Siste nytt om Pauls hår - følg denne
koblingen!
Men jeg er glatt!
(1. Mosebok 27:11)
Det var i juni 1998 at Jane begynte å erte meg om hårmangel
- da var det en liten flekk på toppen av hodet. Jeg tok det ikke
så alvorlig til å begynne med, men i juli merket jeg at håret
var begynt å bli tynnere på pannen også, og på
slutten av den måneden mistet jeg hår i en fart som
begynte å virke litt unaturlig - ikke minst fordi øyenbrynene
begynte å forsvinne også! I august gikk jeg til lege, som
sendte meg videre til en hudlege, men før den tid hadde frisøren
allerede stilt en diagnose om de store flekkene i håret mitt -
og hudlegen sa egentlig ikke noe mer enn hun hadde fortalt meg. Det
var Alopecia. I Oktober barberte jeg vekk det lille som var igjen, og
etter noen uker til fantes det ikke et hår på hele
kroppen. Det tok ca fire måneder...
Hva er Alopecia Areata?
(Denne definisjonen er basert på den flotte web-område på
KERATIN.COM)
"Alopecia areata (AA) er en ikke arrdannende, inflammatorisk, hårtapssykdom
som rammer menn, kvinner og barn. Forholdene som fører til
alopecia areatas frembrudd, og dets utviklingsmekanismer, har man ikke
fullt ut forstått. Imidlertid peker indisier på at
alopecia areata er en sykdom i immunsystemet hvor celler som hører
til et menneskes eget immunsystem forhimdrer hårsekkene fra å
produsere hår."
Det høres kanskje ikke ut som en forferdelig lidelse - men se
bare hva den gjorde med meg mellom juni og oktober 1998:
Hår i dag...borte
i morgen...
Ja, håret mitt forsvant totalt i løpet av bare fire måneder.
Og ikke bare på hodet, det samme skjedde over hele kroppen (ja:
der også!). Alt som ble igjen var et par hårstrå i
armhulene mine - og det gikk ikke lang tid før de ble blorte,
de også...
Dette har noen uventede sosiale bivirkninger. Folk begynte å
snakke til meg med forsiktige små stemmer, og spurte "Hvordan
er det med deg?" på den måten man vanligvis snakker
til dødssyke. Når jeg svarte "Jeg har det bra,"
så de på meg som om for å si "Så modig...".
En merkelig følelse. Og så var det noen som så meg
sammen med Jonathan og Marcus herom dagen, og spurte om de var mine
barnebarn! Javel... kanskje han så dårlig.
Det har selvfølgelig gjort et inntrykk på barna, også.
Jonathan sa, på en litt blåsete dag: "Jeg må
skynde meg inn, så ikke håret mitt blåser vekk, som
Daddy sitt!" Jonathan har hatt mareritt, også: "De onde
drømmene holder seg ikke i hodet mitt, de klatrer opp på
hodet og spiser opp håret mitt!"
Ikke noe i veien med fantasien, i alle fall...
Spørsmålet er: Kommer håret mitt noen gang
tilbake? Hvis det gjør det - får du se bildene her!
OPPDATERING! 07.01.2000
Wow:
Jeg har hår! I alle fall litt: Det har utviklet seg noen små
flekker på hodet og fjeset (hvis du ser veldig nøye
på bildet så kan du se noen få hårstrå...).
Håret ser ut til å vokse i mer eller mindre normal
hastighet, og flekkene ser ut til å vokse. Men de er fremdeles
bare små flekker, og for å unngå å se ut som
et eller annet fra en grøsser, må jeg stadig vekk barbere
dem bort. Ikke noe stort håp, altså. Men vi får se
hva som skjer i løpet av våren.
OPPDATERING! 22.10.2000
Tja. Det skjedde ikke så mye i løpet av våren,
bortsett fra at de underlige små flekkene med hår ble litt
i granne større. Men etterhvert som sommeren og høsten
kom og gikk begynte ting å forandre seg litt fortere. Nå
har jeg hår på mesteparten av hodet, selv om det er
fortsatt ganske tynt. Jeg har et par hår der hvor øyenbryn
og øyenvippene pleide å være, og det er litt
skjeggvekst - men ikke mye. Det er om trent det hele - men jeg lar håret
på hodet vokse litt en stund for å se om det er nok til at
det kan være til noen nytte.
Jonathan, siden han har blitt vant med å ha en hårløs
(og myk) pappa, har nå begynt å klage på at jeg
stikker. Aldri fornøyd!
I løpet av våren har jeg også oppdaget Foreningen
Alopecia Areata, de har en web-side
HER.
Oppdatering! 19.01.2001
Her
er det - mitt nye hår!. Nesten overalt, i alle
fall. Fremdeles lite på ansiktet - og fortsatt ingenting noe
annet sted. Det rare er at jeg bare har brukt et par måneder for
å bli vant til å se den lille hårkanten i speilet, så
alle de "gamle" bildene uten hår virker allerede litt
snåle. Var det virkelig meg??
Oppdatering! 18.01.02
Da har det gått et år til, og gjennom året har håret vokst, jeg har til og med begynt å barbere meg igjen. Men nå ser det ut som om prosessen har gått i revers igjen. Jeg har fortsatt en god del hår rundt sidene og på baksiden av hodet, men på toppen har det begynt å forsvinne igjen. Dette kan være tilfeldig - men jeg er også sykemeldt, med "arbeidsrelatert stress". Vil håret komme tilbake igjen når alt er normalt?
Oppdatering! 21.01.04
Folk spør hvordan det går nå. Tja - Det ser ut til å blitt et mønster at håret vokser gjennom vår og sommeren, men blir tynnere igjen om vinteren. De gode nyhtetene er at det kommer mer hår om sommeren enn jeg mister om vinteren, så jeg ser mer og mer normal ut etter som tiden går. Jeg har fått mer ansiktshår - og til og med litt på kroppen, mest på armene. Så utsiktene ser ganske bra ut. På den andre siden har jeg fått et mystisk utslett på ansiktet - så kanskje jeg må skrive en side om det nå!
|