01.03-08.03
Byron Bay (ansett som Australias beste surfeplass) var greit nok, med fine strender og store boelger, men stedet var preget av mange hippier og wannabe-hippier. Byron Bay er ogsaa favorittstedet for arbeidsledige australiere og manglet likesinnede. Samtidig ble vaeret verre og verre, derfor bestemte vi oss for aa reise ned igjen til Sydney hvor vaeret var mye bedre. Der kunne vi ogsaa treffe Hans Erik og Hugo. Vi tok buss nedover, men det ble ingen behagelig 12-timers tur: Plassen mellom knaerne og setet foran oss var minus 5 cm. paa det beste. Det hjalp heller ikke saerlig at de to idiotene som satt foran oss presterte aa lene setene sine bakover i tillegg, noe som nesten foerte til slagsmaal. Resultatet ble setet fram igjen og 47 gloser paa gokkisk.
"Vel" fremme i Sydney la vi oss inn paa CB Private Hotel, vaart andre hjem. Vi fikk kontakt med de australsk-asiatiske jentene. Til vaar store glede og overraskelse hadde de fikset husly for oss hos en venn, Eddie. De gjentok innbydelsen om aa komme pa selskap/fest hos ei venninne, og hoeflige som vi er takket vi ja. Vi var litt nervoese fordi vi etterhvert fikk inntrykk av at dette miljoet ikke akkurat var preget av stor harry-faktor. Det hjalp ikke mye da vi fikk vite at flesteparten av de inviterte var advokater og programdesignere, samt at huset som festen skulle holdes i hadde en verdi paa droeye 15 mill. NOK. Vi skyndte oss paa byen for aa shoppe klaer, slik at vi ihvertfall ikke skulle moete opp som de skitne backpackerne vi egentlig er. Vi ble hentet av jentene i en luksurioes bil og ankom huset, et slott paa stoerrelse og prakt som en diger engelsk herregaard slik vi ser dem i Agatha Christies krim-serier. Paa gaardsplassen stod et dusin biler som ville vakt oppsikt i beste vestkant i Oslo. Vi fant etterhvert ut at alle toalettene i huset var stoerre og finere enn stua hjemme paa Nesjestranda. Folkene var kjempegreie, hadde ikke smoking og syntes Ludo var mer spennende enn advokatsnakk - heldigvis. De syntes det var svaert hyggelig aa moete piloten Nils og den kjente forfatteren Sturla (bare kjent i Norge). Gratis mat og drikke (alle sorter som Vinmonopolet bare har i bestillingsutvalget) var heller ikke aa forakte for tynne backpacker-lommeboeker. Utover kvelden var mulighetene mange: snooker, tennis, bading i svoemmebasseng eller henfallenhet til andre fristelser... Konklusjon: Penger = lykke (for dem som trodde noe annet). En historisk opplevelse.
Etter avtale moette Hugo og Hans Erik opp paa hotellrommet vaart klokka 15.00 loerdag ettermiddag. De hadde vaert paa Manley hele tiden siden vi forlot dem og hadde hatt det utrolig fint der. I den siste tiden hadde de innlosjert seg hos de beste svenske beachvolleyballspillerne og overnattet ganske billig i deres hus. Slik vi forstod det hadde mye av tiden gaatt med til treningsoekter paa stranda og et ganske strukturert kosthold for aa forbedre prestasjonene ytterligere. Likevel var overskuddet stort nok til aa teste ut de sosiale ferdighetene paa kveldstid. En av dagene hadde de vaert paa "Wonderland", en fornoeyelsespark paa andre siden av byen. En veldig bra opplevelse.
Denne loerdagskvelden overvaerte vi en av verdens stoerste festivaler, "Mardi Gras", som hovedsaklig er en festival for homofile og lesbiske. Sydneys hovedgate, Oxford Street, var smekkfull av vulgaere, kvalme, stygge, men kreative innslag. Hovedbudskapet var helt klart: homofili er helt naturlig og alle boer leve sin legning ut fullt og helt. Etter denne kvelden dro Hans Erik og Hugo tilbake igjen til Manley.
