Kerrs Pinks 30-årsjubileum 20/9-02

På "Spider" i Askim



En stor takk til Kåre Wiborg og Harald Lytomt for bildene fra konserten.

To år etter forrige opptreden stod Kerrs Pink på scenen igjen. Anledningen var gruppas 30-årsjubileum samt lansering av deres nye album "Tidings". Albumet ble fremført i sin helhet, i tillegg til noen klassiske verker fra Kerrs Pinks første LP.


Etter en utpreget bygdefolkelig introduksjon fra kveldens konferansier Benny Hansen, entret jubilantene scenen til tonene av "Le Sable S'est Écoulé" hentet fra deres siste CD. En dyster instrumental som viser Kerrs Pink på sitt desidert krasseste og tyngste hittill. Melodilinjen er på grensen til det atonale, men likevel velklingende. Mye kan tyde på at gruppa delvis er på vei inn i en ny retning.

Videre fulgte et par lengre stykker fra samme album, og vi fikk servert vel utførte live-varianter av dette materialet. Så var det duket for urfremføring av den splitter nye komposisjonen "Point Blank", signert keyboardist Lasse Johansen. Stykket var orgel-dominert og viste Kerrs Pink fra en temmelig kompleks og jazzete side. Ved første gjennomhøring gikk tankene i retning både Happy The Man og Colloseum.

Selv om Lasse Tanderø er hovedvokalist ble det også gitt plass til to nye tilskudd på aktørfronten. Lillian Høidal som gjestet på vokal, gjorde en tåredryppende fremføring av "Tidings From Some Distant Shore", mens Tracee Meyn på sin side satte en helt ny farge på musikken. At symforock og soultoner noengang skulle finne hverandre og til og med fungere fikk vi vel egentlig beviset på her.



Det ble også tid til et besøk i Kerrs Pink-museet og vi fikk et par innslag av eldre låter ("Sirrus" og "Barkebillens Flukt"), opprinnelig å finne bandets debutalbum fra 1980. Her følte jeg at de la seg litt i det spontane hjørnet, og noen jam-partier med ganske mye tyngde og overraskende blues-følelse piplet til overflaten. Mot slutten kom en tolkning av Pink Floyd "Comfortably Numb" med spesiell fokus på solopartiet og denne satt virkelig som den skulle.

Lyden var strengt tatt ikke akkurat god (vokalens volum overskygget de to keyboardistene, samtidig som trommene kunne høres til Svinesund...), men følelsen var der. Spesielt gitarspillet til Harald Lytomt påkalte gåsehuden flere ganger, til tross for meget høy romtemperatur. Vi gratulerer med jubileumet!

Jon Christian Lie (sakset fra Tarkus Magazine nr. 23 - 2002)

Fotos: En STOR takk Kåre Wiborg og Harald Lytomt.


Tilbake 1