Matrestriksjoner er velkjent hos emets. De fleste emetofobikere har en liste med mat de ikke vil spise fordi de mistenkes for å kunne utløse matforgiftning.
Mange unngår andre mattyper fordi de assosierer dem med en episode i barndommen - da de var syke og kastet opp.
Noen mattyper emetofobikere unngår har ingen åpenbar relasjon til noen av de to tingene. Siden matforgiftning oftest kommer av dårlig hygiene heller enn "besmittete" råvarer, er fobikerne meget pirkete kokker.
Den enkleste måten å kvitte seg med en emetofobiker: Slikk skjeen mens du lager mat.. Ironisk nok blir emetofobikere ofte mistenkt for å lide av spiseforstyrrelser.
Nei!!
En person med tilmed alvorlig emetofobi vil generelt spise nok til å holde seg i form, selv om det nok har skjedd at en emetofobiker er blitt lagt inn på sykehus for underernæring.
Dette skiller seg fra anorexia nervosa fordi en emetofobiker ikke er spesielt opptatt av overvekt eller at de er for tynne. Det har ikke noe med den tankegang å gjøre i det hele tatt.
Tilbake til hovedsiden
HVILKE ANDRE TING GJØR EN
EMETOFOBIKER?
I butikken virker emetofobikere febrilske i sin jakt på friske matvarer. De kan sjekke hver eneste appelsin som går ned i posen, og endatil vaske den når de kommer hjem og skal spise dem.
De strekker seg lenger inn i kjøleskapet for å få tak i kaldere ting, forfølger folka i kjøttdisken for at de skal ha tak i eller skjært over den eller den tingen.
Det er heller ikke uvanlig for en emetofobiker å ha et sett med regler som bestemmer om de kan spise ute. Noen unngår restauranter i det hele. Noen kan bestille en forrett, men de vil aldri spise fra en buffet eller en salatbar. Noen påstår de har en 6. sans som forteller dem at de ikke skal spise i en spesiell restaurant. Andre synes det er vanskelig å være på offentlige steder, spes. restauranter, fordi de er redde for at andre mennesker vil kaste opp. Noen vil heller gå sultne enn å spise der det er andre mennesker tilstede.
Ved siden av spisevanene, påvirkes den lidende på andre måter.
Selvfølgelig er det få emetofobikere som trives i fornøyelsesparker eller tivoli. Siden karuseller er utelukket.
Mange emetofobikere ekskluderer seg selv fra sosiale aktiviteter, og noen bekrefter at sosiale restriksjoner er en av de verste sidene ved denne fobien. De er redde for å gå steder hvor folk kan være beruset, og unngår derfor fester, puber og andre sosiale steder å være.
Mange er redde for å gå på kinoer, teatre, sportsstevner eller overalt hvor det er mulighet for store folkemengder.
Fobikere holder seg unna ting som nevnt ovenfor. Alt dette kan bidra til utviklingen av andre fobier, som for eksempel sosial fobi, og i tillegg dra på seg andre helseproblemer som insomnia. (søvnløshet)
Det tryggeste sted for en fobiker er hjemme. Det kan føre til isolasjon og agorafobi.
Man slutter å gå ut og treffe andre mennesker.
Ganske mange emetofobikere unngår reiser, spesielt til utlandet. Nesten alle emetofobikere unngår reiser på havet, noen nekter også å fly, og atter andre holder seg tilmed unna landkjøretøyer. Det er slett ikke uvanlig at en emetofobiker tilbyr seg å kjøre bilen. Det er jo nærmest umulig å bli bilsyk dersom man kjører bilen selv.