Vi flyttet inn hos Eddie, paa Narrabeen, rett ved siden av en lang sandstrand. At disse folkene er fantastisk snille ble blant annet vist gjennom at Eddie ofret rommet sitt for oss slik at han maatte sove paa 4 puter i stua! Vi faar bruke internett akkurat naar vi vil (har sittet i 4 timer naa), og han kjoerer oss akkurat dit vi vil i sin splitter nye sportsbil med 300 HK. Den 7. var vi og besoekte olympiaanleggene:
Stadium Australia - Her finner aapningsseremonien under OL sted. Helt ny stadion med plass til 110.000 tilskuere. Fikk en times omvisning inne paa stadion.
Sydney Super Dome - Australia stoerste innendoers sports- og underholdningssenter.
Sydney showground and exhibition compley - Et kompleks med mye innen moderne elektronisk utstyr.
I skrivende oeyeblikk er klokka 16 den 8. mars. Vi har hele leiligheten til to millioner NOK for oss selv. Her slapper vi av, hoerer musikk og venter paa at Eddie skal komme hjem slik at han kan kjoere oss paa et planlagt grillselskap. Vi er ikke sikre paa naar vi drar videre, men p.g.a. alle vaare nye venner blir det uansett trist aa reise videre.
09.03-11.03
Etter en regnfull onsdag, og regnfulle vaermeldinger for torsdag, vaaknet vi svettende klokka 08.00 av en glad sol fra skyfri himmel. Vi spratt straks smilende opp for endelig aa faa litt sol paa kroppen etter 14 dager i storbyen. Turen gikk derimot straks tilbake til dobbeltsenga da vi oppdaget at posene under oeynene var stoerre enn matrasjonen i kjoeleskapet. Vi ble vekket kl. 11.00 av den treningsglade husverten som ville ha oss med til Palm Beach for litt jogging og styrketrening paa stranda. For de som ikke vet det er Palm Beach tilholdsstedet for innspillinger av strandsener i den kjente TV-serien "Home and away". Etter avtale hadde vi lunsj sammen med noen jenter 3 timer senere. Gleden ble ikke akkurat liten da jentene foreslo aa dra ned paa den naerliggende stranda for aa sole kroppene sine kun ifoert bikini. To stk. siklende nordmenn takket ikke nei til tilbudet om aa bli med. Nok om det...
Paa kvelden tok jeg (Nils) farvel med alle kjente og dro sammen med Sturla og Eddie inn til Sydney. Der fikk vi innfoering i byens nattlige fasiliteter. Paa fredags kveld satte jeg meg paa bussen klokka 22.30 og kom frem til Brisbane ved lunsjtider neste dag. Sturla ble igjen i Sydney. I Brisbane moette jeg Hans Erik til lokal til.
Hugo og Hans Erik dro fra Sydney paa tirsdag, og kom til Brisbane paa onsdags morgen etter et par timer pause i Surfers Paradise. Hugo syntes at det ikke var en pizza aa oppdrive i mils omkrets, men det var Hans Erik helt uenig i. I Brisbane ble de moett av en blid Molde-gutt ved navn Anders Sandvik som dette halvaaret studerer ved universitetet i byen. Anders tilboed seg aa innlosjere oss gratis hjemme i hans leilighet. Der bodde Hugo i to netter og Hans Erik i fire. Jeg fikk oppleve siste natta i en smal seng sammen med Hans E. Det var verdt alle nattlige hudkontakter da et hardt golv var alternativet.
I loepet av disse dagene i Brisbane hadde Hugo gjort seg kjent i byen, etter aa ha mistet alt haap om aa finne en beachvolleyballbane i naerheten av byen. Det ble ogsaa en tur paa kino for aa se "The 13'th warrior". En god del trasking i gaagaten ble det ogsaa, uten saa mye resultat. Hugo er ikke akkurat kjent for aa vaere den som bruker mest penger paa shopping.
Den 10. mars dro Hugo videre til New Zealand. I hans fravaer benyttet Hans E. sjansen til aa teste ut alkoholens effekter og bivirkninger sammen med noen norske venninder av Anders. Etter det ryktene sier ble det en heidundrenes fest og en lang natt. Dagen etter ble det en taarevaat gjenforening med den maaneskinnsbrune Nils.