Akasha må vel kunne kalles for en obskur gren innen sjangeren, både i Norge og utenlands. Det er lite man vet om bandet, men en ting er i hvert fall sikkert og det er at de lagde eventyrlig og genuin progressiv musikk. Det eksisterer kun en utgivelse med deres musikk tilgjengelig og denne er å få tak på vinyl så vel som CD. Vinyl-utgaven har fått en forholdsvis drøy pris på samler-markedet, men CD-utgaven er vel verdt å investere i hvis man er litt nysgjerrig på hva som har foregått i prog-Norge igjennom tidene.
Opprinnelig kom plata ut på Bat Records i 1977, og dette labelet ble drevet av ildsjelen Tore Stefanussen. Selve innspillingen gjorde bandet unna heltemodigvis via en 4-spors spole-båndspiller, strategisk plassert i et bomberom på et hotell i Finnsnes. Derfor er ikke produksjonen av verdensklasse, men med nevnte forhold og omstendigheter tatt i betraktning så fremstår resultatet som "slett ikke mislykket". De som medvirker på plata er følgende:
Sverre Svendsen - vokal, Mellotron
Kjell Evensen - trommer
Arild Andreassen - bass
Jens Ivar Andreassen - gitar, Mellotron, synthesizer, piano, orgel
Tor-Jonny Hansen - tekster (fremfører også et av sporene "Death Hymn")
Bjørn Hugo Gjøen - lys & multivisionshow
Ryktene skal i hvert fall ha det til at Akasha var litt av et syn
scenemessig, noe som også delvis kan skimtes på coveret til høyre. De
kjørte visstnok et heftig lys- og lysbildeshow med lerret over scenen.
Ved hjelp av "lysbildeframvisere og elektroniske enheter viste de bilder
med flytende overtoninger og underlige mosaikkeffekter." Bandmedlemmene
var i tillegg kledd i lange kapper. Historiene om Akasha forteller oss
dessuten om en gjeng blakke friks med gigantplaner...
Akasha-medlem, Jens Ivar Andreassen har bl.a. følgende å fortelle om tiden
i og etter Akasha:
"Akasha kom fra Kjøllefjord (et lite høl i Finnmark) og ikke fra Finnsnes
slik mange later til å tro. Det hele var bare et lite eventyr satt iscene
av meg (komponist) og en venn av meg som lekte tekstforfatter. Det var
moro så lenge det varte (av og til....... tror jeg...det er jo så lenge
siden). Det var ganske vanvittig............................egentlig. Jeg
har forresten nykomponert noe Akasha-stoff i det siste i mitt hjemmestudio.
Veldig moro. Mellotronen er borte for lenge siden, den ble solgt til en
dansebandmusiker, men jeg har funnet et ganske bra mellotron-sample på
en Roland-synth. Etter Akasha-perioden min var jeg med i et par kjente
Tromsø-band. Nytt Blod og Adams Fall. Lekte gitarist i begge. Skjekk med
pop/rock-magasiner fra perioden 79 tom 83. Nå blir det mest
hjemmestudio/midi/hardisk-musikk. Komponerer en del og gjemmer det på
disken. Spiller også sammen med andre når anledningen byr seg. Akustisk!!!"
Den enkelt-innsatsen fra Akasha-medlemmene som har blitt mest kjent i ettertid, tilhører nok fremfor alt Fezza Ellingsen som var innom bandet en periode. Han var også å finne i bandene St. Helena og Høst i løpet av 70-tallet, hvor han trakterte både gitar og fløyte.
Så litt om musikken til Akasha. Hater du Mellotron dypt og inderlig så bør du så absolutt unngå denne plata (med mindre du er masochist) for her er det mye Mellotron å finne. Vel så mye som på tidlig King Crimson-plater og hos f.eks. Spring. Tidlig King Crimson blir vel også en mulig musikalsk referanse til dette bandet (til tider litt av den samme feelingen som på "In The Wake Of Poseidon"-sporet), men undertegnende mener også bestemt å høre glimt som minner om Hawkwinds "Warrior On The Edge Of Time". Det som er virkelig interessant er at Akasha på et merksnodig vis klarer å kombinere denne "Mellotron-dyrkingen" med nærmest elekroniske lydtilstander (mye fint Moog-spill her og) og en unik form for progressiv space-psykedelia. Og bare for å ha sagt det. Dette er symfonisk så det holder! Det gjør da heller ikke så mye når kompet sitter som støpt og veksler mellom tordnende og flytende lyd-sveiper.
Bandet har flere steder blitt sammenlignet med Pink Floyd, noe undertegnende stiller seg utenforstående til. Jeg mener; her finner man fint lite av drømmende gitar-soli, filmatiske stemningsbilder, låter som henger sammen og laange dvelende melodilinjer...
Enkelte har også sammenlignet Akasha med band som The Moody Blues og Eloy, noe som bare bidrar til å fremheve mangfoldet som er mulig å fange opp på denne plata. Bandet har også et veldig mystisk og muligens litt mørkt helhetlig preg og tenderer på et underlig vis mot eventyrstemninger både via store deler av tekstene og komposisjonene.
Ønsker du å lese mer om Akasha, anbefales hjemmesiden
Progressive Rock from Norway - index.