Etter at Seigmen kom under Sony 1:70`s vinger, var det ikke langt mellom "Ameneon" og "Total". Til tross for det valgte Seigmen å gi ut EP`en "Hjernen er alene" for å korte ventetiden. I 1994 kom "Total" ut. Tekstene følger med albumet, og av en eller annen grunn er ikke Seigmen-logoet å finne noe sted.
"Total" er et klart roligere album enn "Ameneon", men fortsatt med et visst hardt preg. Klimakset i "Lament" og "Döderlein" viser klart dette, men "Colosseum" har også en hard og rivende stil over seg. Likevel har albumet også klart roligere innslag, som bl.a. "Nephilia" og "Sort tulipan". "Total" er dessuten et veldig helhetlig og gjennomført album, og er også det albumet som vil være lettest å like for "nybegynnere".
Vår mening:
Dette albumet er det vi begge falt for først, og det kan egentlig ikke sammenliknes med noe annet av Seigmen, men står som et eget uttrykk for en trist og melankolsk stemning. Produksjonen er den beste hittil, og ex-Gli Scapoli-medlem Marius Roth får vist hva han er god for på sanger som "Sort tulipan". Et veldig bra album, har noe for enhver smak.
"Colosseum" (7:43min)
"Ohm" (5:35 min)
"In Limbo" (5:43 min)
"Döderlein" (5:49 min)
"Sort Tulipan" (6:00 min)
"Lament" (4:29 min)
"Fortell" (4:36 min)
"Nephilia" (7:43 min)
"Monument" (4:54 min)
"Pantheon" (5:42 min)
Tilbake til hovedsiden