Læreplan C og CE
Kapittel 1. Informasjon
Kapittel 1 gir informasjon om førerkortklassene C og CE, hovedmålet for undervisningen og en beskrivelse av læreplanens innhold.
-vogntog bestående av motorvogn i klasse C og tilhenger/tilhengerredskap med tillatt totalvekt ikke over 750 kg
-klasse B
-motorredskap
-vogntog bestående av motorredskap og tilhenger/tilhengerredskap med tillatt totalvekt ikke over 750 kg
Førerkort klasse E gjelder for tilhengerredskap med tillatt totalvekt over 750 kg og som trekkes av motorvogn. Klasse E knyttes til den førerkortklasse som gjelder for trekkvognen og kan bare utstedes til personer som allerede har bestått førerprøve for trekkvognen.
Kl. CE gjelder for trekkvogn klasse C og tilhenger/tilhengerredskap.
Førerkort klasse CE gir samtidig rett til klasse DE når personen har bestått førerprøve i klasse D. Førekort i klasse CE eller DE gir samtidig rett til klasse BE.
Denne læreplanen angir rammer for undervisningen og førerprøven til førerkort klasse C og CE. Planen skal sikre en helhetlig ramme for opplæringen av de som skal føre motorvogner innen disse førerkortklassene.
Undervisningen skal legger til rette for at eleven etter endt opplæring har de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og atferd, som skal til for å føre tunge kjøretøy på en måte som:
Læreplanen har ikke et skarpt skille mellom teoretisk og praktisk opplæring. I de fleste tilfeller er det hensiktsmessig å samordne teori og praksis i undervisningen. Det bør for eksempel knyttes praktiske oppgaver til emnene som gjelder kjøretøyets konstruksjon, ettersyn og vedlikehold av kjøretøyet, sikring av last mV.
Opplæringsmålene beskriver hva elevens skal kunne etter endt opplæring.
Den som skal ha førerkort klasse C og CE må dokumentere å ha gjennomgått grunnleggende opplæring for transport av farlig gods, samt særskilt glattkjøringskurs etter regler gitt av Vegdirektoratet. Det henvises til egne læreplaner for den obligatoriske opplæringen.
Opplæring utover det som er nevnt i forrige avsnitt, er ikke obligatorisk for å erverve førerkort i klasse C og CE. Dette innebærer at eleven står relativt fritt med hensyn til sine forberedelser til førerprøven. Planen beskriver derfor rammer for den opplæringen som kjøreskolene skal tilby elevene.
Læreplanen anbefaler at skolen sammen med den enkelte elev planlegger det opplæringsforløp eleven skal i gjennom, slik at det tas hensyn til elevens erfaringsbakgrunn mV. Planen må kunne endres underveis i opplæringsforløpet, slik at det kan gjøres tilpasninger når det gjelder organisering, metodikk, progresjon mV. ut fra det nivå som eleven til enhver tid befinner seg på.
Planen inneholder ikke detaljerte metodiske anvisninger for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Det forutsettes at læreren velger hensiktsmessige undervisningsformer og arbeidsmåter ut fra innholdet i undervisningen og kjennskapet til elevene. Det er viktig at opplæringen bidrar til å gi førerne tilstrekkelig forståelse for det ansvar en tungbilfører har.
Føreropplæring innebærer krav om at eleven skal innordne seg etter løsninger som er gitt på forhånd. Det kan da tilsynelatende virke mest effektivt å styre eleven direkte til målene for opplæringen. En fare med slik undervisning er at eleven ikke gjennomgår den modningsprosess som er nødvendig. Eleven kan gjennom en slik undervisningsmetode forledes til å overvurdere sin egen kapasitet. Mange emner kan introduseres ved at eleven først undersøker og vinner erfaringer. Deretter trekkes konklusjoner/lages det regler. Andre emner er av en slik art at regelen av sikkerhetshensyn må presenteres først.
Gjennom forskning er det dokumentert at bilføreropplæring etter et bestemt system ikke alltid gir det forventede resultat. En av årsakene til dette kan være at det ikke tas nok individuelle hensyn i opplæringen. Mennesket tilegner seg kunnskaper og utvikler ferdigheter på ulike måter. Dette er en utfordring for den som skal velge undervisningsmetoder. Når lærestoffet innebærer krav om ensretting og lik opptreden i forhold til løsninger som er gitt på forhånd, er utfordringen enda større.
