This is a small essay I've made at University. The idea was to present a modern Norwegian writer and I've chosen Mr. Rem. All the poems are taken from the collection "Taksameteret går, Utvalgte dikt, Cappelen 1996.

For the moment I just put on line the Norwegian version (the original one), maybe I will also do a translation, but I'm not sure, as I don't dare translating poems in another language, they just loose their magic power in the traslation.

Please remember that I'm not a critic but just an admirer of H. Rem. I've just tried to understand better his poetry and let others appreciate it too.

What I have written is what the poems awake in me, and may be the complete opposite of what the author intended to descibe. I hope to have not gone too far away from the truth, and to have not irritated anyone. The more "litteral" critics are taken from articles on him on the net.

If anyone has any comments, critics or suggestions, please e-mail me.

Håvard Rem

"Noen slår
iskald, men de tenner
lengsle i meg. Ensom står
jeg kuldesprengt og brenner"

Håvard Rem ble født i Oslo den 7. Februar 1959 i en pinsevenne-familie. Han vokste opp i velstands Norge og i en religiøs atmosfære hvor bibelhistorien var en aktiv del av livet. Han har alltid vært tiltrukket av ordets makt, av språkets magiske sider. Da han ble mann, søkte han sin egen vei, den vei tvilen hadde bragt ham å lete etter. Så ble han kristen.
Når han var ung, fikk han føling både med salmene og rock. Så prøver han å finne i sin diktekunst en balanse mellom tradisjon og trend, fordi han tror at disse to begreper er litteraturens motpoler i dag. Han vender seg mot kristendommen fordi han tror på Gud, han tror på en helhet som menneskeheten må oppdage igjen. I sin poesi holder han frem metafysiske forankringer og støtter bare på verdenslige anskuelser. Jeg-figuren og personlige opplevelsene er alltid i sentrum av hans diktekunst. Poeten skal være visjonær for ham og skal finne en helhet, et kosmos. Han skal bygge opp et verdensbilde til menneskeheten. Ifølge ham skal poeten klare å smelte sammen kunst, religion og vitenskap. Uten helhetssyn kan dikteren ikke skrive om hungersnød, kriger og all slags elendighet. Poeten må beknytte seg av Dante, Homer, Eliot, av verdens store forfatter. Han lar seg inspirere av fortiden, fordi han tror at det poetiske formspråket er nå blitt konvensjonelt så at det er forfalt og parodisk. Det nye må komme fra fortiden, man må se bakover for å finne hva som er brukbart. Rem griper bak til tradisjonen og smelter den med samtidige problemer. Han gjeninnfører enderimet og forsøker å skape en poesi som er episk; en syntese av prosa og poesi. Så gjør han også satire over våre overdimensjonerte forehavender.
Rem gir ord til sin sentrale erfaring av virkeligheten og så gir han oss tanker å arbeide med men også en ny skjønnhetsopplevelse. Fundamental for dikterens livsfølelse er opplevelsen av at det finnes noe annet og mer vesentlig bak alle våre menneskelige sysler og begreper. Vi er hjemme i en helhet som vi bare aner glimtvis.
Dikteren synes at i vårt kulturmiljø, som opphøyer smålige moter til norm, må tanken og formen må være tradisjonsbærere. Han føler naturen som i dypt forholdet med Gud og menneske; ordets kunst skal forklare dette forholdet. På denne måte er han romantisk; verden er en levende helhet og våre medmennesker er en del av vårt eget liv. Så må det være solidaritet og medlidenhet. Rem tror at dikterens oppgave er å få øye på store ting i sørgelig og normalt livet. Han vil beskrive dem og finne inspirasjon der. Bare poesien gjenspeiler det jordiske og det himmelske, det synlige og det usynlige i ett.

* * *

I 1977, da han var atten, debuterte Håvard Rem med lyrikksamlingen "Kall på heltene". I denne samling finnes det allerede vesentlige begreper og idéer som vil komme igjen i all hans poesi. Et godt eksempel er diktet "Jeg kjenner ingen fremtid":

Jeg kjenner ingen fremtid
Jeg kjenner ingen fremtid.
Min vei er neste skritt.
Hvert fottrinn er en reise.
Hvert øyeblikk er mitt.

Jeg kjenner ingen fortid.
Jeg ryster støvet av
Min fot når jeg forlater
Alt min gårsdag gav.

Hver tanke og bekymring
Jeg gir min morgendag,
vil vente til jeg kommer
og gi meg nederlag.

Hver tåre som jeg feller
På grunn av ting som var,
vil stille nye spørsmål
og aldri gi meg svar.

