19.03-21.03   (Forfatter Nils):

Foersteinntrykket av amerikanerne var mange feite biffer, som i tillegg var potte sure og kverulerende. Maten er generelt ganske dyr, men smultringene og burgere er relativt billige. Store deler av reisefoelget noet denne observasjonen som aarets nyhet.
Vi bestemte oss straks for aa dra de 70 milene til San Francisco non-stop. Maalet for dette var aa moete Jonas, Kjetil og Fredrik. Jonas er broren til Hugo og Martin og gaar dette aaret ved universitetet i Minneapolis. Kjetil er en bleik og blid soerlending som studerer samme sted. Genierklaerte Fredrik (uttales med mye skarrrrrr) er fra Aasane ved Bergen og studerer i aar ved kronprins Haakons gamle universitet, Berkeley. Alle tre har studert sammen med Nils i Trondheim de siste 3 aarene. Fra aa ha gaatt i samme klasse gikk Fredrik en god del hakk opp paa ansiennitets- skalaen dette aaret, mens Nils ble slum- og feriestudent.
For aa komme til San Francisco raskest mulig sjekket vi derfor ut mulighetene for aa hoppe paa et fly innen kort tid. Hugo tok ansvaret for telefonbestilling av billetter, men ble maalbundet og hang paa roeret da telefonsvareren lurte paa hvilken av de 4 innenriks flyplassene vi ville reise fra. Umiddelbar respons var: " At det gaar an! E de ikkje raa daa??!!."
Vi leide en splitter ny Mitsubishi fra Budget, kartleste oss forsiktig gjennom skiltskogaktige og uoversiktlige 6-feltsveier i LA og kom oss ut paa Freeway 101 med 18 felt i hver retning inn mot San Francisco. Vi kom frem kl.05.00 mandags morgen, og fikk se de karakteristiske bratte bakkene i byen. Deretter avsluttet vi med aa nyte en skyfri soloppgang fra Golden Gate med Alcatraz i forgrunnen. Vi tok turen til Fredriks bosted i Berkeleys rikmannsstroek og fikk sammen med Jonas og Kjetil overnatte der i to netter omkostningsfritt. Paa dagtid fikk vi oppleve blant annet Alcatraz, Russian Hill, parkeringsbot, nervepirrende bykjoering, billige kjoepesentre, mange homofile, politimenn med smultringformede hofter, 20 politibiler, Bill Clinton og 20 politibiler til.

22.03-24.03      (Forfatter Nils)

Tok farvel med nordmennene og dro soerover mot Santa Cruz. Fikk ved skyfri himmel oppleve den fine vestkysten. I Santa Cruz tok vi straks turen til en av stedets mange beachvolleyballbaner, der vi foretok en treningsoekt iakttatt av mange ivrige tilskuere. Stedet ble likevel litt for oede for oss storbygutta, og turen gikk utpaa kvelden derfor videre til Santa Barbara. Etter en "god" natts soevn paa samme sovesal som 15 braakete suppehuer, tok vi turen til en av strandens 20 beachvolleyballbaner. Veldig interessant kvartaergeologisk historie, usedimenterte strender og skyfri himmel ga stedet terningkast 5. Men siden Sturla "retningssans" Fostervold er terningkast 6, gikk derfor turen videre til Laguna Beach. Hit kom vi veldig sent, og maatte derfor overnatte paa et ganske dyrt hotellrom til 250 kr. pr. hode og natt. Neste dag gikk turen til stranda for aa moete Hilde og Sturla.

10.03-27.03        (Forfatter Sturla)

