
  • Skadelig stråling fra avfallet.
  • Dyr teknologi, og dyrt i drift.
  • Farlig hvis sikkerhet ikke vektlegges nok.
  • Farlig radioaktivt avfall i mange tusen år fremover.
  • Ikke en fornybar energikilde. Når stoffet er brukt til fusjon/fisjon, kan det ikke nyttes om igjen.


    • Til toppen av siden



    Vannkraft:

     Vannenergi er energien vi finner i vann som er i bevegelse. Helt siden det gamle Egypt har rennende vann blitt brukt til å utføre Arbeid. Vannet driver et vannhjul med en aksling. Akslingen utfører et arbeid. De første vannhjulene ble brukt til å male korn, og til å pumpe vann til tørre områder. I de industrielle landene brukes i dag vannkraften stort sett til å produsere elektrisitet.

    I Norge er vannkraft den største energikilden. Billig og sikker elektrisk strøm har muliggjort kraftkrevende industri mange steder i landet.

    Fra vann til elektrisitet.
    Elektrisitet fra vann krever at vannet kan falle mot en turbin. Vannet blir samlet i en dam eller et reservoar. Herfra faller vannet nedover i et rør eller en bratt tunnel. Det fallende vannet får turbinen til å snurre, og setter videre generatoren i gang med å lage elektrisitet. Elektrisiteten blir til slutt sendt ut til forbrukeren gjennom ledningsnettet.



    Store damanlegg kan produsere enorme mengder med elektrisk kraft.
    Også forholdsvis små elver kan brukes til vannkraft.

    Fordeler med vannkraft:
  • Vann er fornybar ressurs.
  • Vannkraftverk gir ikke fea seg forurensing. Vannet blir ikke ødelagt eller forgiftet av å bli brukt til energi produksjon.
  • Rennende vann er gratis, pålitelig, og rimelig forutsigbart. Ved å lagre vannet i reservoarer får man tilførsel også i tørre perioder.
  • Etter at kraftanlegget er bygget, er utgiftene til driften små. Dette gjør at strømprisen fra slike anlegg kan holdes svært lavt.
  • Dammanlegget kan også bli brukt til vanning og til å kontrollere flom.


    • Ulemper med vannkraft:
  • Store vannkraftverk er veldig dyre å bygge.
  • Gode plasseringer for kraftanlegg blir brukt opp.
  • Damanlegg ødelegger den naturlige strømmen av vann både over og under anlegget. Dette kan få alvorlige følger for økosystemene i området.
  • Store damanlegg kan sette områder hvor det bor mennesker under vann, som for eksempel i Kina.




    • Til toppen av siden



    Bølgekraft:

     I havet utenfor norskekysten er bølgeenegitransporten i middel 20-40 kWh/m, og mellom Stadt og Lofoten. Lenger nord og lenger sør finner en tall i området 20-30 kWh/m, og mindre innover i Skagerak.

    En lang rekke ulike prinsipper og patenter for å utnytte bølgeenergien. I Norge har det hovedsakelig blitt arbeidet med to av disse kilerennekonseptet og svingende vannsøyle.

    Svingende vannsøyle:



    Kilerenne:



    Det norske selskapet Indonor A/S har nylig underskrevet kontrakt med indonesiske myndigheter om konstruksjon, bygging og levering av et kilerennekraftverk.

    Bølgeenergien har vært brukt en tid til spesielle formål som lensepumper og navigasjonsbøyer. Det er utsiktet til at bølgeenergien i kommende tiår kan bli kommersiell når det gjelder energi til pumping av rent sjøvann for eksempel til fiskeoppdrettsanlegg eller til rensing av forurensede fjordarmer og til energiforsyning for isolerte kystsamfunn som et alternativ til, eller i samkjøring med, små dieselkraftverk.

    Historie
    Man har i mange hundre år vært klar over bølgenes potensiale som energikilde. Det første forslaget for utnyttelse av bølgeenergi er Fransk og stammer fra 1799. Man har etter dette registrert mer enn tusen andre forslag.

    Men først fra 1965 ble det av japanerne produsert navigasjonsbøyer som er bygget på prinsippet om bølgeenergi. Europa kom først i gang med forskningen under oljekrisen i 1973.

    Norsk innsats i bølgekraftforskningen
    Norsk forskning av bølgekraft startet i 1973 ved universitetet i Trondheim. Fra 1974 til 1977 var forskningen kun teoretisk, men i 1978 ga Olje- og energidepartementet løfter om midler til bølgekraftforskningen. I den første femårsperioden, frem til 1982, ble det gitt ca.55 mill. kr. Og i de to påfølgende femårsperiodene henholdsvis 28 og 18 mill. kr.

    I 1985 bygget Kværner og Norwave hver sitt bølgekraftverk på Toftestallen utenfor Bergen. Kværner sitt kraftverk ble bygget på prinsippet " svingende vannsøyle ", men dette havarerte i en vinterstorm i 1988. Kværner har etter dette ikke lender planer om å hente ut energi fra Nordsjøens bølger.

    Norwave sitt kraftverk ble bygget på " kilerenne prinsippet ". Dette anlegget var i drift fra 1987 til 1991 da det startet en ombygging som ikke er blitt fullført.

    Til toppen av siden



    Webmaster: Jørgen Rygh
    Email: johnrygh@online.no
    Web: http://fresh98.cjb.net



    1