Original theme by Jannike Tveiten
Arranged by Austrheim & Ole
(Instrumental)
Når breen gror i Norges dype sår
og vinteren med sin kulde den rår
Da skal jeg atter heve sverd
Ensom, tidløs ferd
En grav skal bli for hver av dem
dekket av snø og is
Svakes legemer vil beve
som høstens løv
Hardt buen min skal spenne
Intet kors vil seire denne
kamp ...
Når solen svinner hen - bak åser
lar han sverdet få sin hevn
Og tårer av frost
skal bli bitre igjen
Følg, med meg - Led meg
gjennom skoger - til et evig rike
følg, med meg - Led meg
over fjell og vidder av is - til det hinsides slott
Da vinteren kom
mørk og kald - med gny
En storm fra nord
med snø og frost - påny
Avsides, en dal
bak fjell - med sinne og hat
Sverdstorm ...
Da falnes dogg
flommet i dalen
Ulven fikk varmt kjøtt - å ett
Piler gjennom brystet
sverd over nakken
liden fra gårder lekte
høyt mot himmelen
(Musik by Austrheim & Ole)
(Arranged by Austrheim)
(Lyrics by Ole)
Høyt over kalde tåkers gys
steg vakker song fra alvers sal
skogkledde åser i månelys
vandret hen gjennim ukjent dal
I grønne dyp, bak mørke trær
langs dunkle stier, slyngende
Huldreslått i nattens slør
langt der borte, syngende
Månen speilte seg i dype tjern i skogen
Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden
Dype fjorder omkranset av ruvende fjell
våket stille i natten
Natten løftet sitt tunge ansikt
over skogens gripende armer
Dens dystre øyne, gråtende
stirret sørgmodig i mine.
(Music by Austrheim & Ole)
(Arranged by Austrheim & Ole)
(Lyrics by Austrheim & Ole)
Music by Ole & Austrheim
Arranged by Ole & Austrheim
(Instrumental)
... og skyggen faller så tykk
så tykk
som en ravn over ensomme øder
som disige fossestryk,
skummende, hvesende.
Faller til ro i dype tjern
og kulper i skogen
det tasler
det slumrer
over stokk og stein.
Og tussene lusker nedunder,
i mørknede skoger og lunder.
Det er så mørkt
langt, langt borte
i skogen ...
Syn og sinn
mot vår fortidssjeledrepte sage
mot vår drøm om en fortids dage
og går i de glemtes tåkeverden inn
(Musik by Austrheim)
(Arranged by Austrheim)
I dette savn
dine øyne når meg
Du ser meg
gjennom lys og dimmet mørke
Slik en endeløs reise
fra min sjels uendelighet
Vil dette bli en reise
fjernt hinsides alt liv ?
Ingen tegn meg skjenkes
men fortsatt leder du meg
Jeg faller, vil ikke be
Til sist, i uvisshet legger
du meg ned på dysterhetens sletter
Mine øyne vil aldri være blindet igjen
Han faller, uten tale
I hans taushet lar jeg ham synke ned
på de å så dystre sletter
I hans sjel, en fred
Talte trolldoms ord
slynges hen til dybdene
ved dette ensomhetens øyeblikk
(Music by Austrheim, Ole, Tomaso Albinoni, Sanzia & Asbjorn)
(Arranged by Austrheim)
(Lyrics by Keltziva)
"Ekko i det høye fjell
hvem er du?-
Hvorfor skjuler Du ditt ansikt?
Hvorfor svarer Du og skremmer
meg med mørkets gru?"
En gang på sin ville ferd
kom han til en kroket sti
over stygge bratte uren
Tåker svevde tunge, bleke
om de klamme klippevegger.
Ensom i den dype dal
sorgen strømmer inn med velde
Kalde, klamme tåketårer
dryppet stilt fra svarte fjellet
Høyt til taket, trangt til veggen,
triste toner klinget dypt.
Ensom, ensom var hans sjel,
ensom i den tause dal.
Selv i fjellets dype hule
fantes ingen fred og glemsel,
graven var for stor og vid.
Tungt han bar ei bør av lengsel
mot mørknede sjelers sal.
Opp imot i nøkne vegger
skrek det fra hans bleke ansikt:
"Er da livet bare sorg?"
Tungt ifra det mørke gjemme
svarte der en lukket stemme:
"Bare Sorg".
Stille
Ser dine tanker
Et bad i tåke og blod
Del mitt kjaerlighets
ingenting
Jeg er bare månens,
den erneste
Smak mine ord
Sirkelens åpning har fredens uro
Jeg famler bak lyset
jeg klatrer i garnet som er grått
Av grå tåke på solens rygg
(Music by Austrheim & Asbjorn)
(Arranged by Austrheim)
(The poem is based upon Theodor Kittelsens "Ekko")
(Completed by Keltziva & Austrheim)
En sigende tåke
hang i slørete strimler
langs bergveggens kam
Et øde frostrike lå
for mine bare føtter
spir av is, is av livets kilde
Langt borte, bakom fjerne skrik
langt borte, som fra en gammel drøm
hvisker en sorgelig stemme
gråter en forlatt stillhet
Alle porter bak ham stenges
alt er frossent og dødt
Skodda siger over land
inn fra øde hav
Mørke omriss tårner seg opp
skjult i tåkedisen
(kulde, ingen sang)
Det dunkle slottet Moria
ruver drott mot himmelen
(frost, kan ei fryse)
Jeg løfter hendene
opp mot blanke spir
øynene trøtner, jeg siger på kne
kulden, min sjel den frir
Vest, over breen
Det siste solgull på norske fjell
synker i dyp en grav
Ser det siste lyset
forsvinne ned i isriket
Fullmånen stiger over meg
stridende inn i herredømmet
til den døende sol
som blir blekere og blekere
Den store lampe slukkes så stilt
natten følger på kveld
Dysterhetens rike venter der
i mørkskodda, over et gjel
"Dauden kjem"
(Music & arrangement by Austrheim)
(Lyrics by Austrheim & Ole)
Music by Austrheim 1996
(Instrumental)