En stor del av trafikkopplæringen skjer utenfor formelle opplæringsinstitusjoner. En viktig oppgave i førerkortopplæringen er å legge til rette for at eleven bearbeider sine tidligere erfaringer. Læringsarbeidet skal stimulere til å utvikle individuelle læringsformer og skape forståelse for selvstendig tilnærming til de ulike arbeidsoppgavene. Læreren må tilby varierte metoder for å imøtekomme elevenes ulike behov og forutsetninger.
Mange emner kan introduseres ved at eleven først undersøker og vinner erfaringer. Deretter trekkes konklusjoner/lages det regler. Andre emner er av en slik art at regelen av sikkerhetshensyn må presenteres først.
Undervisningen vil alltid være holdningsskapende i en eller annen retning. For føreren av et tungt kjøretøy er det særlig viktig å ha god forståelse av det ansvar det medfører å transportere last på en sikker måte. Samtidig skal føreren forholde seg til myke trafikanter og førere av mindre kjøretøy som lett føler store kjøretøy som truende eller som en hindring i trafikken.
I undervisningen må en legge vekt på ansvars- og risiko- forståelse. Læreren skal forsøke å bevisstgjøre elevene slik at de selvstendig kan vurdere hvilken betydning de ulike emnene har for deres egen atferd i trafikken. Det er viktig å motivere elevene slik at de kan se behovet for opplæring i større sammenheng enn selve ervervelsen av førerkortet.
Kapittel 2 Grunnleggende emner
2.1 OPPLÆRING OG FØRERKORTBESTEMMELSER
2.1.1 Oversikt over opplæringen
Innledningsvis må elevene få en oversikt over pensum og den opplæring skolen kan tilby, hvordan skolen organiserer undervisningen og hvordan det gjøres individuelle tilpasninger. Det kan være hensiktsmessig at elever som skal ha førerkort kl. C får teste sine grunnleggende teorikunnskaper ved å besvare et oppgavesett med spørsmål fra kl. B – pensum. For elever som skal ha førerkort klasse CE, er spørsmål fra både klasse B og klasse C – pensum aktuelle.
Eleven skal kjenne til hovedmålene for opplæring for førerkort klasse C og CE.
Eleven skal kjenne til hvilke deler av opplæringen som er obligatorisk.
Eleven skal kjenne til reglene for øvingskjøring for førerkort kl. C og CE.
2.1.2 Førerkortbestemmelser
Eleven skal kjenne til helsekrav, alderskrav og alminnelige regler om førerprøven for førerkort klasse C og CE.
Eleven skal kjenne til at førerkort for tungbilklasser har gyldighet i 10 år.
Eleven skal kjenne til hvilke kjøretøy som kan føres med førerkort klasse C, CE, D og DE.
2.2. KJØRETØYET
Planen forutsetter at det knyttes praktiske oppgaver til emner som vedrører daglig kontroll og sikkerhetskontroll av kjøretøyet.
Eleven skal kjenne kjøretøyet så godt at han kan bruke det uten å påføre selve kjøretøyet eller miljøet unødig skade eller slitasje. Han skal kunne utføre trafikk og driftssikkerhetsmessig kontroll og ettersyn av kjøretøyet. Han må kunne anvende retningslinjene i kjøretøyets instruksjonsbok med hensyn til bruk, ettersyn og vedlikehold.
Eleven skal kunne identifisere kjøretøyets hoveddeler og kjenne til generelle krav som stilles til hoveddelene. Eleven skal kunne identifisere de forskjellige varselanordninger og kunne iverksette nødvendige tiltak når det er grunn til dette.
2.2.1 Ramme, forstilling, styring, fjærer og boggi
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter, kjenne til viktige kontrollpunkter, samt kunne utføre systematisk sikkerhetskontroll på følgende:
Eleven skal kjenne til at det finnes bestemmelser for montering av utstyr på kjøretøyets ramme, og at montering av for eksempel kran, tipp eller svingskive kan kreve forsterkninger.
