|
NORSK: ENGLISH:
- PAULS PAGES/ |
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige - populært kalt
Mormonerkirken -
|
En kort historikk
Mormonkirken ble grunnlagt av amerikaneren Joseph Smith (1805 -44), og baserer sin lære i hovedsak på hans bøker, selv om de også sidestiller Bibelen med hans skrifter.... Smith kom fra en familie som var sett på som analfabete, ureligiøse og overtroiske. Han forteller sin egen historie i "Den kostlige perle", og i forordet til "Mormons bok" .
Som tenåring var han forvirret på grunn av alle de forskjellige trossamfunn som gjorde krav på "sannheten", men ble etterhvert tiltrukket av Metodismen. Det var i 1820, mens han vurderte å bli med i Metodistkirken, at han fikk sitt første syn (ifølge ham selv...). Som svar på et bønn om veiledning, påstod Smith, viste Gud Fader og hans Sønn Jesus Kristus seg til ham i en lyssøyle, og befalte ham ikke å bli med i noen eksisterende trossamfunn, fordi deres lære var avskyelig for Gud. De sa at Smith var utvalgt som Guds representant på jord, og at sann kristendom og den sanne kirken ville bli gjennopprettet gjennom ham.
Tre år senere fikk Smith et nytt syn, da engelen Moroni fortalte ham om noen gullplater, som skulle inneholde evangeliet i en mer fullstendig form enn det som da var kjent. Engelen fortalte ham også hvor han skulle finne disse platene, i en hule i nærheten av hans hjem. 22.9.1823 gikk han til stedet, og fant platene, men engelen forbød ham å ta dem pågrunn av hans hovmod. Men fire år senere kom han tilbake til det samme stedet, og fikk lov til å ta med seg både gullplatene, og et par overnaturlige "briller". Når han brukte disse "brillene", kunne han lese og forstå språket som stod på platene.
Smith satt nå i gang med å lage en oversettelse av det som stod på gullplatene, hjulpet av sin venn Martin Harris. Oversettelsen var ferdig i 1829 og ble først gitt ut i 1830 som "Mormons bok" (finansiert av Harris). Ifølge Smith ble gullplatene da levert tilbake til engelen Moroni, som tok disse med seg opp til himlen.
Kort tid etter boken ble gitt ut, ble "Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige" grunnlagt av Smith og fem venner. Smith ble sett på som Guds profet, og alt han lærte var derfor absolutt autoritativ. Hans lære ble etterhvert samlet i "Paktsboken" og "Den kostlige perle". Disse bøkene, sammen med Mormons bok, har større autoritet for Mormonene enn Bibelen, som er en tidligere åpenbaring.
Smith fikk snart mange tilhengere, men ble også utsatt for hån og forfølgelse, og på grunn av dette flyttet Mormonene først til Ohio, og senere til Missouri og Illinois. Det var i Illinois at Smith ble myrdet av en folkemasse, og hans nestleder, Brigham Young, ledet da Mormonene vestover til det som nå er Utah. Staten Utah er fremdeles dominert av Mormonern, og er sentrum for deres aktivitet.
Mormons bok
Det er tydelig at hele Mormonkirkens
troverdighet er avhengig av historien om Mormons boks opprinnelse og innhold. Vi skal
derfor se litt på innholdet, og undersøke dens troverdighet.
Innholdet:
Fra forordet til Mormons bok:
"MORMONS BOK. En opptegnelse skrevet ved Mormons hånd på plater. Dette
er derfor en forkortelse av Nephis folks opptegnelser og likeledes lamanittenes - skrevet
til lamanittene som er en levning av Israels hus og også til jøde og ikke jøde -
skrevet ifølge befaling og ved profetiens og åpenbaringens ånd - skrevet, forseglet og
gjemt i Herren, for at den ikke skulle ødelegges, men komme frem ved Guds gave og kraft
til fortolkning, forseglet ved Moronis hånd og gjemt i Herren, for å fremkomme i sin tid
ved ikke-jødene, og dens fortolkning er en Guds gave. Oversatt av Joseph Smith jr."
Fra "Sekter i
søkelyset" s.40 ff:
"Som vi ser hevder Mormonene at de er ekte etterkommere av Israels hus, den bortkomne
stamme....
