Og en kvinne som holdt et barn mot brystet, sa, Snakk til oss om Barn. Og han sa: Deres barn er ikke deres barn: De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker, For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler, For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere. For livet går ikke bakover eller dveler ved igår...(...)