Til hevn for frender
Over blanke egger strømmet det blod
Før kjøttet ble fortaert av haermenn i blodige brynjer
Jeg taler om drapet i dunkle ord
I blodig stavn seilte langskip ut
I de iskalde bølgedrag
Rødskjaeret varslet ufred
Vaapnene dømte i fiendtlig møte
Tida for hevn var kommet
Hett brant hatet i aapen kamp
Til glede for ørn og ravn
Livløst ligger frender
Banesaar ble gitt til foten som satt paa fiendens hals
Hevn... som varg i skog plaget av sult
Hevn... høyt mot himmelen hornene skinner
De naableike livløse hender
Var iskalde
Overstenket av valdogg
I nattemørket blir makten større
Tunge drømmer samlet de vindfylte heimer til samraad
Galdrefars aatte klover dundret fra garms blodige bringe
Til den høye heim
Valgalderkvad tvang den døde i tale
Bak den austlige dør
Drivvaat av dogg regn og snø
Volve ti ei
Fra denne tunge gang
Vil jeg du skal svare
Til alt er sagt
Den skire drikken er brygget
Aesene venter
Hød fører hit den høye gud
Det øde liv
Rind føder vaaler i vestersaler
Før yan drapsmann paa baal baerer
Lenkene løses
Redselsfylte ragnarok kommer
Ti ei volve
Ørner skrek fra himmelfjell
Nattmørk laa garden
Da ulvers og ravners likkonge ble født
Dagen er kommet
Øyet kvesses (kriger ulvers venn)
Kledd I brynje og smykket blodorm
Sveipet inn sitt ravnesaar
(I) snøfjell solfjell ringstad yaatun himmelvanger
Høvdinger søkte til sverdstevnets kamp ved logefjell
Lysskjaer lynglimt flakket
Valkyrier red over himmelvanger
Vaapen. Klang straalebunter stod fra spyd
Stenket av blod var brynjer
Saa sant jeg lever skal sverd klinge
Herskeren sendte sendemenn ut over land og sjø
For aa samle et mannskap
Rikelig nok av det røde gull
Bød de haermenn og haermenns sønner
Stolt gled de ut gjennom orvasund
Alle de haerskip med lange hoder
Aarer knaket jern braket
Det runget 1 skjold som berg brotnet I brenningens slag
Gjennom doggvaate daler og døkke lier
Red krigere paa svipud og sveggjud til solheimar
Skoddemoen skalv
Naa er de harme nivlungene
Det raste en storm av staal I mørkskogen
Da fjender møttes ved frekastein
Fremst I flokken der folk kjempet
Uredd han var
Vill av stridslyst
Beinhardt var yjertet I det tunge bryst
Hardt raar eder I ringstad naa
Saa sant jeg lever skal sverd klinge
Hill Nordveg
Paa den skinnende idavoll
Var lidskjalv skuen kald og vid
Fra det eneraadene yggs øye
Ved de uendelige greners tingplass
Med røtter i nivlheim kvergjelme
Kunne ondskapens bitende kulde føles i marg og bein
Der de sylskarpe tenner banet vei
I den krystallklare jotnekjelda
Klang gjallarruner av det hvite urdarvann
Daain dvalin dunøyr duratro
Forhekset av de livsbaerende knopyer
Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne
Ask vet jeg reise seg
Yggdrasil kalt
Kvit aur øses over treet
Derfra kommer dogg
Som i daler faller
Staar evig grønn over urd kjelda
Aust for elivaager
Ved himmelens ende
Dryg ble den hornfagre bukkeferd
Til nihundre hoders hall
Den isdryppende nattefrost seg paa
Før hoder trillet
Oksehorneñes høgreiste tun
Falt tungt i den kolsvarte skog
Bukkefyrstens agn var klar
Bergtroll brølte, det braket i fjell
Eldgammel jord sank ned
Fra et skar mellom skogledde aaser
Ble all aasakraft samlet
For tiden var snau, før austfra de kom
Alle de trollende hoder
Mannheims berger ormens bane
Agnet kroken med oksehodet
Mot agnet gapte guders fiende
Bandet som ringer jorda
(Instrumental)