Men øyeblikket gir meg
En sannhet som jeg tror:
Min fremtid er en tanke.
Min fortid - kun et ord.

Men jeg er øyeblikket
Der livets kraft er gjemt.
Her finnes det et varsel
Som mange helt har glemt:

En evighet skal komme!
Og dette blir mitt bud:
Jeg kjenner ingen tid mer
Jeg kjenner bare Gud.

Hovedmotivet i diktet er tidsproblematikk, eller forholdet mellom fortid, fremtid og nåtid. Øyeblikket og evigheten altså; Rem orienterer seg mellom disse to poler. Tiden som utstrekning blir blek i dette dikt. Livsinnholdet er ikke bestemt av kvantitet men av kvalitet. Øyeblikket og evigheten er i stadig korrespondanse med hverandre, for livets kraft er gjemt i øyeblikket, alle muligheter for forandring er der. Han peker på noe annet, viktigere og høyere. Og han gjør det i det han bruker billeder av daglig livet. Det dreier seg alltid om sikkerhet, trygghet og tvil, om livets spørsmål, om saken at hele livet søker vi et svar. Men svaret er i oss selv, vi må bare begripe det.
Et annet særdrag ved denne samlingen er at han alltid søker veien, det dreier seg alltid om et veivalg. Vi ser det godt i diktet "Min Ikaros":

Min Ikaros
Min Ikaros trer frem hver dag
og peker ut en vei så vag
at denne veien vrakes

Men stundom baner lysets foss
et leie frem til Ikaros
Bli en av mine sønner!

Et fall! Et fall! var folkets dom
Men heltene har vitnet om
en frihet etter fallet

* * *

"Bruddstedet" (1978) inneholder dikter om natur. I naturen oppdager forfatteren livets kraft og hemmelighet. Men det er alltid et daglig liv det som vi møter.
I disse første samlingene handler diktene ofte om tro og tvil, veivalg og undomsforelskelser. I de seneste samlingene er tonen blitt tøffere, livsvisdommen mindre vidløftig. I diktet "Natten er borte" er jeg-figuren undrende:

Natten er borte
Snart og du gjetter
aldri rommets gåte
Kanskje er det ingen gåte
bare din bevissthet som går i ring
Velkommen til de nære ting

Natten er borte
og borte er himmelrommets
siste smertelige sting
Velkommen til de nære ting

Dagen er her
og kloden er her som et paradis
for den som senker blikket
og bare ser seg omkring
Velkommen til de nære ting!

Temaen er alltid det samme. I diktet "Vinternatt" ser vi hvordan Rem beskriver naturen, hvordan han skaper naturens klanger:

Vinternatt
Kan noe være taust som dét:
Det knirket tørt i nedtrådt sne

fra skrittene vi hadde tatt
på veien i en vinternatt.

Jag stanser. Jeg vil se og se:
Kan noe være taust som det,

når jeg, et snekorn fra i går,
sner i en istids tusen år,

og jeg, en stjerne, skinner stum
fra det stjernesprengte rom.

* * *

I 1982 gav han ut "Et lykkelig år av min ungdom". Her ser vi hvor poliedrisk Rem kan være. Han setter ord sammen til nye og overraskende bilder. Vi følger den kjempende dikter gjennom et hektisk vanderår i inn- og utland. Han er ikke bare en religiøs forfatter og man ser det i åpningsdiktet, "Telegram":

Telegram
Så står jeg her med jorden under føttene i dag.
Du vet det står et bål av blod bak mine jakkeslag.
Så står jeg her med himmelen for hånden.

Og mine tråder spinnes overalt. Jeg samler dem.
Du ser jeg er en renning der et ansikt veves frem.
Det låner trekk fra kroppen, sjelen, ånden.

Alt dette, alt jeg tenker eller sanser eller vet,
jeg tar imot, det kjennes så befriende konkret!
Som da jeg ba deg komme deg av gårde.

Som da jeg stod med hundeblikk i trappen din i går.
Som når jeg en gang prøver å få sagt det hvor jeg står
med bleke smil i blålys på en båre.

Vi krysser samme jord, i vill galopp, i luntetrav.
Vi flyter eller synker dypt i samme sjelehav.
Og sanser Gud i samme himmelsfære.

Men hånden min i din er som en flamme i en bål.
Der brennes både stenhjertet og nervene av stål.
Vi brenner ned, men røyken går i været.

Det står et kors i kaoset, det reises overalt.
Det står i alle kretsløp for å samle alt i alt,
mens vi får elske våre skjebner, kjære.