2.2.2 Kjøretøyets hjul
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter og kjenne til viktige kontrollpunkter på:
Eleven skal kunne bestemmelser om medbringing av kjetting.
Eleven skal kunne legge kjetting på kjøretøyets hjul, og kunne redegjøre for virkemåter og faremomenter.
Eleven skal kunne gjøre rede for
Eleven skal kunne utføre sikkerhetskontroll av hjulene i henhold til kjøretøyforskriftenes krav.
2.2.3 Bremser
Eleven skal ha tilstrekkelig kjennskap til de forskjellige bremser og bremsesystemer, slik at eleven kan:
Eleven skal med bakgrunn i kjøretøyforskriftenes krav kunne gjøre rede for og utføre det ettersyn og vedlikehold av de vanligste bremsesystemer som er førerens ansvar. Dette gjelder:
Eleven skal vite hvordan parkeringsbrems av fjærbremstype kan frigjøres på lastebil med lufttanker uten trykk.
Eleven skal kunne prinsippene for ABS-bremsenes virkemåte, og eventuelle faremomenter, herunder at disse ikke alltid gir den korteste bremsestrekningen.
Eleven skal kunne beskrive metoder for fartsreduksjon som gir best mulig styring og behagelig kjøring.
Bremser – spesielt for førerkort kl. CE:
Eleven skal med bakgrunn i kjøretøyforskriftenes krav spesielt kunne redegjøre for og utføre systematisk sikkerhetskontroll av:
Eleven skal vite hvorfor det er viktig at bremsevirkning mellom trekkvogn og tilhenger er avstemplet.
Eleven skal kunne regler for strømforsyning som gjelder når bil uten ABS skal trekke tilhenger med ABS.
Eleven skal kunne beskrive hovedprinsipper for hvordan elektronisk styrte trykkluftmekaniske bremser fungerer.
Eleven skal kunne beskrive sikkerhetsrutiner for parkering av tilhenger uten fjærbrems.
Eleven skal kunne beskrive sikkerhetsrutiner for parkering av tilhenger med fjærbrems.
Eleven skal kunne gjøre rede for årsaker til at bremselengden for personbil og vogntog er forskjellig, og forklare hvilke konsekvenser dette har for førerens av et vogntog.
2.2.4 Kjøretøyets motor
Eleven skal kunne gjøre rede for bensinmotorens og dieselmotorens hovedkomponenter.
Eleven skal kunne gjøre rede for dieselmotorens brennstoffsystem og kunne vise eventuell lufting av slikt system.
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter, kjenne til viktige kontrollpunkter, samt kunne systematisk kontroll på følgende:
Eleven skal kunne forklare betydning og bruk av kaldstartanordning.
Eleven skal kunne gjøre rede for de varselanordninger som gir informasjon om motorens driftstilstand.
Eleven skal ut fra instruksjonsbok kunne finne rett oljetype for kjøretøyets motor.
Eleven skal kunne gjøre rede for krav om hastighetsbegrenser, samt beskrive prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter.
2.2.5 Drivverket
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for drivverkets virkemåte og det grunnleggende girsystem med hovedgirkasse, rangegir og splitgir. Eleven skal kunne gjøre rede for eventuelle faremomenter og viktige kontrollpunkter.
Eleven skal kunne forklare virkemåten og riktig betjening av:
Eleven skal kunne forklare fordeler og ulemper med automatisk differensialbrems.
2.2.6 Kjøretøyets elektriske anlegg
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter, kjenne til viktige kontrollpunkter, samt kunne utføre systematisk sikkerhetskontroll av lastebilens elektriske anlegg.
Eleven skal kunne utføre hjelpestart med startkabler og hjelpestartbatterier, eventuelt mellom to kjøretøy.
Eleven skal kunne gjøre rede for sentrale bestemmelser i kjøretøyforskriftene om påbudt og tillatt lysutstyr og refleks, samt bruken av disse.
2.2.7 Tipp, kran og løftelem
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for betjening og eventuelle faremomenter, kjenne til viktige kontrollpunkter ved bruk av tipp på lastebil.
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for betjening og eventuelle faremomenter og kjenne til viktige kontrollpunkter ved bruk av kran og løftelem på lastebil.
