(41:36 min)
(41:36 min)
Like før Seigmen skulle gi ut "Ameneon" på Ikon, tilbød Sony 100.000 kr for å gi den ut på sin egen label for norske, nyskapende band, Sony 1:70. I 1992 kom albumet ut, og igjen møtte de gode kritikker, og særlig "Mesusah" ble en hit.
Produksjonen er bedre, og det instrumentale er mer gjennomtenkt og bearbeidet, men noe av villskapen er borte. Likevel vil gamle fans finne sine gamle helter igjen i sanger som "Negativ" og "Monsun", som er noen av de råeste sangene Seigmen noen gang har lagd. To instrumentale låter, "Ameneon" og "Ikon" har også sneket seg inn, hvorav den første er klart å foretrekke.
Vår mening:
"Simone" (5:49 min)
"Monsun" (5:24 min)
"Negativ" (7:03 min)
"Plutonium" (4:49 min)
"Ameneon" (3:16 min)
"Korsfarer" (3:17 min)
Et sinnssykt bra album som trenger en del gjennomlyttinger før en virkelig kan sette pris på det materialet Seigmen legger frem. Tekstene er korte, men stemningsskapende, og det er liten tvil om at albumet bærer fram arven etter "Pluto", selv om det er brutalt på en litt mer ettertenksom måte.
Seigmens beste album fra "før-Metropolis-perioden", med noe for alle, bare en gir det litt tid.
Tilbake til hovedsiden