På grunn av indre stridigheter inne Israels hus omkring år 600 f.Kr., utvandret 2 familier fra Kanaan. Disse to bygde seg en båt, og med denne farkost la de ut på sin vågsomme ferd til et ukjent bestemmelsessted. Etter en langvarig seilas landet de i Sør-Amerika. Familieoverhodene het Lehi og Ismael. Lehi hadde to sønner, Nephi og Laman. Disse to brødrene ble bitre fiender, og kom snart i åpen strid med hverandre. Gud så med velbehag på Nephi og tok parti med ham. Laman ble straffet av Gud med mørkerød hud på grunn av sin strid med Nephi. Dette er derfor opprinnelsen til Amerikas indianere.
Nephi-folket emigrerte litt lenger nordover i landet for å unngå de stadige stridigheter med Lamanittene. De slo seg ned i Mellom-Amerika. Hver for seg levde nå disse to "broderfolkene" sitt eget stille liv, Nephittene i Nord- og Lamanittene i Syd-Amerika. Kort tid etter Jesu korsfestelse og himmelfart, kom Jesus i egen person til Amerika. Både de ugudelige Lamanittene og de mere gudelige Nephittene ble kristnet. (Ved denne anledningen refererer mormonene til Jesu ord om at : "Jeg har andre får som ikke er av denne sti, også disse skal jeg føre frem".) Disse "andre får" var altså disse to "broderfolkene", som igjen danner grunnstammen for mormonerne og det amerikanske folk sin uropprinnelse.
I henimot 200 år gikk det over all forventning med disse "broderfolkene". De levde i fred med hverandre, og de formerte seg på mirakuløs måte. Men det gamle uvennskapet og hatet var ikke helt slukket. Igjen blusset det opp, og nå med fornyet kraft og intensitet. Enden på denne bitre striden ble at Nephittene, det folk som Herren selv hadde tatt parti for, led et avgjørende nederlag for de irreligiøse Lamanittene. Så fullstendig var Lamanittenes seier, at Nephittene ble helt utslettet av jorden. Dette skjedde i 384 e.Kr. Lamanittene som etter hvert var blitt mer og mer ugudelige, rådde nå grunnen alene i Amerika inntil Columbus i 1492 oppdaget det mektige rike i vest.
Noe hadde imidlertid hendt før Nephittene strakte våpen og ble utslettet. Da Nephittenes general, Mormon, innså at slaget var tapt, og at de ville gå sin undergang i møte, samlet han alt det han kunne komme over av stammens forhistorie, og førte det frem like til 384 e.Kr. Dette ble så nedtegnet på noen gylne plater, og hans sønn, Moroni, gravde dem ned i jorden nær Palmyra, i staten New York. Her fant så Joseph Smith dem ved en åpenbaring 1500 år senere."
Er dette troverdig?
Hvis platene fremdeles eksisterte, kunne vi
sjekket deres ekthet, og oversettelsens nøyaktighet, på samme måten som man gjør med
Bibelen. Dessverre er gullplatene nå blitt tatt opp til himlen, så vi har bare Smiths
oversettelse. Dette er mildt sagt lettvint for mormonene, som da slipper å undersøke
kildene til sin lære.
I tillegg til Smith selv, var det elleve "vitner" til gullplatenes eksistens og oversettelsens nøyaktighet. Deres vitnesbyrd står fremdeles i hver kopi av Mormons bok . De første tre var Smiths fremste støttespillere (Harris finansierte jo utgivelsen) - men senere forlot de kirken. Av de andre åtte var tre medlemmer av Smiths familie, fire hette "Whitmer", og den åttende giftet se med en Whitmer. Det var altså en ganske tett gruppe...
Smith påstod også at han tok med seg en kopi av en del av teksten på gullplatene til Professor Charles Anthon på Universitetet i Columbia. Anthon skal ha gått god for at bokstavene var en versjon av egyptiske hieroglyfer, og at Smiths oversettelse av dem var riktig. Men i 1834 skrev Anthon at hele historien var falsk. Det er sant at Smith kom til ham med et papir med det han kalte for "eiendommelige rablinger" på det. Han trodde det var en vits. Mormonene sier at han løy i dette brevet - han hadde gått god for bokstavene, men benektet dette når mormonerne ble upopulære. Enten løy Smith, eller så løy Anthon - i alle tilfeller er det neppe det overbevisende "beviset" mormonene påstår.