I dette dikt det finnes en verden, alt er i alt, vi må ikke skille jord og himmel, det eksisteres dimensjoner i sirklene som kretser rund menneskeheten, og vi er del av dem. Men vi mennesker begriper det ikke og det eneste som står fast i dette kaos er religionen, eller korset. Det samler alt, og Rem forsøker å vise hvordan alt griper i alt.

* * *

I "Bak dør på gløtt" (1985) påpekes poeten sammenhengen mellom natur, menneske og Gud. Han beskriver inderligheten, alvoret og også desperasjon over våre manglende evner. I "Vuggevise" feirer han Gud og skapelsen. Han bruker nøyaktige, vitenskapelige ord i all sin poesi. Men budskapen er alltid det samme: Guds helhet.

Vuggevise
Jeg skal sove, jeg er trett.
Fra mitt dype åndedrett
letter jeg og styrter blind
ut i natten som en vind.
Uten kropp, uten hod
hviler jeg hos Fader Gud.

Jeg skal sove, jeg er trett.
Alle bilder jeg har sett
synker nå i søvnens sjø
som er dyp av drøm og rød.
Uten sjel, uten ord
hviler jeg hos Moder Jord.

Jeg skal sove, jeg er trett.
Innerst i mitt nervenett
brytes jord og himmel ned.
Skapelsen skal finne sted.
Ord blir kropp og kropp blir ord.
Fader Gud og Moder Jord.

Et annet dikt med religiøst motivet er "Engelen". Her griper Rem tilbake til kristen sang- og salmetradisjon og innefører dialog i diktekunst. Det finnes her også en gjenopptakelse av siste linjen av hver strofe, som om for å understreke det som blir beskrevet.

Engelen
Om han er død?
Hans blod og kropp
Er vin og brød.

Og vin og brød
tar dere opp
i blod og kropp.

Hans blod og kropp
er jordens salt.
Han står i alt.

Han står i alt,
hver minste del,
som jordens sjel.

Som jordens sjel
har han gått opp
i jordens kropp.

* * *

I 1987 offentliggjorde ham "Karl Johans åpenbaring". Her vender Rem seg tilbake til de gamle klassiske diktformene, til en personlig kristendom og til troen på et gudsrike på jord. I denne samlingen finnes det dikter om rock-poeter som Leonard Cohen og Bob Dylen (som følger ham i all hans poetisk skapelse), og man møter mange slags piker. Man stifter bekjentskap med sydens landskaper og byer. I diktet "Karl Johans åpenbaring" prøver dikter å beskrive hva gaten egentlig er, han prøver å gi dens åndelige fysiognomi slik han opplever den.

Karl Johans åpenbaring
Det var en travel dag på Karl Johan,
i slutten av april, og nesten kveld.
Det virket som om alle hastet hjem,
men en og annen ruslet for seg selv.
Det skyet over og var pen i været.

På begge fortau var det fullt av folk,
og noen ga hverandre korte nikk,
men ingen stanset, ingen kom i prat,
og ingen hadde ansikt eller blikk.
Hvert hode var erstattet med en kjele.

De fleste kjeler var av samme slag,
en to-liter med hank og lokk og tut.
Iblant var kjelen fin og ren og blank.
En annen hadde rester etter grut.
På noen kaffekjeler var det bulker.

Fra Grensen kom en lut og gråkledt mann
med kjeletuten pekende mot maven.
En diger, velkledd dame strøk forbi
med kjelen sin i sølvplett over kraven,
og med en tut som svingte seg mot himlen.

En kar i støvler travet raskt avsted
Med campingkjele over anorakken.
Mot Løvebakken gikk en dyster mann
som bar en kaffetrakter over frakken,
og hilste jevnt og litt distré med lokket.

En farget kvinne svingte ut fra Grand
Og kneiset med en vannpipe av sten.
To eldre fruer dreide lett forskremt
På sine tekanner av porselen,
og nikket kort og viktig til hverandre.

En flott, forniklet cappuccinokoker
Med termostat og mange blanke deler
Slo følge med et par i dyre dresser
Som begge bar antikke kobberkjeler.
De hadde bilen sin parkert ved Blom.

På motsatt fortau stanset det en mann
og støttet seg med armen mot et tre.
Han famlet etter lokket der han sto-
Så veivet han med hånden, sank i kne,
og i det samme kokte kjelen over.

Kjelehodene er vesentlige i diktet fordi de utgir uttrykk av Rems humoristisk sans. Vi møter dem også i andre dikt i samlingen.

* * *

"Galgeland" kom ut i 1991. Her forandrer seg dikteren, både i formen og inholdet. Vi alltid finner eksempler for den klassiske versformen og temaen er mange av de gamle, men i en forandret belysning. Det som før var gjenstand for tro er nå mer satirisert, men det synes at Rem bare bruker andre instrumenter han hadde ikke brukt før.

