12.03-19.03 (Forfatter Nils)
Soendag 12.03.00 ble Hans E og Nils fraktet i et lite halvstort storfly til Fiji som ligger 3 timer oest for Brisbane. Fiji har ca 300 oeyer, hvorav en tredjedel er befolket. Vaare foerste inntrykk var fine hvite sandstrender, korallrev, azurblaatt vann og tropiske tilholdssteder. Fiji er ogsaa kjent for aa ha hatt kannibaler helt fram til midten av 1900- tallet. Paa flyplassen i Nadi moette vi Hugo som hadde arrived 3 timer tidligere. Etter aa ha hoert noen roeverhistorier fra Auckland, ble vi mottatt av 3 hula-hula damersom la blomsterkranser rundt de muskuloese halsene vaare. Det hele var satt i gang av Mama Suzie, en to meter hoey dame med oljetilsmoerte hender, femti moerke haar paa overleppa og underarmer som selv en godt trent Arnold ville faatt problemer med aa stille opp mot. Vi takket ja til billig husly, og ble kjoert to kilometer innover en veg med potetaaker-standard. turen tok lang tid. Vi ble der i to netter, utforsket Nadis lugubre gater og maatte taale en god del regnskurer. Traff dessuten to veldig hyggelige danske jenter som anbefalte oss hvor vi skulle dra videre.
Onsdags morgen dro vi til den lille oeyen Naviti, som ligger to timer med hurtigbaat fra vestkysten av hovedoeya Viti Levu. Paa turen fikk vi oppleve magesugende boelger og delfiner som svoemte ved siden av baaten. Stedet vi ble satt av paa heter "One dollar beach resort". Dette er en to uker gammel bedrift, som er startet opp av en del personer fra en av de syv landsbyene paa oeya. Vi var turist 11, 12, 13 som noen gang hadde vaert der. Vi fikk en veldig varm velkomst med musikk, sang og kokosnoetter. Mannen som tok imot oss var en diger kjempe som ville ha kastet skygge over oss alle dersom sola ikke hadde staatt i zenit. Resten av oppholdet ble denne tidligere rugbystjernen og fallskjermjegeren kalt for "Hightower" (fra Politiskolen). Vi ble vist rundt i omraadet og fikk hilse paa alle som oppholdt seg der. Bare 20 personer bor paa dette stedet om natta, mens 20 andre drar tilbake til landsbyen etter solnedgang. De fleste driver omdagene paa med aa bygge buret'er, som er sraahytter med plass for 4 senger. Vi ble tilvist en av disse og overnattet der i 2 netter. Den siste natta laa vi paa stranden i maaneskinn. Den egentlige grunnen for dette skyldtes ikke den estetiske nytelsen, men at vi tidligere paa kvelden hadde sett mus, kakerlakker, firfisler og mygg i bureten vaar. Begeret ble fylt da bi oppdaget endel edderkopper i taket som hadde kropp paa stoerrelse med en fyrstikkeske. Denne natta ble det en del sand i maskineriet.
Folkene paa dette stedet er utrolig hyggelige og hjelpsomme, og vi fant etterhvert ut at paa tross av dette saa var de ikke falske i den hensikt aa tjene penger. Vi fikk fire maaltider hver dag, der hvert av dem kunne ha mettet baade Bud Spencer og Terrence Hill paa en gang. Alt dette var inkludert i prisen. Hugo var forresten misfornoeyd med all den fargesprakende fisken han maatte spise.
Om kveldene ble vi etter middag vartet opp med sang og musikk, og etterhvert dans som alle maatte ta del i. Dansen var latterlig enkel og bestod i aa gaa fram og tilbake sammen med en kvinnelig partner. Klaaing var ikke tillatt. Det fant Hans Erik straks ut.Etterhvert ble vi tilbudt aa drikke "Kava". Dette er nasjonaldrikken, og er en integrert del av Fiji. Det er mildt narkotisk og ser ut som soelevann. 2/3 av reisefoelge ble overtalt til aa proeve, da det paastaaelig nok skulle gi behagelige droemmer.