En god del bibelske historier har i alle fall delvis blitt bekreftet av arkeologiske funn. Hvis det som står i Mormons bok om de to stammene var sant, ville man tro at det var funnet arkeologisk bevis for det også. Men ledende arkeolger sier ikke bare at det ikke finnes støtte for noe i Mormons bok - men at det som finnes av arkeologisk bevis viser at det som står i boken umulig kan ha skjedd.
Mormonene påstår at Mormons bok var skrevet før 400 e.Kr. - men det er tydelig at den som skrev har kopiert store deler - av og til hele kapitler - fra "The Authorised Version" av Bibelen, gitt ut i England i 1611. Smith hadde selvfølgelig vokst opp med "AV"- Bibelen, og det er derfor naturlig at han kopierte dens stil da han oversatt Mormons bok. Men dette forklarer ikke mengden av direkte sitater som finnes der.
Smith hadde ikke bare lest Bibelen - han siterer også "The Westminster Confession", en metodistisk bekjennelsesskrift (husk at han holdt på å bli metodist før han fikk sitt "syn"), Shakespeare, og han er tydelig influert av boken "Views of the Hebrews or the tribes of Israel in America" av Ethan Smith, som utkom i USA i 1825 (to år før Smith begynte sitt "oversettelsesarbeid"). Denne boken hevder at indianerne opprinnelig var semitter, og av jødisk avstamning. En annen bok, skrevet i 1815, kan være den sanne opprinnelsen til Mormons bok. Romanen av Salomon Spaulding ble aldri utgitt - manuskriptet forsvant - men boken berettet på lignende måte om Amerikas urinnvånere, "oversatt" fra et funn av gamle pergamentruller. Men det var altså en roman...
Kirkens "oppbygning"
Kirken styres i dag av et hierarkisk oppbygget lederskap som også kalles Generalautoritetet, og som har sin base i Salt Lake City. Alle disse lederne er menn. De er lønnet av kirken og i prinsippet ansatt på livstid. Generalautoritetet velger selv nye medlemmer når noen dør, og kirkens generalkonferanser bekrefter dette valget.
Mormonerkirkens høyeste embete er presidenten, eller profeten, som han også kalles. Det er han som mottar all "nyere åpenbaring", og han er gudenes representant her på jorden. Hans autoritet har blitt uttrykt med disse ordene,- "Når vår leder har talt, er all tenkning gjort." Presidenten har normalt 2 rådgivere og tilsammen utgjør de kirkens 1. presidentskap. Deretter følger de 12 apostlenes forum, og siden kirkens begynnelse er det den eldste av apostlene som har blitt kirkens nye president. Apostlene overvåker kirkens arbeid og har sine begrensede arbeidsområder. Ofte er det menn med stor kjennskap til forettningsverdenen som utnevnes til apostler.
Kirken har også et æresmedlem, en patriark, som har status som generalautoritet. Han har bl.a. i oppgave å gi patriarkalske velsignelser til medlemmer av kirken, men har også nådegaven til å fastslå slektsforhold, dersom slektsforskningsavdelingen deres ikke finner ut av dette. Mormonerne oppfatter de patriarkalske velsignelser som profetier, som ofte har livsavgjørende innflytelse for den enkelte.
På det lokale plan er kirken inndelt i staver med ca. 4000 medlemmer. Hver stav ledes av et presidentskap på 3 menn og 12 yppersteprester med administrative funksjoner. Etter disse følger prester, biskoper, eldste, diakoner, lærere, evangelister og misjonærer.
Presteskap Mormonerne tror på et jordisk prestedømme. Ifølge deres doktrine har dette prestedømme eksistert her på jorden siden Adams tid. I sin "Mosebok" skildrer Joseph Smith hvordan Gud døpte Adam i vann, hvordan han fikk den Hellige Ånd og ble innviet til prest. Han forteller videre at alle profeter i Israel, også Jesu apostler var innvidde som prester.