Jeg tror
Jeg tror ikke på forstanden
tror ikke på følelsene
jeg tror ikke på en ny moral
tror ikke på en evig moral
jeg tror ikke på fremtiden
tror ikke på fortiden

Jeg tror ikke på annet enn det
som fikk meg til å stå opp
i formiddag
jeg vet ikke hva det er
vet ikke hva jeg tror
tror på naturen
på gatene
på smaken av kaldt øl
og virkningen av noen halvlitere
en god film en god bok
en varm kvinne
en million kroner
søvn

I diktet "Det står en galge" forsøker Rem å levendigjøre et abstrakt instrument. Han påpeker også til germanisk nazismens galge. Denne samlingen er ikke et kosmos, det finnes mer bryddstukker og sitater enn i de andere. Det legger vekt på smertet og på mørket av den tid.

Det står en galge
Det står en galge over døpefonten,
en galge applikert på prestens bryst.
Det står en galge over kongens krone,
en galge som er slipt i ametyst.

Det står en galge over byens sentrum,
en galge smidd i jern på kirkens spir.
Det står en galge over bryllupskaken,
en galge som er trykt på et papir.

Det står en galge over seierspallen,
en galge holdt i rødt og blått og hvit.
Det står en galge over dødsannonsen,
en galge over deg og navnet ditt.

Ti tusen flagg med galger stiger frem.
Ti tusen barnehender løfter dem.

* * *

"Øvelser i grensesetting" er fra 1993. Det inneholder et religiøst og ideologisk stoff og diktekunst er sjøklar. Vår felles historie er bakteppe for dikter, altså religionsstrider, krig, o.s.v. Vi kan ikke lukke øyne før vår historie, selv om den er full av smerte. Rem sier at vi er alle mennesker, at Abraham var stamfaren til kristne, jøder og muslimer. Han understreker med enkle ord at vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til det som hender i verden. Han er mer skuffet, selv om han alltid tror på Gud. I disse dikt det dreier seg mer om aktuelle problemer. Kjærligheten er til stedet her også, og den har ingen grenser.

Retorisk øvelse
Jeg er ikke ateist
Men jeg skulle gjerne være
en ateist for deg
skråsikre menighetsforstander
for å skremme ut demonen
i ditt aller helligste

Jeg er ikke muslim
men jeg skulle gjerne vært
en muslim for deg
jålete kvinnesakskvinne
for å verne sæden
i ditt skjød

Jeg er ikke fascist
men jeg skulle gjerne vært
en fascist for deg
halvgamle kulturradikaler
for å bryte makten
i dine tabuer

Jeg er ikke neger
men jeg skulle gjerne vært
en neger for deg
hjemfødte fremmedhater
og robbe deg for frykten
du ruger ut i dine barn

Abrahams sønner
De eldeste i synagogen i Montreal
så en rabbi i lille Leonard
som leste fra Toraen om Abraham

De eldeste i moskéen i Bagdad
Så en imam i lille Walid
som leste fra Koranen om Abraham

De eldeste i bedehuset i Eydehavn
så en pastor i lille Håvard
som leste fra Biblen om Abraham

De eldeste sitter hos Abraham og skuer ned
på tre frafalne poeter som laster sitt språk
mens floden av bilder stiger omkring dem

* * *

Til slutt, i 1996, offentliggjorde Rem en utvalgt samling av sine dikter fra 1977 til 1996, med enkelte nye dikt i den. Tittelen av samlingen er "Taksameteret går". Der finnes alle hans typiske temaer, og de nye dikt peker på en helhet igjen. Men det er litt mer bitterhet enn før.
I åpningsdiktet, "Taksameteret går", griper han tilbake til tidsproblematikken. Denne tema kommer langs all sin forfatterskap. Her er tiden knyttet til et stadig tikkende taksameteret; man må gripe dagen før livet ender.

Taksameteret går

Taksameteret går
Ikke tro at det står
Ikke vei dine valg
på drømmenes vekt
Ikke vent med å elske
til alt er perfekt

Ditt liv er i gang
Taksameteret går
Universet har ventet
millioner av år
Og nå er det skjedd:
Hjertet ditt slår

Måneder blir år
Vinter blir vår
Taksameteret går

Du tror du kan vente
Du trenger litt tid
Men taksameteret går
Det er alt jeg kan si
Ditt liv er i gang
Det er tidsnok forbi

* * *

Get your FREE HOMEPAGE at GeoCities!