Saa da var jeg alene her i Sydney, etter at Nils sa takk for seg. Men snillheten hos min vert og hans venner tok visst aldri slutt. Eddie viste meg byen, med hete discotek (bare 25 aar og oppover) og fantastiske orientalske restauranter. Dagene tilbrakte jeg paa stranda eller jeg foretok ekskursjoner inne i sentrum.
Den siste kvelden, mandag 20 mars, tok Eddie og Karl meg med paa casino. Jeg kjente spillesuget tok overhaand raskt, men Eddie fikk dratt meg med ut igjen etter en gevinst paa 1200 kr. netto, heldigvis. Da hadde jeg allerede booket om billetten min slik at avreise med mellomlanding paa Fiji, var tirsdag 21. mars, fra Sydney.
Etter en uendelig lang flytur paa tilsammen 15 timer ankom jeg LA, byen jeg bare hadde hoert dritt om paa forhaand. Jeg ringte Hilde Solli, som er au pair i Laguna Beach en time fra LA. Jeg moette henne og fikk overnatte to netter hos vertsfamilien hennes, men jeg lengtet saart etter mine kjaere kamerater... Laguna Beach er et skikkelig sossested med nydelig, steindyr bebyggelse (alle har minst 4 biler og to svoemmebasseng) og en lang, hvit strand med surfeboelger og masse damer. Torsdagsnatta fikk jeg overnatte hos ei norsk venninne av Hilde som ogsaa var au pair, Benedicte. Vertsfaren hennes var naer venn av Eric Clapton og Kieth Richards, mangemilliardaer og bodde bokstavelig talt paa stranda i et vanvittig kaksehus.
Siden mine turkolleger brukte fordoemt lang tid paa aa faa ut fingeren og komme til Laguna Beach, maatte jeg ty til sleipe, men sikre metoder for aa faa de nedover. Derfor fikk jeg Hilde til aa skrive mail om at hennes nordiske venninner trengte norsk blod, samt at stranda krydde av beachvolleyballbaner. Dette var selvfoelgelig alt for lett, visste jeg av erfaring, og sant nok;  fredagsmorgenen moette jeg mine siklende kamerater paa stranda i Laguna Beach. Om kvelden ble det en liten fest, og jeg maatte bruke legimitasjonen til Nils for aa komme meg inn paa utestedet "White house", stamstedet til Dennis Rodman. Denne helga hadde Hilde faatt som oppgave aa lufte hunden til en velstaaende nabo. Siden hunden manglet syn, hoersel og stemmebaand, var dette en enkel affaere. Frynsegodene var fri bruk av huset og dets fasiliteter- vi foelte oss som hjemme...
Det var hyggelig aa moete Hilde og hennes familie og venner, men paa mandag maatte vi ta farvel med idylliske Laguna Beach som fullstendig levde opp til sitt eksotiske navn.

27.03-30.03    (Forfatter Nils)

En time i bil, og San Diego var for vaare foetter. Her ble det 3 overnattinger paa et haerberge. Planen var aa moete Jonas og  Kjetil for aa spille beachvolleyball, men disse moette ikke opp. Vi fikk likevel gleden av aa se igjen to veltrente volleyballspillere ved navn Jan Petter og Knut Harald. De bor veldig komfortabelt i et fint stroek, La Jolla, hvor de fullfoerer NTH utdanningen sin (Universety of California, San Diego). Selvsagt er de ikke kuule nok for oss og turen gikk derfor etter hvert videre til Palm Springs. Om dagene ble det for det meste soling og sosialisering, mens pysete og svake Nils tilbrakte tiden i senga og paa sykehus. Dette ble ingen billig affaere. Diagnose: "Strep throat infection". Kur: penicillin og avslapping i 10 dager.

30.03-31.03     (Forfatter Hans Erik)

Fra San Diegos fantastiske strender, med 14 sandvolleyballbaner, gikk turen mot et omraade av USA hvor potensialet for sandvolleyball er stort, oerkenen. Palm Springs er en liten oerkenby paa 54.000 innbyggere. Turen fra SD til PS ga oss mange fine naturopplevelser, bl.a. Joshuatree nasjonalpark. Vi ankom Palmern sent torsdags kveld, to av oss overnattet paa hotell og to i bilen. Men......, foer vi tok kveld senket det seg en aapenbaring over oss, casino. Dette var vaart foerste moete med denne delen av USA. Fredags morgen var planen aa utforska omraadet rundt Palm Springs, da vaar foerste a-ha opplevelse var like rundt hjoernet. Vi saa et fjell, biler som kjoerte, dit kunne vi ogsaa tenke oss. Vi tok av til venstre i neste kryss, svingte til hoeyre. Der stod en hel gjeng moerkhudede, voldelige, vaapensmuglende, blind-voldaktige bandemedlemmer, FRP-fiendtlige gangstere. Idet vi passerte disse elementene saa det ut som om en av de som var paa vei mot bilen skulle dra fram pistolen som han helt sikkert hadde paa innerlomma. Det skjedde heldigvis ikke. Hugo trampet paa gasspedalen og viste virkelig at han har mye aa gi. Da vi hadde passert disse ruinene, ble vi stoppet av en virkelig forvirret kvinnelig sjaafoer. Hun ville ha sjaafoerens navn og fortalte at omraadet var farlig, under etterforskning og at livene vaare stod i fare. Nok toerrprat. Etter denne laererike saavel som skremmende opplevelsen bestemte vi oss for aa forlate Palm Springs.