Eleven skal vite at det kreves eget kranførerbevis for bruk av lastebilkran over en viss størrelse.
Spesielt for førerkort klasse CE:
2.2.8 Tilhengertyper
Eleven skal kunne beskrive karakteristiske trekk ved ulike typer tilhengere.
Eleven skal kunne beskrive bruksområder for ulike typer tilhengere.
Eleven skal kunne forklare og utføre til- og frakopling mellom ulike typer tilhengere og trekkvogner.
Eleven skal kunne angi krav som gjelder breddeforhold mellom trekkvogn og tilhenger.
Eleven skal kunne forklare faremomenter ved kjøring av ulike typer tilhengere.
Eleven skal kunne gjøre rede for spesielle faremomenter ved kjøring med vogntog når:
Spesielt for førerkort kl CE:
2.2.9 Kraftforbindelsen mellom trekkvogn og tilhenger
Eleven skal kunne beskrive prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter, kjenne til viktige kontrollpunkter, samt kunne utføre systematisk sikkerhetskontroll hele kraftforbindelsen fra trekkvognens ramme til tilhengerens ramme.
Eleven skal vite anvendelsesområdet, prinsippene for virkemåte og eventuelle faremomenter for følgende koplingstyper:
Eleven skal kunne forklare rutiner for vedlikehold av bøylekopling og kopling med svingskive og bolt.
Eleven skal vite hvorfor forbindelsen mellom trekkvogn og tilhenger har stor betydning for sikker kjøring.
Spesielt for klasse CE:
2.2.10 Tilhengerens elektriske anlegg
Eleven skal kunne beskrive rutiner for vedlikehold av kjøretøyets elektriske anlegg og kunne påpeke vanlige feil ved tilhengerens lysutrustning.
Eleven skal kunne foreta metodisk kontroll av tilhengerens elektriske anlegg og lysutstyr.
2.3. VEGTRAFIKKLOVGIVNINGEN
2.3.1 Hovedbestemmelsene
Eleven skal kjenne til hovedbestemmelsene i vegtrafikkloven og hovedinnholdet i følgende forskrifter som er laget med hjemmel i denne loven:
2.3.2. Skiltforskriftene
Eleven skal kunne gjøre rede for reguleringer som kan foretas med bakgrunn i Forskrifter om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften).
2.3.3 Trafikkreglene
Eleven skal kunne gjøre rede for reguleringer som er fastsatt i Forskrift om kjørende og gående(Trafikkreglene)
2.3.4 Beregning og plassering av last
Eleven skal vite hvilke forhold som begrenser lastebilens bruk og maksimal nyttelast.
Eleven skal kunne bruke offentlige veglister og kart, og kunne sammenholde disse med opplysninger i vognkortet om kjøretøyets tillatte totalvekt, aksel-/boggilast, bredde, lengde og høyde.
Eleven skal kunne beregne hvor mye ulike lastebiler kan laste på ulike veger.
Eleven skal vite hvordan last må være plassert både av sikkerhetshensyn og for å kunne utnytte både kjøretøyet og vegen best mulig.
Eleven skal kunne gjøre rede for spesielle faremomenter ved kjøring med:
- last som er feilplassert
- last med høyt tyngdepunkt
- hengende last
- flytende last
- levende dyr
Eleven skal kunne gjøre rede for regler for overlast, vektkontroll og gebyr.
Eleven skal vite hvor en kan finne opplysninger om et kjøretøy eventuelt må ha brukstillatelse.
Spesielt for førerkort klasse CE:
Eleven skal vite hvilke forhold som begrenser vogntogets bruk og maksimal nyttelast.
Eleven skal kunne beregne hvor mye last ulike vogntog kan ha på ulike veger.
Eleven skal kunne angi krav som gjelder forholdet mellom vekt for trekkvogn og tilhenger.
2.3.5 Sikring av last
Eleven skal kunne gjøre rede for hovedkrav som stilles for å sikre last og til sikringsutstyret.
Eleven skal kunne de vanligste metoder for sikring av last av forskjellig godsslag.
