Her er vi fra Australia igjen!
Bertene på tur har det veldig bra. Akkurat nå sitter vi på en campingplass, men det kommer jeg tilbake til senere. Først avslutningen på Mardi Gras. Helt rått....noe av det største vi har opplevd, noe vi også har formidlet pr. mail. Vi har hatt det helt fantastisk i Sydney og det har selvfølgelig med Mardi Gras å gjøre. Alt blir så stort og imponerende, bare å se reklameskilt og regnbueflagg over alt, det er noe helt annet enn hjemme. Vi var i Victoria Park som et bilde viser, og det var der vi snakket med Dykes on Bikes første gang. De anbefalte et sted å leie sykkel, og da var vi i gang –det begynnte å løsne liksom. Dagen etter fikk vi tak i sykkel, men ingen Chopper, de var allerede utleid i august til amerikanske damer som selvfølgelig skulle kjøre i paraden. Da vet vi det til neste gang….Chopper er populært, og må reserveres tidlig. Men "Svarten" Honda 750 URF var mer en god nok, og June satt mye bedre på den, enn hun ville ha gjort på noe annet. Så "eksosrypa" hadde det veldig bra. Vi dro heller aldri fra Sydney i "ventetiden" før paraden fordi Kristin og Anne Bente kom. Da fikk vi selskap og dessuten noen andre norske å prate med. Vi hadde noen dager sammen, og viste dem litt av byen. Vi har blitt kjent på de ukene vi har vært der, aller best June, og det er jeg veldig glad for. Hun guidet meg gjennom alle gatene der hun satt bak på "svarten".
Uken før paraden var vi skikkelige turister igjen. Vi var i akvariet hvor vi traff "Gunnar". Det var bygd under vannet, slik at vi kunne gå og se haiene og mye annet rart – større og mindre svømme rundt. Det var nok mest ufarlige ikkemenneskespisende haier, men dog…..føler de seg truet kan de gå til angrep.
Så var vi i tårnet som står midt i byen. Jeg må innrømme at å være 305 m over bakken ikke er så kuul - June derimot storkoste seg. Vi kunne se ut over hele byen, en fantastisk utsikt.

Så var vi en tur til Blue Mountains, litt nord for Sydney. Typisk turist tur med guide og minibuss, kjørte halv byen rundt for å plukke opp folk. Anne Bente, June og meg (Oddny) var noen av de første som ble plukket opp, og vi ventet spent på hvem de andre var. For i brosjyren stod det at vi skulle avslutte dagen på pub med de nye vennene våres… Tre svenske berter som var rake motsetningen av oss, stressa hår, pene sko, og plastposen pent hengende over armen. 2 menn – en med veldig lys stemme og kjente trekk – knekk i håndleddet osv. Første stopp olympiatoppen…10 min stopp for å ta bilder – ikke helt det vi trodde det var…komisk… Så videre mot fjellet. Andre stopp var for å se vill kenguru. Ja, vill fordi de bor og går vilt, men de er mer tam enn vill. De blir jo fotografert hver dag…søte er de i alle fall. Litt videre, så var det "bush walk"…. Heller ikke helt som forventet, men verdt turen…også ganske komisk…guiden prater og vi går i halvsvime rundt…. Deretter lunsj og så dro vi opp til fjellkjeden med de tre søstre, og der var det fantastisk fint. Enorme områder med fjell og vegetasjon så langt vi så. Også var det frivillig å gå ned 1000 trappetrinn ned til bunnen av dalen. Våre svenske venninner gikk ikke…guiden mente de ikke var viking nok…vi derimot….Fin tur var det, foruten taubanen opp igjen som Anne B og Oddny synes var forjævlig, mens June synes det var kult. Hva er det med denne nordlendingen?? Vi gledet oss fremdeles til pubturen, men det hadde tydeligvis ikke guiden tid til, så vips var vi tilbake hos Eva.

Så kommer det store. Fredag hentet vi Svarten, og etter en tur på høyre side av veien skjønte jeg fort at det ble feil. Tuta satt veldig nært blinklyset, det ble en del tuting, men utover det gikk kjøringen veldig bra. Vi er jo blitt ganske kjent i by’n nå, så med June som kartleser og guide bak, gikk dette strålende!

Fredagen kjørte vi til Leichardt Hotel som er stampuben til Dykes on Bikes. Et lite treff dagen før paraden. Begynner nå å få en aning om dagen etter, alle typer damer og sykler. Litt engstelig for sykelen, skal parkeres i ukjent gater, om vi i det hele tatt har lov å parkere der. Men det gikk bra det også.

Lørdag!: Tøff og fæl, etter at June har "mast" på meg, tar jeg på meg Mardi Gras t-shirten min "hjemme" på Eva’s. Møter en i trappa som ønsker meg "Happy Mardi Gras", og etter hvert skjønner vi at det er helt vanlig, alle ønsker hverandre Happy MG. Blir både stolt og rørt av det.

