Vi nordmenn liker å tenke på oss selv som det folket som har den mest sinnssyke alkohollovgivningen i verden. Det ligger for oss å betrakte oss selv som verdensmestere på alle fronter. Hvor mange ganger har vi ikke skrytt av de lange polkøene, null sprit på søndager, kjettinger rundt ølkassene etter visse klokkeslett osv.? Vi flår våre politikere for alle dusteparagrafene deres hver gang vi får oppmerksomhet fra en utlending som ikke er muslim.

Men vi er ikke de verste. Norsk alkohollovgivning blir rent logisk i forhold til den irske. Det får jeg daglige bekreftelser på, her jeg daffer rundt på den grønne øya, drikker øl og lar humla use. Et underlig land, dette. Irland er et av de ytterst få land i verden der det å drikke seg ihjel i ung alder, betyr å dø med æren i behold. Øya har fostret et knippe av vår tids største forfattere. Ingen av dem skrev et ord i edru tilstand. Irland er helt sikkert det eneste landet i hele galaksen der van Morrison og kan sitte og synge i hjørnet på en møkkete pub, og hvor barmannen ber ham holde kjeft fordi det er fotballkamp på TV. I Irland er du sønnen eller datteren til den og den nede i gaten, og det er ikke en kjeft som interesserer seg for om du må skrive autografer hver gang du er i Tokyo eller New York.

Men det var dette med lovgivningen. Den er det neimen ikke lett å bli klok på, selv for en som har rotet rundt her borte i over ti år. For eksempel skal alle irske puber være stengt mellom klokken to og tre på søndager. Jeg har sluttet å spørre hvorfor det er slik, for flere år siden. Det er rett og slett ingen som vet det. I den første tiden forlot jeg derfor puben litt før to, siden jeg har et traumatisk forhold til dette med å bli bedt om å gå. Men så var det en søndag i Limerick. Klokken var fem på to. Da la jeg merke til at de lokale alkoholikerne ba om påfyll. Og så låste verten døren. Puben var altså stngt slik loven krevde, men man kunne drikke så mye man ville. Går man ut, må man vente til klokken tre med å komme inn igjen - men hvem har noe ute å gjøre klokken tre en søndag formiddag?

Lukningsvedtektene er også noe spesielle. Baren på hotellet i Cork stenger tolv, sharp. Det vil si, det gjør den ikke. Kloken tolv drar man ned gitteret foran baren. Etter klokken tolv er det forbudt å drikke i lokalet. Men det er slett ikke nødvendig å gå på rommet og plyndre minibaren av den grunn. Klokken tolv tar gjester og ansatte et felles løft. Da bærer vi samtlige bord og stoler ut i foajeen. Der kan vi drikke helt til klokken to. Hvor får vi alkoholen fra? Fra baren. det er nemlig ikke forbudt å gå frem og tilbake i rommet. Det er imidlertid forbudt å servere ølet over den lange disken (derfor gitteret) - men helt greit å be om å bli servert fra siden av disken, der klappdøren til betjeningen befinner seg.

Når det gjelder alkohol i butikker, er det heller ikke så lett for den som leter etter logikk og konsekvens. Jeg har en base rett utenfor Galway. Stedet er igrunnen ikke mer enn et veikryss, en klynge hus, to puber, en dagligvarebutikk og en Statoil-stasjon. Det er søndag. Jeg vil ha øl, men jeg vil ikke på pub, jeg vil drikke øl foran peisen. Jeg går på butikken, som jeg vet har søndagsåpent. Men der får jeg ikke øl. Ikke på søndag. Jeg kan kjøpe en kasse whiskey, jeg kan kjøpe franske årgangsviner, men ikke så mye som en halv flaske øl. Jeg går tilbake og ber verten min om en forklaring. Nei, du får ikke kjøpt øl i butikken på søndager, sier han. Det er riktig, det. De er protestanter. Men du kan gå til Statoil-stasjonen. Der får du øl.

Akkurat, tenker jeg. Selvsagt. For en treskalle jeg er. Så går jeg til den katolske Statoil-stasjonen og kjøper meg en six-pack, mens jeg sender en vennlig tanke til Paven i Rom.