Latter gjaller gjennom natten
Aftenstjernenlyser over Midgard
Ondskap sammenfiltrer i narket
det ordnede kosmos' fiende her frem
Loke, Fåbautes sønn, Logners far
Født av jard, ubundet av lover
Takk gråter ei lunge tårer
For taper av solens vakre sonn
Men hoppen i skagen underkaster seg
For tiltankevinning av Fosterbrors gunst
Loke, Fåbautes sønn, Logners far
Født av jard, ubundet av lover
Laksen glir i fossen
Ornen seiler med vind
Hammer knaker i jotunskalle
Jordens indre spruter ild
Latter, svik, skjønnhet og forakt
Æsers beskytter og jotners fører
Glem alle lover, all orden og fred
Kaos er alt; ingen tid eller sted
Nå når akt lys og liv tar slutt
Når vinden nå dreper.. Lenkene er brutt!
Tiden er kommet
Som nornene forutså
Intet varer evig
Slaget på Vigrid skal stå
Det finnes ingen brødre
Det finnes ingen sterke hånd
Det bundne raseri er løs
Indre kulde er fri
En elv av fråde
Er tørket ut
Ulvens kraft, det dunkle hat
Ser ikke lenger en grense
Ty, Din hånd for fred du gav
Men de siste sår kan fred ei lindre
Angrboda med rette
Bar sitt navn
Med Lanvøus sønn hun avlet frem
Angst, hat og død
Et varselskrik i mørket
Bergets røtter, Bjørnesener
Kvinneskjegg, kattetrinns lyd
Pust fra fisken, fuglens spytt
Temmede krefter fra svunnen tid
Haldt Vår ulv lenket
Men ei til evig tid
Fenris er løs!
Nå er vår visdom
Slukt av gammelt hat
De ni skritt er fullendt
En ny vei er lagt
Ravnane flyr, den Enøyde ser
Inn i tåkeheimen, skygger kastes
Minner fra det Første Riket,
Beskjoldet med gull
Runer risset inn, risset inn av hat
Den Enøydes horder rir igjen
Hammer knuser kors
Inverseres av den ubundne
Mørke skyer samles, lyset viker
Brent landskap, et tidligere grøde
Slagmark for De Første
Et svart imperium, evig Vinter
Frosne sletter, evig kulde
Lyn og Torden, bud fra De Første
Evige stormer, en ond monsun
En mur av mørke
Stemmen kaller, sirkelen sluttes
Ulvetider
Sult og nød
Moder Jord
Forvent din død
Krigere hontes gjennom drømmen
Gjonerohring av den Norrøne Trone
Under nye flagg
Med sverdone hevet
Ravnone flyr, den Enøyde ser
Inn i tåkeheimen, skygger kastes
Fallende ikoner i en hellig krig
Svarte vidder, slaget er vinnet
Ulvetider
Sult og nød
Moder Jord
Forvent din død
Eg veit at eg hekk
På vindalt tre
Netter heile nie
Med geir-odd sàra
Og gjeven Odin
Gjeven sjølv til meg sjølv
Oppå det treet
Som ingen veit
Kvar det av rotom renn
Ikkje brød dei bar meg
Og brygg ikkje
Ned eg nidstirde
Tok opp runer
Ropande tok dei
Ned at der frå fjell eg fall
Nie tryllesongar fekk eg
Av den fræge son til
Boltorn, far til Bestla
Og drikke eg fekk
Av den dyre mjøden
Aust opp av Odrere
Då for eg til å frentjast
Og frod verte
Og vekse og finne meg vel
Ord meg av ord
Ord arta
Verk meg av verk
Bunnløst svelg, Ginnungagap
Endeløst mørke fø Tiders Morgen
Kulderikets elleve elver frosne
Frosttåke brer seg vidt utover
Gufset fra Nivlhel i Nord
Fyller det mektige gap
Slikkende tunger av ild fen Sør
Kokende, boblende eiter
Alt liv har sitt opphav
I en kilde av JOTUNBLOD
Ditt sinns eget onde indre..
JOTUNBLOD
Strommer fra Hvergelmes Kilde
Forenes med kvalmende eiterdråper
Den Første, alle slekters Far
Skart av de To Elementar
Med seg selv han avlet
Vine stolte fedre
Vir Urkrafts dype rotter
Med energi fra feets fire elver
En kniv gjennom mørket
Et skingrende skrik
Et blekt ansikt fråder
Han vandrer stolt over Ymer's knokler
Alt liv har sitt opphav
I en kilde av JOTUNBLOD
Ditt sinns eget onde indre
JOTUNBLOD
Oni en søker all Midgards viten
Om den kloke Volve svinger sin stav
En unagår ei sitt opphav
Urkraftens kaos, JOTUNBLOD
Nakent, øde landskap
Veldige sletter først til havet i Vest
En nordlig vind feier over døde skrotter
En fremmed har trædt inn på
Vikingenes Enemerker
Dø ei på sotteseng, feige niding!
Trekk sverd, kjemp med Krigers Gud
WOTAN!
Vi skal kjempe til vi ser Bifrost
Vi skal kjempe til
Heimdal blåser i Gjallarhorn
Vi skal kjempe for våre Enemerker
Vi skal kjempe med Krigers Gud
WOTAN!
Dø ei på sotteseng, feige niding!
Trekk sverd, kjemp med Krigers Gud
WOTAN!
På balkongen skuer hun og lengter
-Isøders Dronning
Alene og gråtende bærer hun sorgen
-Isøders Dronning
I landet hvor dag er natt og natt er dag
Ruver et slott med vegger av is
Dekket av rimfrost
Utenfor disse vegger eksisterer intet liv
..Minner om varme frosset
Fast i snøkrystaller
I landet hvor vinden gråter
Bor tragediens barn
Født av frost og kulde, kledd i sorgen
Fra hennes øyne renner tårer
Som formes til perler
..Minner om glede frosset i perler av is
Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen
Der hvor hun vil dø
-Isøders Dronning
En ensom ravn flyr forbi
Den søker videre mot varmen
På vinger er den fri..
Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen
Der vil hun dø, men vil noen huske?