|
Her er huset mitt. Det er 200 år gammelt og som du ser har jeg litt å passe på. Men det er ikke noe problem for meg. Jeg følger med, både dag og natt- enten jeg ligger ute på terrassen, i hundegården eller på balkongen utenfor soverommet til muttern og fattern. Fattern liker ikke at jeg bjeffer om natten, men det får jo være grenser for hva man skal finne seg i. Jeg kan jo ikke ligge musende stille når det lusker dyr rundt nesen på meg. Tiltross for at jeg bor midt i ulveland - har jeg ikke sett noe til gråbein ennå. Muttern er nok litt bekymret for at han og jeg skal møtes på tomannshånd- men pyttsann sier jeg- ingen skremmer meg.
|
|