|
INNHOLD
kap1. Arøy i eldre tid
kap2. Eiere gjennom tidene
kap.3 Arøy og Seilskutetiden
kap4. Gammel sjøfartsbok fra Arøy.
kap5. Vekselbruk
kap6. Tollstasjonen på Arøy.
kap7. Skoletid.
kap8. Arøy i krig.
kap9. Arøy i nyere tid.
Detaljert kart over Arøy
"Arøy i eldre tid"
Redskap fra den yngre steinalder:
En kan lure på hvor lenge det er siden de første menneskene kom til Arøy. Det er det ingen som
kan si nøyaktig, men det er funnet gjennstander fra den yngre steinalder! Det var altså bosetting på
øya helt tilbake til ca. 2000 f.Kr.! Et av oldtidsfunna er ei skafthulløks. Finneren er ukjent. Øksa
befinner seg nå i Universitetets Oldsamling. Det er også funnet en økselignende gjenstand på
Arøy. Den er funnet av noen polske turister ved ei hul eik  (se kartet). Nå befinner "øksa" seg antagelig et
sted i Polen. Om dette virkelig er ei øks fra den yngre steinalder er uvisst, men sannsynligvis er det
en oldsak. Stedet denne øksa er funnet på, er også meget interessant. Det viser seg at det har vært
offersted flere plasser ved denne hule eika, som har stått på Arøy i flere tusen år. I dag er det ikke
mye igjen av " Den hule eika ", som alle kaller den. Den får stadig færre og færre kvister, vi kan ikke
lenger krabbe inn i den. Her dukker de første blåveisa opp om våren. Som liten, forbant jeg dette
stedet med en trollskog. Stedet er fremdeles populært blandt ungene. Det er ikke sjeldent vi hører
barnestemmer fra " Trollskogen ".
Hvordan levde steinaldermenneskene ?
Menneskene som bodde på øya, levde av jakt og fiske. De måtte klare seg med det de hadde, så
naturen var deres "gode venn". Antakelig bodde de ikke på samme plass hele året, men flytta fra
sted til sted. Det var næringsgrunnlaget som var årsaken til dette. Måltidene deres besto av sel,
småhval, fugler, fugleegg ,laks, nise og østers. Klærne blei sydd av skinn fra sel, hjort og
reinsdyr. Prøv å sette deg inn i deres situasjon. Ingen diskotek, ingen kino, og heller ingen butikker! Det er
rett og slett utenkelig! Vi er nok mer heldig enn vi aner!
Gammel gravrøys?
Man kan stille seg spørsmål om det er ei gammel gravrøys, eller bare en alminnelig steinrøys som
ligger nordøst på øya. Finnes det flere slike røyser? Vi vet jo at det bodde folk på øya for 4000 år
siden, så disse mistankene er ikke helt bort i natta.
Nubbes:
Vest på øya ligger et sted som heter Nubbes. Navnet kommer fra kjempen Nubb, som bodde på
Arøy for mange, mange år siden. Her er ei historie om denne kjempen:
Møte med Nubb
Nubb het en kraftkar som levde på Arøy i gammel tid. Han var råsterk, men snill som dagen var
lang og likte å hjelpe folk med det som trengtes. En dag Nubb var oppe på en høy hei fikk han se et
lite barn som var i ferd med å drukne. Det sies at bjørkeskogen bøyde seg under farten av
Nubb. Han raste ned fra fjelltoppen, hev seg ut i vannet og sprengsvømte mot stedet der den vesle ungen
hadde gått under. Opp kom han med barnet i armene. Stiv og blå ble ungen brakt i land og reddet
fra den vise død, men Nubb hadde sprengt seg. Dagen etter døde han og ble begravet i en
kjempehaug som helt til i dag har beholdt navnet "Nubbes". I årene som fulgte begynte merkelige
ting å hende på øya. På forskellige vis ble flere "hjulpet" ut av vanskelige
situasjoner. En hadde revnet seilet midtfjords. Det blåste storm, og mannen hadde ikke noe håp om å klare seg. Da ble
han vàr en mannskikkelse fremme i baugen. I neste øyeblikk var han borte, men båten rettet seg
opp og mannen stod mot land som om ingenting var hendt. En annen fortalte at han hadde gått
hodestups til havs da han skulle hoppe i land fra koggen med fanglina. Da han kom til seg selv igjen
lå båten pent fortøyet mens han selv befant seg under to trær like ved. Snart tok det ene ordet det
andre om at det var "Nubb" som gikk igjen. Det er ikke denne historien jeg forbinner med
Nubbes; jeg hadde knapt hørt den før jeg begynte på særoppgava. Når noen snakker om Nubbes, tenker
jeg på olla som er kjekk å ha om sommeren når brønnene er tørrlagte. Og for ikke å snakke om
hvor nydelig det er å se solnedgangen fra dette frodige stedet....... I boka "Skjærgårdshistorier" av
Bjarne Moe Gumø, er det en annen historie om Nubb: - En dag tok Nubb øksa med seg og rodde
inn til Kil for å flette lindebark til teinetau. Der møtte han Kilskjempa, Flaske Frøvik, og de barka
på hverandre. Flaska tok øksa fra Nubb, og gjorde et kjempehogg, men traff ikke. Men du kan se
merker i Kilskleiva ennå.