Vi skal først til Leichardt Hotel, der møtes alle for å sjekkes inn, alle er delt inn i team, som er delt inn i regnbuensfarger. Der fikk vi homoflagg til å feste på styret, og folie i farger til å feste på lykta. Også fikk vi lov til å feste på det norske flagget. Her blir det mange timer venting, men det gjør ingen ting – vi ser så øynene nesten faller ut, alle de som kommer inn på sykkel stiller seg opp , smiler og vinker, snakker og er glade. Dette er en stor dag for alle! Veldig mange stilige sykler, mange Choppere, flere Harley’s , og noen plastikk sykler – Racing sykler heter de visst. Og damene er fargerike, veldig mye tatoveringer, noen med masse klær, andre nesten uten klær. Når alle er ferdig oppstilt og alle team er klare, kjører vi til Moore Park hvor paraden starter. Her legger vi fra oss hjelmene, og nå begynner damene å kle av seg enda mer, og gjør seg klar til det som skal skje. Vi bare følger med på hva som skjer rundt oss. Det ble kaldt for de toppløse i alle fall! Så kommer beskjeden; om 10 min kjører vi! Alle starter opp syklene, smiler, vinker til hverandre og ønsker det happy Mardi Gras, dette er det store øyeblikket! Sånne øyeblikk hvor du får frysninger og ståpels, klump i halsen og blanke øyne, stort!! Vi kjørte inn i oxford Street og det er enda mer imponerende. Her fikk vi se mye mer, også fordi vi fikk mange stopp. Du ser opp mot store boliblokker, det henger Mardi Gras på hele veggene, og det henger mennesker ut av alle vinduer, de er på tak, terasser og overalt i regnbuens farger. Og det står mennesker i tusentall og ser på. I følge avisene var det 600 000 mennesker i gatene. Vi tuter vinker, "børner" og smiler fra øret til øret. Publikum var veldig flink til å gire opp oss også, spesielt å få oss til bråke mest mulig. I enden av Oxford Street stopper alle og går av syklene, paraden skal snu. Vi kjører ikke sammen med paraden, den startet etter at vi hadde parkert. Men, på dette stoppet, hører vi faktisk Heia Norge, og det er ganske utrolig i den folkemengden - og de fikk svar!! Anne Bente og Kristin stod også sånn til at de så oss, og kanskje de har bilde av oss i fart. Så snur vi og kjører samme veien tilbake. Når vi snur oss og ser, skjønner vi effekten med folie i farge på lykta, og det var veldig stilig. Vi parkerer for å se på paraden, det er holdt av plass til oss. Paraden bestod av 3000-4000 mennesker, og varte i 2 1/2 time - det var mye å se!! Å gjenfortelle er faktisk ikke så lett… Det som vi begge husker best og snakker om er at politiet stillte opp i paraden, og de var mange.. Egne panel for venner og familie med plakater om at de var stolte….vi måtte svelge en klump i halsen…begge to…sånnt går rett inn i hjertet.

Tror det er mulig å kjøpe video av det hele, skal sjekke det når vi kommer tilbake til Sydney. Det var en stor dag. Det stiligste var i grunnen når vi kom tilbake på Eva's. Flere hadde sett oss, og syntes Dykes om Bikes var det beste med hele paraden. Noen hadde prøvd å ta bilde av oss, plutselig var vi veldig kjent liksom. Dette gjør vi engang til!

Mardi Gras er over og vi forlater Sydney. Mandag leverer vi Svarten, og leier oss bobil. "Lille-Bo" er en god venn å ha når vi skal farte rundt i Australia. Tirsdag kjørte vi sørover til Canberra som er hovedstaden. Vi er slitne og fant oss en camping for natten. Dagen etter var vi først innom en vingård, den eldste i området. Smakte litt på vinen bare for å ha gjordt det, vi hadde jo tross alt Lille-Bo med oss. Så kjørte vi litt rundt i byen å kjøpte oss grill-dress *he he* ….vi er jo campingturister… Fant oss et gedigent supermarked så vi fikk mat. Der solgte de hjerne og hjerte fra lam…æsj…. Ost og vin til kvelds. Dagen etterpå dro vi tilbake til Sydney og hentet Anne Berit og Kristin. De ville bli med oss nordover. Første stopp Newcastle, bare for natten, deretter kjørte vi videre til Port Macquarie, hvor vi fortsatt er. Anne B og Kristin hoppet av litt før vi kom hit. Vi er på veg nordover til Brisbane, og enda litt lengre nord, et sted som heter Noosa. Der bor Cassie som var utvekslingsstudent hos tante og onkel (oddny's) på Dombås for noen år siden. De holder fortsatt kontakten, og jeg er sikker på at vi tatt imot med åpne armer. I dag har vi "fri". Jeg har bare vært på campingen, skrevet dagbok + dette reisebrevet. June har vært og shoppet, og da blir hun så blid. Også har vi vasket klær….luksus!

Vi liker å være campingturister. Kjører Lille-Bo, det eneste som ikke går helt smertefritt enda, er at blinklyset og vindusviskerne er motsatt fra hjemme. Så det blir mye visking og lite blinking. Kommer vel til å kjøre på venstresiden når vi kommer hjem!-

Vi er fortsatt venner, og har enda ikke blitt så uenige at vi ikke snakker med hverandre, og det er bra! Bare så dere vet det har vi vært borte i 2 mnd, om 3 mnd er vi hjemme igjen. So long!!

Stor klem fra Oddny og June