Eleven skal kunne beskrive viktige prinsipper for sikring av last og faremomenter. Eleven
skal kunne gjøre rede for viktige kontrollpunkter og kunne kontrollere sikringen metodisk.
2.3.6 Spesialtransport
Eleven skal vite at det kreves spesiell tillatelse og spesielle sikkerhetstiltak for godstransport som medfører overskridelse av alminnelige regler for bredde, lengde og/eller aksellast.
2.3.7 Transport av farlig gods
Eleven skal vite at den som skal ha førerkort klasse C må dokumentere å ha gjennomgått grunnleggende opplæring for transport av farlig gods.
Eleven skal vite at kjøring med farlig gods over visse kvanta krever særskilt kompetansebevis.
2.3.8 Forskrift om kjøre- og hviletid mV.
Eleven skal kunne gjøre rede for de vesentligste bestemmelser som gjelder for kjøre- og hviletid.
Eleven skal kunne foreta korrekt utfylling av diagramskive ved begynnelsen og slutten av kjøringen.
Eleven skal kunne betjene kjøretøyets fartsskriver.
2.3.9 Lov om pliktmessig avhold
Eleven skal kunne gjøre rede for aktuelle bestemmelser i Lov om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger mV.
2.3.10 Økonomisk ansvar
Eleven skal kunne gjøre rede for vesentlige bestemmelser i Lov om ansvar for skade som motorvogner gjør (Bilansvarsloven). Forskrift om trafikktrygd mV. og Lov om vegfraktavtaler.
2.4 MENNESKET I TRAFIKKEN
Eleven skal ha kunnskap om faktorer av psykologisk art som virker inn på menneskets evne til å kjøre bil, slik disse er uttrykt i Normalplan for førerkort klasse B. For førerkort klasse C og CE kreves det en dypere forståelse for disse faktorene. Det kreves at eleven kjenner til det spesielle ansvar føring av store kjøretøy medfører. Eleven skal vite hvordan lastebilføreren skal bidra til å unngå eller redusere konflikter med andre trafikantgrupper.
Menneskene reagerer ulikt når de føler seg redde eller blir hindret i å utføre handlinger. Elevene skal ha kjennskap til ulike reaksjonsmåter, og kunne relatere handlingene til atferd i trafikken. Myke trafikanter og førere av mindre biler kan oppleve større kjøretøy som truende eller som en hindring. Det skal legges vekt på å drøfte hvorfor trafikantene opptrer ulikt i slike situasjoner.
Trafikanter som ikke har kjørt tunge kjøretøy, kan overvurdere tungbilførerens muligheter til å manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner. Dette kan medføre at andre trafikanter misforstår, eller ikke samarbeider slik tungbilføreren forventer. I opplæringen må det skapes forståelse for dette.
2.4.1 Kjøreprosessen
Eleven skal kjenne til viktige faktorer virker inn på kjøreatferd og prestasjonsevne, som personlighet, sosial tilpasning, følelsesmessige tilstander, tretthet, alder, rusmidler, sykdom og skader.
Eleven skal kunne forklare forholdet mellom sansing, oppfattelse, avgjørelse og handling.
Eleven skal kunne beskrive kjøreprosessen ved hjelp av disse begrepene.
Eleven skal kunne beskrive forhold som påvirker oppfattelse av avstand og fart.
Eleven skal kunne gjøre rede for begrepet oppmerksomhet i trafikken.
Eleven skal i en enkel form kunne beskrive kjøreprosessen ved å dele den opp i sansing,
oppfattelse, avgjørelse og handling.
Eleven skal med utgangspunkt i kjøreprosessen kunne beskrive hva som kjennetegner en dyktig lastebilfører.
Eleven skal kjenne begrepene læring, modning og erfaring, og kunne relatere disse begrepene til bilføreropplæringen.
Eleven skal kunne gjøre rede for faktorer som kan svekke bilførerens prestasjonsevne generelt, og yrkessjåføren spesielt.
Eleven skal kjenne til de totale omfang av trafikkulykker med hensyn til drepte og skadde, samt andelen av ulykker hvor tyngre kjøretøy er innblandet. Eleven skal kjenne til karakteristiske trekk ved ulykker hvor tunge kjøretøy, er innblandet.
