HVORFOR KASTER IKKE EMETS OPP?

Svaret er ikke helt klart. De fleste emets har masse erfaring med/kunnskap om det å kjempe mot kvalme. De vil fortelle deg at de følte seg veldig dårlige, men de la seg nedpå til kvalmen forsvant. Noen bruker reseptmedisin mot kvalme, (for eksempel Phenergan eller Primperan) andre benytter seg av triks som å suge på isbiter.

Noen mener at årene i frykt har satt dem ut av stand til å kaste opp. Mange prøver å støtte opp immunforsvaret sitt med å innta vitaminer og urtemidler. Den mest tenkbare grunn for dette er at: siden disse menneskene ble fobikere fordi de hadde en høy terskel overfor oppkast som barn, skulle de jo naturligvis kunne forvente å ha enda høyere terskel som voksne.

Forskjellige mennesker opplever sykdom på forskjellig vis. Noen som rammes av gastroenteritt (ofte feilaktig omtalt som omgangssyke) eller matforgiftning vil vanligvis kaste opp. Andre som lider av de samme tingen, vil bare få diaré. Emetofobikere vil stort sett falle innenfor den siste kategorien.

Emetofobikere frykter generelt ikke diaré, bortsett fra den nærliggende assosiasjon til det å kaste opp.

HVA MENER DU MED AT "FRYKTEN HAR SATT DEM UT AV STAND TIL Å KASTE OPP?"

Selve handlingen å kaste opp, er kontrollert av hjernen. Spesifisert er det et oppkastsenter, lokalisert i medulla oblongata av hjernen.

Det å kaste opp er en mer primitiv funksjon i hjernen, og er selvfølgelig nedarvet fra tidenes morgen. Sannsynligvis er det en funksjon ment for å beskytte organismen mot forgiftninger. Man kan jo for eksempel nevne rottene, som kun dør av rottegift fordi de ikke er i stand til å kaste opp - en gave emetofobikere gjerne ville tatt i mot, fordi de heller dør enn å kaste opp.

Noen fobikere tror at som et resultat av flere års fundering har den bevisste delen av hjernen deres lært seg å neglisjere oppkastsenteret. Så når noe inntrår som vanligvis skulle forårsake handlingen, vil hjernen deres bare overstyre signalene-ved rett og slett overse dem. Disse fobikerne vil forklare det slik, fordi de puster samme luft og spiser samme mat (stort sett) som andre mennesker, men kaster aldri opp.

Bortenfor denne løst tråklede hypotesen (som ikke har sin bakgrunn i vitenskapen) er det faktum at nesten alle fobikere er i stand til å motstå behovet for å kaste opp en veldig lang stund, helt til kvalmen går over. (Det finnes faktisk de fobikere som har forsøkt å fremprovosere handlingen - uten å lykkes!) Dette fører til spørsmålet om det å kaste opp er en totalt ufrivillig kroppslig reaksjon eller ikke.

ER EMETOFOBI ARVELIG?

Vi vet at minst 50% av personligheten er nedarvet. Det er et velkjent faktum at fobier gjerne har et gjentakelsesmønster innenfor familier. Kanhende er det slik at utviklingstendensen for en fobi er det som egentlig arves, og at den enkelte emet tilfeldigvis kobler tendensen til oppkast.

Den miljømessige årsaken for emetofobi er enda mer slående. Mange emets kan fortelle at manglende støtte fra foreldrene under barndommens oppkast-opplevelser har fremskyndet fobien deres.

Ikke særlig overraskende at en emetofobisk forelder ikke er istand til å ta vare på et barn som kaster opp, og på denne måten hjelper barnet til å bli en emetofobiker også. På den annen side, de fleste emets kan fortelle deg at brødrene, søstrene, foreldrene og barna deres IKKE er emets..... Noe å fundere på.....

Tilbake til hovedsiden