Stilarter


Klassisisme og Empire 1800-1840

Schauspielhaus
Schinkels Schauspielhaus i Berlin.
1818-1821

Slottet
Det kongelige slott.1824-48.

Klassisismen bygger på antikkens greske og romerske bygningskunst. Denne bygningskunsten har en gang for alle nådd et nivå hvor den kalles "klassisk", og vi snakker om antikken som "den klassiske oldtid". Gjenoppdagelsen av oldtidens arkitektur har skjedd gang på gang gjennom historien bla i renessansen. Perioden som omtales som nyklassisisme kan dateres til år 1748, hvor franskmennene begynte utgravninger i Pompeii. Plutselig stod datidens mennesker ansikt til ansikt med romersk bebyggelse fra år 79 e. Kr. Man fikk nå forbilder for både detaljer og byggverk fra vitenskapelige historiske utgravninger. Klassisismens ideal var den majestetiske ro og harmoni, både i bygningene selv, og flere bygninger i mellom.

Etter 1814 da Norge igjen stod på egne ben, fikk den nye nasjonen behov for en rekke offentlige bygninger. Ny-klassisismen, eller empiren gjorde sitt inntog i disse nye monumentalbygningene. Empiren er egentlig en videreføring av klassisismen, men det innføres en rekke nye ornamenter, og uttrykksformen blir tyngre og mer pompøse. Stilen fikk sitt gjennombrudd i Frankrike da Napoleon ble keiser i 1804, og var inspirert av den romerske keisertid. Empire regnes på kontinentet fra 1804-1825, i Norge ca. 1810-1840. I keiser Napoleons omgivelser ble empiren storslagen og pompøs, og gjennom de fyrstehoffene som var avhengig av ham ble stilen spredt i Europa. Til Sverige kom empiren med Karl Johan, Napoleons tidligere marskalk. Danmark fulgte også godt med i stilutviklingen under ledelse av dyktige arkitekter. Den norske empiren hentet i hovedsak sin inspirasjon fra England og Danmark. Engelsk empire betegnes gjerne som regency-style. Da empiren slo igjennom her hjemme var landet truet av økonomisk ruin. De trange kår gav liten plass for luksus, og den norske empiren ble derfor som rimelig kunne være, relativ enkel og beskjeden.

Arkitekt H.F.D. Linstow (1787-1851) fikk æren av å tegne Det kongelige slott, oppført i 1824-48, og gjennomførte samtidig reguleringen av Karl Johans gate i Oslo. Slottet er et karakteristisk empire-bygg med sine enkle, glatte flater og søylebåren tempelgavl. Stadskonduktør Chr. H. Grosch (1801-1865) fikk ansvaret for betydelige byggeoppgaver som Oslo Børs og Norges Bank – og Universitetet, oppført i årene 1841-52 etter hans tegninger, dominerer fortsatt Oslo sentrum. Under utformingen av Universitetsanlegget søkte Grosch råd hos tidens store arkitekt, Karl Friedrich Schinkel i Berlin, og slektskapet både med Altes Museum og Schauspielhaus er umiskjennelig.

Selv om empiren kan sees som en videreføring av klassisismen, oppstår et markant skille som kan leses i vår trehusbebyggelse. Både nye tekniske framskritt og motivvalg skaper et selvstendig uttrykk. Større vindusruter blir tilgjengelig, og erstatter klassisismens smårutede vinduer. Mange bygningsdetaljer kopierer i tre antikkens forbilder i marmor eller sandsten. Den strenge, men harmoniske klassisismen satte spor etter seg utover hele landet, påvirket av dansk empirearkitektur. Ikke minst på Sørlandet finner vi klassisismens stenarkitektur gjendiktet i tre i store så vel som små byggverk den dag i dag. Tyholmen i Arendal frembyr vakre eksempler med Kalleviggården, i dag Rådhuset, som det fremste. Gården ble oppført for Morten M. Kallevig i 1812-15 etter tegninger av kgl. bygningsinspektør P.K.B. Jessen (1781-1828) i København.

© Marianne L. Nielsen 1999.Oppdatert juni 2005.

Tilbake til A r k i t e k t u r




1