Eleven skal også kjenne til ulike reaksjonsmåter når mennesket blir hindret i å utføre en ønsket handling. Eleven skal vite at andre trafikanter kan føle seg hindret når de møter større kjøretøy, og hvordan en lastebilfører kan bidra til at det ikke oppstår konflikter eller farlige situasjoner.
Eleven skal kunne beskrive interessekonflikter innen ulike trafikkmiljø og mellom ulike trafikantgrupper. Eleven skal kunne påpeke hvordan lastebilføreren kan bidra til å redusere konfliktene.
Eleven skal vite hvorfor barn, eldre og funksjonshemmede er spesielt utsatt i trafikken, og hvordan lastebilføreren skal ta hensyn til dette.
Eleven skal vite at gående, syklister, mopedister og motorsyklister er spesielt utsatt i trafikken, og hvordan lastebilføreren skal ta hensyn til dette.
Eleven skal kunne gjøre rede for interessekonflikter som kan oppstå mellom lokaltrafikken og fjerntrafikken.
Eleven skal ha tilegnet seg metoder for å tolke andre trafikanters oppmerksomhet og trygghetsfølelse.
Eleven skal vite at andre trafikanter kan overvurdere tungbilførerens bremse- og manøvreringsmuligheter.
Eleven skal kunne gjøre rede for problemer som kan oppstå for tungbilføreren på vegstrekninger med særskilt fartsgrense over 80 km/t.
Eleven skal kunne gjøre rede for konflikter som kan oppstå i det praktiske liv mellom krav til sikker kjøring og hurtig transport, og hvordan denne konflikten må løses.
Eleven skal vite at han som sjåfør må kunne motstå krav om hurtig transport når føreforholdene tilsier svært forsiktig kjøring eller at det ikke bør kjøres i det hele tatt.
Eleven skal forstå at kjøringen må innrettes etter egen kapasitet og prestasjonsevne.
Eleven skal vite at transportbedrifter gjennom regler om internkontroll er pålagt å ha rutiner som ivaretar arbeidstakerens helse, miljø og sikkerhet.
Eleven skal vite betydningen av riktig sittestilling og rattbruk for å unngå unødige belastninger og muskelspenninger.
Kapittel 3 Kjøring med tunge kjøretøy
I kjøreopplæringen for klasse C og CE skal det legges vekt på at elevene skal ha et høyere nivå enn ved opplæringen til førerkort klasse B. Det kreves en mer avansert kjøring med hensyn til:
Elevene skal forstå at kjøring med tunge kjøretøy er en del av et sosialt samspill hvor det stilles spesielle krav til tungbilføreren.
Eleven skal kunne:
Eleven skal kunne betjene kjøretøyets sekundære anlegg bl.a.:
Eleven skal ved igangsetting:
Eleven skal under kjøring:
Eleven skal:
Eleven skal styre kjøretøyet med rolige rattbevegelser for å:
Eleven skal:
Eleven skal:
Eleven skal:
Eleven skal ved rygging, vending og parkering:
Eleven skal kunne rygge, vende og parkere i lav fart med minst mulig påkjenninger på kjøretøyet. Eleven skal kunne rygge mot et angitt mål.
Eleven skal bruke parkeringsbrems ved parkering.
Eleven skal gjennom handlinger ta konsekvenser av det som observeres.
Eleven skal observere til begge sider ved kjøring fram mot kryss.
Eleven skal ta etterkontroll før eventuelle plasseringer foretas.
Eleven skal være spesielt oppmerksom der andre trafikanter kan komme til å krysse kjøretøyets kurs.
Eleven skal før sving observere langt inn i veien det svinges inn i.
Eleven skal under kjøring jevnlig ta overblikk bakover ved hjelp av speil.
Eleven skal ta overblikk bakover før og eventuelt under fartsreduksjon og fartsøkning.
Eleven skal kunne utnytte vegens kurvatur til å skaffe seg oversikt bakover.
Eleven skal gi tegn tidlig før igangsetting fra vegkant, holdeplass og ved feltskifte.
Eleven skal gi tegn tidlig for å informere om eventuell forbikjøring.
Eleven skal vite at store kjøretøyers plassering ved sving kan gi misvisende informasjon til andre trafikanter, og at korrekt tegngiving derfor er særlig viktig ved kjøring av store kjøretøy.