De eksiterer to slags prestedømme;
1. det aronske prestedømme
Alle menn over 12 år forventes å høre med her. Her finnes der 3 embeter. a) Presten,
som mannlige medlemmer kan innvies til i 16 års alderen, og som har embete som omfatter
undervisning, dåp, sakramentutdeling og besøk hos medlemmer. b) Diakoner, som bistår
med undervisningen og deltar i slektsforskningen. c) Biskoppen, som er det høyeste
medlem.
2. det melkizedekse prestedømme
Også delt inn i 3. a) De eldste, som har til oppgave å veilede i åndelige spørsmål.
De skal preke, undervise, døpe, og gjennom håndspåleggelse overbringe helligåndens
gave til medlemmene. b) 1/70 del av de eldste, som først og fremst har til oppgave å
preke evengeliet til ikke-jøder. c) Yppersteprestene, som har den høyeste autoritet, og
betraktes som Guds representanter på jorden.
Templet Har stor betydning i organisasjonen. Det må ikke forveksles med deres ordinære møtelokaler. Templet er for de få,- på langt nær alle mormonere har adgang her. Templene er storslåtte bygninger med en utrolig innredning og arkitektur. Noe av det som foregår her er dåp for døde og evig / himmelsk ekteskap, som vi skal komme tilbake til.
Religiøs vandel
Mormonerne stiller strenge krav til livsførsel.
De røyker ikke, drikker ikke alkohol, te kaffe, eller cola. De har også meget høye
normer og verdier, og er veldig fokusert på å ha familien i sentrum. En dag i uken
er f.eks satt til side til familien.
Ordinansene
Dåp
Dåp skjer ved neddykking. Barn blir døpt i 8
års alderen, aldri før. Før det blir de ikke sett på som tilregnelige for sin synd.
Ved dåpen blir en innlemmet i det mormonske samfunn, samtidig som en ved handlingen viser
at en angrer og ønsker å omvende seg fra sine synder. Men som nevnt praktiseres også
dåp for døde. Og dette er noe av det viktigste som foregår i templene. Den verdige
mormon lar seg døpe igjen og igjen for sine avdøde slektninger. Bakgrunnen for dette er
at mange ikke fikk annledning til å høre evangeliet i sitt liv på jorden. Derfor lar de
gjenlevende slektningene seg døpe stedfortredende. Det eneste de trenger å vite er navn
og levetid for den døde. Dette er også noe av grunnen til at mormonerne har noen av
verdens beste slektsarkiver.
Håndspåleggelse
Umiddelbart etter dåpen vil de eldste i kirken legge sine hender på den døpte,
og be en bønn. Gjennom dette overbringes den Hellige Ånd til vedkommende.
Nattverd
Mormonerne praktiserer også nattverd. Dette blir gjort ved at brød og saft (el.
vann) sendes rundt i benkeradene. Hva de legger i dette kan man se utifra ordene som
leses, fra Mormons bok , Moronis bok kap. 5; "Måten hvorpå vinen ble
administrert. Se, de tok kalken og sa : O Gud, du evige Far, vi ber deg i din Sønns, Jesu
Kristi navn å velsigne og hellige denne vin for alle de sjeler som drikker av den, at de
må gjøre det til minne om din Sønns blod som ble utgytt for dem, så de må vitne for
deg, O Gud, du evige Far, at de alltid minnes ham, så hans Ånd må være hos dem.
Amen."
Troslære
Gud
Mormonerne lærer ikke uten videre at det bare
eksisterer en gud. De vil riktignok kalle "Elohim" for sin himmelske Far, men
ved siden av ham eksisterer det også en Himmelsk Mor. Det ble allerede slått fast av det
første presidentskap at ; "Mennesket som åndevesen ble avlet og født av
himmelske foreldre".
