Vårt hat skal vinne.
Vår ondskap skal gro.
Å feste seg i unge sjeler.
Den siste krig skal vi vinne,
og de godes blod skal falle som regn.
Deres korte sjeler skal samles.
Vi skal rå de over kaos og evig natt.
Vi skal glemme de kvinnelig vikante mødre,
og utslette alt.
Et rike skal reiset seg,
i asken av brennte hjem,
det er kun en herre hersker,
vi heller deg Satan de sterkes konge.
Din tid er kommet.
Langt om lenge det stormens blest
slår tidevannets sprekninger
slår hav på en skatt
har snart alle skogstjern frosset
og snøen dekker en fjelltopp
Stripels kriger traust han var
som satte sitt mot i gammel tid
vandrer hen til dødøy skar etter sin bane
storgildt strid
Bleser bleknede blåners land
overforlatt og dunkel jord
og bra for fedre som har seiret
norskehavets skumrings fjord
Reisen gjennom dimmen er grå
for meg er den et skall av forfars liv
blesne blekne blåner fjell
inn i en gråvendt natt
jeg reiser over bleknede blåners fjell
og her i mørket er jeg forlatt
Snart har snø tynget hver en grend
snart har kong vinter beseiret jord
her hvor en gang de gamle falt i marken
for å legge den øde øy
og gjøre den ren
Over bleknede blåners fjell
jeg drar i dens dunkle mørkmanns ord
over land hvor fedres kamp har seiret
hvor vikingsverd satte tydelig spor
Hver en tåre er frosset,
vår sjel er lenket,
vårt hat er blodig.
All glede er svunnet,
all latter er forsvunnet,
alt liv skal ende i død.
I et kalt og øde landskap,
skal den sorte horde tre frem,
vår herre skal stige
opp for all tid, reise sitt rike igjen.
Vår kamp skal belønnes,
våre nav skal prises,
våre sinn skal dra den grene,
og hans kjærlighet skal evig gå tapt.
All moral skal forkastes,
du vil men du dør av skam.
Nå er tiden kommet,
ja knus de godes ord,
la oss for alltid bli herskere på denne jord.