Ragnar Knoph var en ener i norsk rettsvitenskap. Vitenskapsmannens tankeklarhet og kunstnerens form forente seg hos han. Ikke få unge har definitivt bestemt seg for å bli jurister etter sitt første møte med Knoph i hans "Oversikt over Norges rett", Knoph skrev Oversikten i 1933, for å skaffe den innføringsbok som ny studieordning forutsatte. Han berettet i forordet til første utgave at boken "er blitt til på et halvt års tid, uten at jeg har kunnet legge alt annet arbeid til side". Han betraktet derfor selv boken "mer som et utkast enn som et ferdig arbeid", og regnet med å skulle foreta en grundig gjennomarbeidelse av en senere utgave. Det rakk han aldri. I annen utgave som kom i 1937, innskrenket han seg til å føre lovstoffet à jour, samtidig som han "rettet en del feil, der hadde innsneket sig" i førsteutgaven". Året efter døde han - bare 44 år gammel. Hva Oversikten kanskje kunne savne i stringens og som innføring i juridisk resonnement, tok den i rikt monn igjen i fortellerglede og innfallsrikdom. Den fikk en slik posisjon som den selvsagte førsteinnføring i juss. Tredje utgave kom i 1949. Denne gang var revisjonen med nenndom hånd av høyesterettsjustitiarius Sverre Grette, med bistand av høyesterettsdommer C. Stub Holmboe på de felter hvor gjeldsbrevloven anno 1939 nødvendiggjorde en mer inngående omarbeidelse. I begynnelsen av 1960-årene sto man igjen overfor spørsmålet om boken skulle revideres eller gå over i rettshistorien. Det var ikke gått at en ny generasjon jurister ville gi den fornyet autorisasjon som den sentrale oversiktsbok i studiet. Skulle boken utkomme igjen, krevdes en gjennomgripende omarbeidelse. Det ville være en halseløs gjerning for en enkelt å påta seg det arbeidet; en slik forfatter måtte ha Knophs eget gigantformat. Fjerde utgave framtrer således som et resultat av et team-work. En slik arbeidsform innebar imidlertid visse farer. Det står jo ikke til å nekte at sakkyndige forfattere ofte kan ha vanskelig for å skrive om sitt spesialområde med den brede penn som kreves i en ledig fortellende innføringsbok. Norsk prosa varierer dessuten sterkt og de fleste bidragene ble i større eller mindre utstrekning skrevet om. Det som er gått tapt av Knophs umiddelbare fortellerglede er imidlertid kompensert av et høyere prestasjonsnivå og ved en større grad av innføring i juridisk resonnement. Eftersom arbeidet skred frem ble det klart at det ikke var riktig å fremlegge resultatet i Knophs eget navn, om enn med med bibehold af mange av de sentenser og fyndige eksempler som idag er kjente "Knophiana". Boken Knophs oversikt over Norges rett er derfor i vesentlig grad et resultat av samarbeid, mellom bidragsyterne og redaksjonen, og mellom redaktørene innbyrdes.