Alt utvikler seg mot noe høyere. Gud var engang et menneske (noen sier Adam) og utviklet seg til Gud. Fordi vi er skapt i Guds bilde, hevder de at Gud er lik oss og må derfor ha en fysisk kropp, kjøtt og blod, ja,- alle biter helt lik vår kropp. Ideen om en "utviklet" Gud har en sentral plass i deres teologi. De tror at den suverene Gud, på en måte er på toppen av stigen, mens vi holder på å reise oss fra bunnen. Men selv ikke Gud har alltid vært på toppen . Han har klatret opp fra det nivået hvor vi nå står. Derfor så har også Gud en far. "Gud er et ganske naturlig menneske, den første av alle skapninger. Hvor fikk han sin visdom fra ? Fra sin far, nøyaktig på samme måte som vi får viten fra våre jordiske foreldre." Gud har derfor en far, som igjen har en far osv.....
Men hvordan ble så Gud, Gud? "Gud, den evige Far var engang en dødelig mann, som gikk gjennom livets skole her på jorden, nesten den samme som vi holder på å gå igjennom. Han ble Gud, en utvalgt skapning, ved å adlyde den samme evige evangeliske sannhet, som er gitt oss i dag, og som vi har mulighet for å adlyde."
Men andre har også nådd gude-nivå. Derfor er det nå flere guder. Det er ikke en fundamental vesensforskjell mellom disse gudene og menneskene, kun en gradsforskjell. Gud Fader og alle andre guder har menneskelig kropp, men kan allikevel følge med i alt som skjer pga. den Hellige Ånd. Siden gudene har kropper, må de spise mat, og de lever i ekteskap med sine koner og får mange barn.
Så under den "Suverene Gud" ligger det derfor et "råd av guder". Dette rådet består bl. annet av Jesus, Enok, Eliah, Abraham, Peter, Paulus..... og også mennesker fra nyere tid, som Joseph Smith og Brigham Young.
Men selv om man har mange guder i mormonismen, oppfordres man bare til å tilbe 3 av dem, nemlig; Elohim,(Gud), Jehova (Jesus Kristus) og den Hellige Ånd. De tror ikke på treenigheten, derfor blir disse nevnt som 3 seperate guder.
Jesus
Mormonerne anser Jesus som den enestående
frelser og ærer ham som Gud. Men man ber ikke til Jesus. Man ber til Gud i Jesu navn.
Jesus tilhører den samme orden av ånder som andre mennesker, bare større og herligere.
(se; Frelse...)
Den Hellige Ånd
Læren om den Hellige Ånd er temmelig
forrvirrende. Men etter mye om og menn og frem og tilbake lærer de nå at der er 3
personer i guddommen, og at den Hellige Ånd eksisterer som en slags åndelig person.
Mormonerlederne er ikke i stand til å forklare hvorfor Gud og Jesus, i følge deres lære, har et legeme, men ikke den Hellige Ånd. For selv om de lærer at en kropp er nødvendig for at en skal kunne reise mot evigheten og bli guder, ble altså den Hellige Ånd Gud uten å ha et legeme. En annen betingelse som heller ikke oppfylles i deres tilfellet er at for å bli Gud må man være viet i et evig ekteskap, og man må ha barn med seg i oppstandelsen. Og barn kan bare fødes hvis man har et legeme.......... Så utifra disse utalelsene fra kirkens ledende menn, samtidig som de hevder at den Hellige Ånd er en gud, så sier logikken at den Hellige Ånd, som utifra deres egen lære hverken har en kropp eller barn, ikke kan være Gud.
Mennesket
Før verden ble skapt eksisterte det mange
ånder i verdensrommet. Disse åndene er å betrakte som preeksistente mennesker. På et
gitt tidspunkt oppstod det en krig mellom Lucifer og Jesus. Konflikten gjaldt hvem som
skulle være herre på jorden når denne skulle bli skapt. Lucifer og hans tilhengere
tapte denne krigen. Som straff så ble de demoner, og de ble nektet et fysisk legeme. Et
fysisk legeme ble nemlig ansett som betingelse for at man skulle kunne utvikle seg til
gud. Av den flokken som fulgte Kristus, og som siden ble sendt til jorden som mennesker,
var det noen som var mer tapre enn andre. De tapre ble siden født som hvite, mens de som
ikke var så tapre, ble født som fargede.