Eleven skal ved svinging i kryss gi tegn i god tid før svingen påbegynnes, og senest når fartsreduksjon iverksettes.
Eleven skal under kjøring plassere kjøretøyet riktig i forhold til:
Kjøretøyet skal ved vanlig kjøring ha nødvendig sikkerhetsmargin på begge sider.
Eleven skal velge korrekt kjørefelt i henhold til skilter, vegoppmerking og lyssignal.
Eleven skal etter sving plassere kjøretøyet på den mest hensiktsmessige måte i forhold til videre kjøring og annen trafikk.
Eleven skal holde så stor avstand til forankjørende at det ikke oppstår fare for påkjøring hvis den forankjørende sakner farten eler stanser.
Eleven skal ved forbikjøring av myke trafikanter, parkerte kjøretøy og andre hindringer, plassere kjøretøyet med nødvendig sikkerhetsmargin.
Eleven skal tilpasse avstanden til forankjørende slik at forbikjørende kan kjøre inn mellom kjøretøyene uten fare og uten at trafikkrytmen forstyrres unødig.
Eleven skal på glatt føre og under andre forhold som øker stopplengden, øke avstanden til forankjørende. Eleven skal tilpasse avstanden til forankjørende etter siktforholdene.
Eleven skal tilpasse farten slik at det under alle omstendigheter kan stanses på den vegstrekning kandidaten har oversikt over og for enhver påregnelig hindring.
Eleven skal ved forbikjøring av andre trafikanter ha et forhold mellom fart og plassering som gjør at det kan stoppes med normal bremsing hvis det blir nødvendig.
Eleven skal avpasse farten i forhold til myke trafikanter.
Eleven skal ta spesielle forholdsregler i områder før og etter gangfelt, holdeplasser og andre steder hvor myke trafikanter ferdes.
Eleven skal tilpasse fartsøkninger etter trafikkforhold, føreforhold og kjøretøyets akselerasjonsevne.
Eleven skal ved sving vurdere eventuell fartsøkning i forhold til veltefare og svingens dosering.
Eleven skal når normale trafikksituasjoner tilsier en fartsreduksjon eller stans, slippe gasspedalen i god tid og benytte kjøretøyets bremsesystem på en myk og behagelig måte.
Eleven skal ved situasjoner som er vanskelig å forutse, kunne bruke en hardere oppbremsing.
Eleven skal ved felt for fartsreduksjon med tilstrekkelig lengde, normalt ikke redusere farten før hele kjøretøyet er plassert i feltet.
Eleven skal ved avkjøring fra motorveg, rundkjøringer og krappe svinger redusere farten slik at det ikke oppstår fra for skrens eller velt.
Eleven skal innta bremseberedskap ved kjøring hvor det er sannsynlig at det kan bli nødvendig å bremse.
Eleven skal under kjøring utvise atferd som sikrer:
Eleven skal kjøre slik at:
Eleven skal kunne utnytte luker som er så store at trafikken der det skal kjøres inn i, ikke hindres på en provoserende måte.
Eleven skal ved innkjøring i luker ut fra siktforhold mV. velge en kjøremåte som skaper størst mulig sikkerhet og trygghetsfølelse for andre trafikanter.
Eleven skal planlegge kjøringen slik at unødig skifte av felt unngås.
Eleven skal ved feltskifte bruke så stor luke at andre kjørende ikke hindres unødig.
Eleven skal lette andres forbikjøring ved å kjøre ut til siden og foreta fartsreduksjon, eller om nødvendig stanse på egnet sted.
Ved innsnevring av vegen og felt for fartsøkning skal eleven kunne lette eventuell sammenfletting ved hjelp av fartsendring eller feltskifte.
Eleven skal tilpasse kjøretøyets fart når andre kjørende må avbryte en forbikjøring.
Eleven skal ha en kjøremåte som gir god driftsøkonomi og minst mulig miljøbelastning med hensyn til:
Eleven skal kunne vurdere hvilke miljømessige hensyn som må tas ved valg av kjøreruter.
