Design |
Bauhaus 1919-1933
Bauhaus bygningen i Dessau. |
Marianne Brandt, Te-ekstrakt kanne (1924). Innvendig forsølvet. Messing og ibenholt.
Veggteppe |
Bauhaus stilen var karakterisert av geometriske former, og en design som i høy grad tok hensyn til materialets egenskaper og beskaffenhet.
Metallverkstedet produserte bruksgjenstander som tekanner, samovarer, lamper og esker. Mange av disse arbeidene tok utgangspunkt i kulen og
sirkelen, noen bygget til og med på det Gyldne snitt.
Andre metallarbeider hadde organiske bløte former, som minner om levninger fra jugendstilen. I tillegg til metall som materiale, ble nye materialer i kombinasjon med dette også tatt i bruk. Dette kunne være materialer som ibenholt, pleksiglass og glass. Materialer som tradisjonelt ikke hadde noe i et metallverksted å gjøre.Et av produktene som kombinerte forskjellige materialer på en ny måte var bordlampen i glass (til høyre). Den avspeiler tydelig Bauhaus-skolens profil på denne tiden. Lampen betoner bruken av tekniske materialer (metall og glass), og blottlegger funksjonen i hver enkelt del, slik at ledninger ol. blir synlig. Den estetiske formen er bygget opp av enkle grunnelementer i perfekt harmoni.
Tekstilverkstedet var fra begynnelsen av kvinnenes domene. Faktisk var veving - siden sin fornyelse i kjølvannet av jugendstilen - en virksomhet som overveiende ble utført av kvinner. Veving var også et av de feltene som lenge i høyeste grad hadde vært industrialisert, og frembød de ideelle forutseningene for Bauhaus målsetning, nemlig industriell masseproduksjon. Dette verkstedet samarbeidet mye med snekkerverkstedet og laget en rekke møbelstoffer. I de første årene skapte kvinnene tallrike veve- og knyttearbeider med fullstendig nye mønstre og former. |
Bordlampe i glass 1923/24.
1925. |
I 1921 overtok Walter Gropius ledelsen for møbelverkstedet. Allerede i førkrigstiden hadde han selv designet møbler til boligene han hadde tegnet eller ombygget. Bauhaus møblene fremstod som oppsiktsvekkende og fullstendig nye i samtiden.
En funksjonsanalyse hadde resultert i følgende krav til en stol: A- Den måtte ha et elastisk sete og ryggstøtte, men ingen polstring, som var tung, dyr og støvsamlende.
B- Sitteflaten måtte skråstilles fordi lårene på den måten fikk støtte i hele sin lengde.
C- Skrå stilling for overkroppen. D- Frihet for ryggsøylen, fordi ethvert trykk på ryggraden er ubehagelig og også usundt. De fleste av disse forutsetningene er realisert i Marcel Brauers stålrørs-lenestol som vises på bildet ovenfor.
Brauer var med på å fornye møbelkunsten med sine stålrørsmøbler. Han hadde med utgangspunkt i sin første lenestol, senere kalt "Wassily", systematisk utviklet flere møbeltyper. Dette var bla. teaterstoler, klubb-lenestoler, bord, stoler og krakker.
|
© Marianne L. Nielsen 1999. Oppdatert juni 2005.
Tilbake til A r k i t e k t u r |