Om dagene ble det litt soling paa stranden, beachvolleyball og snorkling paa korallrevene. Det morsomme med volleyballbana var at den bestod av jord og befant seg 30 meter fra den lengste sandstranda vi noengang har sett. Problemet med aa drive med aktiviteter om dagen var at sola sto rett opp paa himmelen, i tillegg til at skyggetemperaturen naermet seg 40 grader celsius. Vannet var heller ikke veldig avkjoelende da den holdt en temperatur paa 34 grader.
Siste kvelden ble vi guidet av en gammel fjellgeit-gjeter opp paa det hoeyeste "fjellet" paa oeya, her opplevde vi en utrolig utsikt mot mange av Fijis oeyer. Like i naerheten befant seg "Turtle Island". Den har beskyttede sandstrender paa den ene siden og vulkanske klipper og soerfeboelger paa den utsatte oestsiden. Alle innspillingene fra den kjente filmen fra 1980 med Brooke Shields, "The Blue Lagoon", ble gjort her. I vest fikk vi se solnedgangen i horisonten. For aa komme med en liten digresjon, saa maa vi fortelle at de eneste skapningene paa Fiji som er mer stresset enn hjemme, er krabbene. De loeper lynkjapt og har samme tempo som en sulten Hugo, hvis oeye har sett en McDonalds i naerheten.
Siste dagen fikk vi et lite innblikk i den imponerende byggeskikken paa stedet i tiden mens vi ventet paa baaten. Avskjeden ble faktisk taarevaat baare etter et 3-doegns opphold. Alle 40 haandhilste oss da vi dro, og oensket oss lykke til videre paa turen. De to som fikk vaare australske millenniumscapser, ble helt fra seg av begeistring. Vel ombord i baaten, kunne vi fortsatt se vinking og hoere avskjedssanger fra stranda som etterhvert bare ble mindre og mindre. Vi var utrolig helige som fikk komme inn i et lite usivilisert samfunn uten elektrisk stroem paa denne maaten. Helt klart den stoerste opplevelsen saa langt for oss tre paa denne turen. Noen av dere lurer kansje paa hvorfor vi reiste fra dette paradiset etter saa kort tid. Den viktigste grunnen var at vi begynte aa ane at vi om mulig kunne bli for knyttet til disse folkene. Vi bestemte oss derfor for aa dra inn til fastlandet for aa booke om billettene vaare. Alle andre oeyer ville blitt en nedtur etter dette uansett. Vi la oss inn paa et fint hotell i Nadi, ble der i 2 netter, og shoppet og flasset paa dagtid.
Soendag den 19.03.00 kl. 23.00 reiste vi fra "Nadi Airport", for saa aa komme til Los Angeles ved lunsjtider samme dag.
21.02-en gang i mars (Forfatter Martin):
Forlot som kjent de andre i Sydney og dro nordover. Stoppet et par dager i Newcastle, Coffs Harbour, Byron Bay og Brisbane. Ble kjent med folk fra alle tenkelige nasjoner. Noen dager i Fijis solside, Coral coast, og noen dager paa skyggesiden, i den indiske slummen. Landa i L.A. Syntes ikke byen var helt det store. Burde sikkert sett paa flere attraksjoner der, men-men. Tog til Chicago gjennom Arizona, New Mexico, Colorado, Kansas, Missouri og Illinois med smaa stopp underveis. Sears Tower i Chicago var veldig hoeyt. De mente at det var verdens hoeyeste bygg og ga blanke i Twin Tower i Kuala Lumpur. Tog til New York. Ble veldig sjarmert av den byen. En dag i Paris foer jeg dro hjem. Har truffet mange folk og faatt mange gode opplevelser og erfaringer, savnet litt gjengen underveis, men ogsaa veldig fritt aa reise alene. Haaper dere andre i gjengen storkoser dere. Vi snakkes i mai.
Martin.