For elever som får opplæring utenfor glattkjøringsforskriftens virkeområde bør det vinterstid legges spesielt vekt på å få til øvelser i riktig kjøring på glatt føre. Ved opplæring sommertid må emner som vedrører glattkjøring tas opp i teoriundervisningen.
Elever som får opplæring innenfor glattkjøringsforskriftens virkeområde, må forberedes for kurset. Når forholdene ligger til rette for det, må emnene fra glattkjøringskurset følges opp i den videre opplæringen.
Spesielt for førerkort kl CE:
Den praktiske opplæringen for førerkort klasse CE skal bygge på kravene til førerkort klasse C. Føring av et vogntog innebærer i seg selv en skjerping av kravene i forhold til det å føre lastebil.
Dette gjelder:
Eleven skal ved kjøring av vogntog ta hensyn til at
Eleven skal systematisk observere tilhengerens plassering under kjøringen.
Eleven skal vite at vogntogets plassering ved svinging kan gi misvisende informasjon til andre trafikanter, og at korrekt tegngivning derfor er særlig viktig.
Eleven skal når vogntoget skal svinges til høyre i vegkryss, være spesielt oppmerksom på de problemer som kan oppstå i forhold til:
Kapittel 4 Førerprøven
Formålet med førerprøven er å sikre at kandidatene har de kunnskaper og ferdigheter og utviser den atferd som fremgår av hovedmålene i denne planen.
Den praktiske prøven skal omfatte et representativt utvalg av de emner og øvelser som inngår i denne planen. Prøven omfatter kjøreforberedelser, sikkerhetskontroll ut fra en avgrenset praktisk oppgave og en kjøreprøve.
Lastebil og vogntog skal under førerprøven ha last tilsvarende full utnyttelse av BkT8-50 veg.
Kandidaten skal kunne utføre de kjøreforberedelser som er nødvendig for å sikre trygg ferdsel. Kandidaten skal på eget initiativ kontrollere forhold som hører inn under daglig kontroll før kjøring. Denne kontrollen skal skje ved at kandidaten foretar en systematisk, visuell kontroll av:
Eleven skal foreta skifte av diagramskive før kjøring.
Kandidaten skal kunne foreta de nødvendige justeringer av setet for å oppnå riktig sittestilling, samt kunne justere speil og benytte eventuelt bilbelte.
Kandidaten skal kjenne til sikkerhetsfaktorer i forbindelse med lasting. Eleven skal kunne påvise at lasten er forsvarlig sikret.
Kjøreprøven skal foregå under vekslende veg- og trafikkforhold i områder hvor det er vanlig å kjøre med tunge kjøretøy.
Kjøring i by/tettstedstrafikk skal inngå i alle prøver. Denne delen skal utgjøre cirka halve tiden av kjøreprøven for klasse C, og cirka en tredjedel av kjøretiden for klasse CE. Sentrale prøvemomenter i dette miljøet er:
Det legges vekt på kandidatens observasjon og atferd i forhold til annen trafikk og kjøretøyets plassbehov. Forholdet til myke trafikanter vektlegges spesielt.
Kjøring i landevegsmiljø skal dels skje på smalere veg, og dels på landeveg med god standard. Det legges vekt på at kandidaten behersker:
Kandidaten skal kjøre på en måte som:
Kandidaten skal vise god forståelse av følgende forhold:
Kandidaten skal under kjøring kunne bruke andre metoder for reduksjon av hastighet enn bruk av kjøretøyets hovedbremser.
Kandidaten skal under kjøring kunne betjene kjøretøyets sekundære betjeningsinnretninger: vindusviskere, vindusspylere, varme- og defrosteranlegg, ventilasjonsanlegg, belysning, lykter mV.
Kandidaten skal på en trygg og hensiktsmessig måte kunne snu kjøretøyet ved å bruke revers og framovergir.
Kandidatens prestasjoner skal vurderes ut fra de opplæringsmål som er fastsatt. Ved vurderingen skal sensor i størst mulig grad vurdere den praktiske prøven som en helhet, slik at enkeltfeil ikke behøver å medføre stryk.
Underkjenning av prøven kan likevel skje selv om den for øvrig er tilfredsstillende, hvis kandidaten gjør seg skyldig i et eller flere av følgende forhold: