(Et videoklipp fra dokumentaren "Over open avgrunn").

Tarjei Vesaas ble født 20. august 1897 i Vinje i Telemark.
Tarjei Vesaas var gift med Halldis Moren Vesaas, og bodde fra 1934 på gården Midtbø i Vinje. Han debuterte i 1923 med fortellingen "Menneskebonn". Han har siden skrevet 22 romaner, 5 tekst- og novellesamlinger og seks diktsamlinger. Han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris 1964. "Menneskebonn". Forfatterskapet hans kretser gjerne om undergangskreftene i menneskesinnet, men også om samhørigheten mellom menneskene, kjærligheten, ansvarsfølelse og offervilje.

Tarjei Vesaas leser fra Fuglane.

Vesaas skriver en lyrisk farget prosa, knapp og intens, med utstrakt bruk av symboler.

Et av hans hovedverker er serien på fire bind om Klas Dyregodt fra 1930-38. Barneskildringen "Det store spelet" står sentralt her.
Symbolbruken blir tydeligere i romaner som "Kimen" (1940) om massepsykose og vold, og "Huset i mørkret" (1945), en skildring av Norge under okkupasjonen. Isolasjon mellom mennesker behandles i "Bleikeplassen" (1946, dramatisert i 1953).

Modernistisk lyrikk
Vesaas utga også lyrikk, og med samlingen "Leiken og lynet" (1947) sto han fram som en av de første modernister i norsk lyrikk. Han har også skrevet skuespill og hørespill, blant annet "Laurdagskveld" (1950) og "Det rare" (1952). "Vindane" er en samling noveller fra samme år. Han fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1964.
Vesaas ble en gang spurt om hvordan han skaffet seg inspirasjon. - Eg sit og glor, svarte Vesaas. - I går såg eg ein istapp... Romanen "Isslottet" utkom i 1963. Han døde 15. mars 1970.

Bred markering
Både i NRK1 og NRK2 ble Vesaas-jubileet behørig markert. NRK1 sendte i den første av tre filmatiseringer av Vesaas' romaner, "Dei svarte hestane fra 1951. "Isslottet" fra 1987 ble sendt 18. august, og neste uke er det "Kimen" fra 1974 som står på sendeplanen.
NRK2 sendte onsdag 20. august programmet "Forfatterprofiler: Tarjei Vesaas", et snart tretti år gammelt arkivopptak med forfatteren. Lørdag 23. august viste NRK2 den norske spillefilmen "Brannen" etter Vesaas' roman.

Bibliografi:

• Søk på vesaas, tarjei i Norsk bokfortegnelse ga 131 treff.

Tarjei Vesaas på nettet:

Dikt:

• I hjarteverkstadene (1946) og Regn i Hiroshima (1947).

Artikler:

• Lyrikeren Tarjei Vesaas. Tarjei Vesaas har fått sin velfortjente plass i litteraturhistorien for romanene og novellene. Mindre kjent er han som lyriker, skriver Hilde Bøyum i Bergens Tidende 2. juli 1997. (mer)

• Liv og liv og liv - Hilde Bøyumtar et blikk på Tarjei Vesaas lyrikk i tidsskriftet P R O S O P O P E I A.

Teateroppsetninger (og anmeldelser):

• Vakkert forfattar-portrett. (Stavanger Aftenblad) «Kjærleikens diktar» vart Haldis Moren Vesaas kalt. Og ho levde av og for kjærleiken heile livet, i mange år saman med Tarjei Vesaas. (mer)

• Sceneoppsettingen av «Fuglane» (mer)

• Tre gonger Vesaas i Radioteatret. (mer)

• Bleikeplassen. Aftenposten anmelder en oppsetningen ved det Norske Teatret.

Bokanmeldelser

• Ærlig biografi om Vesaas. Dagbladet - anmelder Løynde land. Ei bok om Tarjei Vesaas.

• 9 filmatiseringer av Vesaas' bøker. Tilgjengelig for kjøp fra NRK Aktivum.

• Løynde eldars land.
  Pop-bandet Løynde eldars land presenterer lyrikk av Tarjei Vesaas i pop-drakt. Bandet samarbeider med bildekunstneren Mette Nissen Melsom, også hun inspirert av Vesaas. (mer)

• Du kan også bestille to lydbøker av Tarjei Vesaas via nettet: Fuglane og Det store spelet.

• Tarjei Vesaas om slit og ung kjærlighet

• Tarjei Vesaas' sluttord

• Halldis Moren Vesaas. Artikler og anmeldelser fra Aftenpostens forfatterarkiv.

• Fredrik Wandrup skriver biografi om Tarjei Vesaas. Les mer om biografien som litterær genre i Apollon. (mer)