Realm of the Dark - Dimmu Borgir Stormblast

Tracks Listing	Alt Lys Er Svunnet Hen Broaderskapets Ring Nar Sjelen Hentes Til Helvete Sorgens Kammer Da Den Kristne Satte Livet Til Stormblast Dødsferd Antikrist Vinder Fra En Ensom Grav Guds Fortapelse - Åpenbaring Av Dommedag
Released	1996
Label	No Colors Records
Type	Full Lenght (LP)
Line-up	Shagrath - Lead guitars and vocals Eskekjetter Silenoz - Rhythm guitars and vocals Brynjard Tristan - Bass Stian Aarstad - Synthesizers, keyboard and piano Tjodalv - Drums




Comments	I don't understand what they're singing. All the lyrics are in Norwegian. Anyway, this is a great album. Dimmu Borgir has started to show their true style in this album. They've added Stian Aarstad to their line-up to play synthesizers and keyboard. By adding a new member, their music has become more melodic but yet still staying aggressive.





Lyrics	Available
Alt Lys Er Svunnet Hen Glinsende månelys ovenfor driver Frostlagte stier viser vei Svarte sjeler fare henover natten Inn gjennom skodde heim Alt har svartnet Alt lys er svunnet hen Lødig trer vi nå inn i Riket I minne om at våre spor blir fulgt Omgitt av sorgens dis Skrider ferden frem Som en skare av likkledde skrømt Vandrer vi i jervens hjem Brisen fører oss over Norske myrer Forbi hver en tåkegrend Med hatet i våre harme sinn Reiser vi for aldri å komme igjen Broderskapets Ring Kom unge bror Skjenk oss din rene ungdom Legg ditt liv i våre hender Kjemp vår krig med oss La vare sorger formørke ditt sinn La din sjel slites Føl natten som legger seg rundt deg Glem all kjærlighet Ingen tårer skal fylle dine netter Tre inn i broderskapets ring Ingen svakhet skal du finne i din sjel Styrken skal vandre ved din side Kom Del ditt hat med oss Forlat ditt svake legeme La deg ei forvirres av vakre ord I Døden finnes all makt Når Sjelen Hentes Til Helvete Følg Følg etter Til Ondskapens hall vi drar! Der det vendte kors pryder ferden! Av Mørkets Allmektighet! På kristi flesk vi spytter! La det råtne! Et symbol på godhetens bortgang! Et skuespill der endes! Bring fram vårt indre sinne! Vis veien for vårt hat! Skjend guds sjeler til evig pine! I Onskapens paradis er de dine! Da Den Kristne Satte Livet Til Min sjel den glødet Og mitt sinn det lengtet Etter å få fatt i en kristen faen I det kalde mørket jeg ventet med vinden Det ulte som besatt av fanden Jeg ventet Åh, som jeg ventet Tiden virket som evig Men endelig fikk jeg øye på stakkarn Jeg hevet min knyttede neve Og skrek Svake kristne! Dø i natt! Jeg skal flerre din sjel i to! Du skal føle makten jeg har fått av mørket! Din tid er omme! Også din tro! ...også din tro...! Be om nåde du stakkars faen Og min latter skal atter runge Høyt i nattens kulde Der frosten fryser din siste Tåre... Svake kristne! Du døde i natt! Med et kraftig hugg tok jeg din skalle! En blodig slakt som til syvende og sist hvis stemmer (vil) for alltid i Dødsriket gjalle! Stormblåst Gjennom tideløse morkne drømmer I fuktig høstvind over landstrakte vidder Mot Sorias fjellheim Kommer jeg, en fandens ridder Glatt er runen på det høye fjell Gnidd vekk av regn og vind Dragende kraft av ondskap lurer Her ved trollheims muldne grind Fortumlet av dette mørke byggverk Med røvet gull fra lysets pakt Brukt som spott til å senke Deres murer Vi grunder over dette riket Så vakkert fylt med tideløs skumring Som en stjerne i tomsindighetens juv Det bringer frem en nattlig mimring Over tanker fra en vissen tid Drott til himmels er det reist Av tidens endeløse svarte minner Stormblåst ut av det sorte indre Har bergflint rullet fra mo til kneist Undring og angst samler seg i natten I mørket som ruver om spiret For ingen dag kan veien hit Intet lys kan luske frem Der sorg har beseiret alle gleder Og bygd et land på menneskets jord Fylt med iskald prakt og heder Dødsferd I det mørkste mørke troner jeg I mine saler trer stillheten frem Faldne engler vokter mine porter I dødsdalen øde skjønnhet Har min sjel vandret vill Mens mørket og sorgen rådet Tentes hatets flammende ild I nattens sorte stillhet Trer mitt tause frem I mørket flammer et likbål Nok en sort sjel har vendt hjem I stillhet følger vi ferden Til vår sorgvarte bror Og ingen tårer faller Da aske forenes med jord Vi skal alle dele hans skjebne Vi skal alle følge vår venn Da Dommedag's klokker ringer Skal vi alle komme igjen For å herske Vinder Fra En Ensom Grav En høyreist ridder vender hjem Over himmel til himmel på en selvgjort bro Fra den endelige tvekamp mot lysets pest For nå tils sist å gå til ro Se der i fjellbrisens indre Hvor dets liv har søkt ly for en sol Som omsider vil mørkne med den evige natt Og hindre en verden i (å) blomstre og gro Se der i øyets satire Hvor rester av godhet jages på flukt Og vindes vekk i en åpen grav Til den siste tenning av lys er slukket Med kraftige hugg i menneske skaller Frydes den rytter i årvåken dis Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne Skottende på en jord dekket i is Over utallige faldne menn Som sådde livets spirende korn Streifer han vekk fra den siste krig Den mektigste fyrste, den blodige torn Gud's Fortapelse - Åpenbaring Av Dommedag Hengitt er vi Til Mørkets keiser Den allmektiges kraft (Som) Fører vårt sinn I kamp Mot godhet og løgn Dog fiendens hær er fattig Er den stor Men vi skal ta dem alle Og hente dem inn En etter en Det håp de ser i gud Skal forsvinne i et hav av torner De torner deres falske frelser Engang følte spikret i sin skalle Himmelen skal rakne Og en fandens torden skal buldre og brake hans krefter vil røyne Der mørkets front Beseirer lysetes pest Øyne vil renne i sorg Når de innser (at) deres gud ikke lenger kan hjelpe Det håp de så i gud Er svunnet og vekk for alltid De følger nå sin falske frelser Som fortsatt er bærer av en krone Med torner Men konge ble han ikke