Det guddommelige er noe vi alle kan oppnå. "Som Gud er kan vi bli, og som Gud er nå, har vi engang vært." Sånn sett blir heller ikke forskjellen mellom Jesus Kristus og oss av avgjørende betydning. Forskjellen er en forskjell i utvikling, og ikke i kvalitet. "De som er født til Gud gjennom lydighet til evangeliet, kan ved å vise tapper hengivenhet overfor rettferdighetens sak oppnå stor belønning i himmelens rike, og kan endog oppnå status som guder." ( Fra deres lærebok "Den gjenopprettede kirke".) De mener derfor at mennene innenfor det mormonske samfunn en dag i evighetslivet skal være guder over kloder, som vi selv skal befolke og regjere over. Vi må selv lære her i tiden å bli guder, som alle guder har måttet lære det før oss.
Evig / Himmelsk ekteskap
Dette er et annet eksempel på en viktig
seremoni i templet. Det er to slags ekteskap, et for dette liv og et for evigheten. Det
siste avsluttes ikke ved døden. De som har gått inn i et himmelsk ekteskap fortsetter
med å føde barn også i den himmelske virkelighet. Dette er viktig fordi når en blir
guder, så må en kunne befolke de planetene som en skal herske over. Også denne
seremonien kan skje stedfortredende.
Skapelsen
Forståes som en ordning av materien, eller en
ordning i et eksisterende kaos,- som i seg selv er evig. Skaperguden heter Elohim, som var
funnet verdig til å bli Gud av en Gud over seg, som igjen var......osv. Jehova var
Elohims byggmester. Denne Jehova er identisk med Jesus.
Synd
Syndefallet var gudvillet og et viktig ledd i
Guds frelsesplan. Gud ønsket syndefallet, for dermed kunne han innrette jordelivet til
det beste for menneskets utvikling. Mennesket bør være takknemlige mot Adam og Eva fordi
de falt. Syndefallet var nødvendig. Med synden kom nemlig den menneskelige kropp og
døden, sånn at man skulle kunne bli i stand til å føde barn på ordinært vis, og
sånn at man skulle kunne utvikle seg til guder. Utvikling mot guddommelighet forutsetter
nemlig et menneskelig legeme.
Arvesynden forkastes. Det var Adams
synder Jesus sonet på korset. "Kristus sonet Adams synd, og gjorde oss ansvarlig
overfor vår egen synd...Vi befrir oss selv fra lovbruddets konsekvenser, og gjør oss
berettiget til velsignelsene som kommer av lydighet til guddommelig lov.... Derfor, når
vi fortsetter vår søken etter å kjenne og forstå Guds lover, og lyde dem,vil vi øke
målet av vår frelse eller opphøyelse." (Le Grand Richards).
Tilgivelse for personlige synder kan kun presteskapet gi. For å kunne bli fri fra
syndens skyld og dom, må vi søke vår frelse i mormonernes lære.
Frelse
Rettferdiggjørelse er noe som kommer alle til
del, men i ulike grader. Vi kan for eksempel komme over følgende uttalelse i
mormon-litteratur: "Alle mennesker vil bli frelst, men graden i frelsen de
oppnår, blir innbyrdes like forskjellig som menneskets arbeid på jorden er
forskjellig...."
Allikevel så hevder de at Jesus sonet menneskets synder på korset, og at hans oppstandelse har gjort det mulig for oss mennesker å oppstå. Jesu død på korset brakte fysisk oppstandelse og udødelighet med seg. Dette er gaven, dette er nåden. Men dette er ingen garanti for at vi kommer til frelsen. Hva vi oppstår til kommer an på hvordan vi lever. Læren om frelse ved tro alene erklæres som falsk. Evangeliet sees på som en lov for menneskenes livsførsel. "Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser." (Trosart.3)
(skrevet av Paul og Jane Brakstad Waters, Frelsesarmeens Offisersskole -93 - red. feb. 04))
Vil du lese om mitt personlige
møte med mormonerkirken følg linken til:
- min troshistorie -
Litteraturliste:
Mormons Bok (1830 - sjette oversate utgave 1969)
Kirkens Presidenter av Preston Nibley (1975)
Vejen til Zion - fokus på mormonkirken av Kai Moos (1990)
Sekter i søkelyset av S. Anker - Goli (1950)
© Jane Brakstad Waters feb.2001/feb.2002
updated / oppdatert 13.02.04. |