" Eiere gjennom tidene":
Arøy under Heuch
Halvor Andersen Heuch var trelasthandler, skipsreder og eiendomsbesitter i Kragerø. Han er
registrert som eier av Arøy i 1762. Heuch kom til verden i Skien i 1722. Han hadde tre brødre som
også bosatte seg i Kragerø, og blei handelsmenn. Han var en viktig mann for Kragerø. Han var gift
med ei dame fra Drangedal som het Marie Magdalene Solberg. De fikk to sønner og tre
døtre. Han har fått ei myr oppkalt etter seg: "Heuchemyra". I 1762, da Heuch var eier av Arøy, bodde det bare
tre mennesker der. Disse var: Gunder Ellingsen, kona hans, og deres tjenestepike.
Vertshus på Arøy.
På Arøy var det et herskapshus eid av Heuch. Bygningen var stor, to etasjer med
gjennomgang, storsal og store og små rom. Overnatting var også mulig på vertshuset. Svenske fiskere hadde til
vane å oppholde seg der under makrellfiske. Der vertshuset lå, er det funnet en kvernstein. Den fikk
se dagens lys igjen da det blei gjort klart til nybygging. Hvor gammel denne steinen er, er det umulig
å si noe om, fordi kvernsteiner var i bruk så langt tilbake som middelalderen og fram til 1800-
tallet. Sannsynligvis er den fra Heuch's tid. Heuch dreiv også handel fra Arøy. Han var altså en travel
mann.
Eiere etter Heuch:
Postmester Daniel Barth var neste eier. Han blei født i Kragerø i 1738. Da han i 1757 blei
konstituerert som postmester, mot å betale gjelda til de tidligere postmestrene Heegaard og
Biørn, var han allerede kjøpmann og trelasthandler. I 1770 fikk han fast utnevnelse som
postmester. Han gifta seg med Cathrine Møller i 1764, og døde som embetsmann i 1794. Så overtok
Lars Pettersen øya, ved skiftebrev tinglyst 25. august 1797. Han blei født i Sannidal i 1737, og døde i 1804. Den
nåværende Arøyslekta stammer fra han. Han var gift 3 ganger, og fikk 8 unger. Det blei opptatt
skifte etter Lars Pettersen 18. april 1805, som blei avslutta 27. januar 1807. Eiendommen blei
overtatt av sønnen hans, Petter Larsen. Da han døde i 1883, blei enka hans sittende igjen med
uskifta bo. Eiendommen blei trolig delt i 4 av arvingene etter hennes død i 1851. Da var allerede
flere hus bygd, men skjøtene blei ikke ordnet før i 1882. Disse er oppført som eiere av Arøy ved
opptellinga i 1865: Lars, Johannes, Peder og Nils, alle Pettersen, som var sønner av Petter Larsen.
Johannes Pettersen's 4 sønner arva øya i 1882. Sønnene var: Daniel Johannesen, Petter
Johannesen, Martin Johannesen og Nils Markus Johannesen. Sistnevnte var min tippoldefar, og
tidligere eier av vår tomt på Arøy. Det gamle huset på tomta vår, er ca. 250-300 år gammelt, og det
eldste huset på Arøy. I ca. 1850 blei det fløtta fra Bamble, og da var det allerede ca. 100 år
gammelt. Da øya blei delt i 1882, blei den delt på en merkelig måte. Alle skulle ha noe dyrkbar
mark, en kan dermed oppdage at en eier har en del som ligger midt inni en annens eiendom. Idag
eier de 4 største grunneierene ca. 2/3 av øya. Resten av øya er fordelt på ca. 50-60 eiendommer.
Mange av disse eierene er utenbys fra.
Før Heuch's tid:
I 1620-1663 bodde en mann med navnet Lauritz Arøenn på Arøy. Just Arøen bodde på øya etter
Laurirz fram til 1650. Ove Gedde var eier av øya fra 1657, men han bodde ikke selv på øya. Han
leide øya til Thor Kristensen. Claus Andersen var eier av Arøy rundt 1700-tallet, og i 1723 var Jens
Jomfruland eier av øya sammen med Ole Straaholmen. I 1762 overtok altså Heuch øya.
"Arøy og seilskutetiden"
Et skip strander på Arøy:
25.april, 1814: "Isen har nettopp løsnet og drevet til havs. Det har rast mot storm i Skagerak. I den
ytre skjærgården ved Kragerø strever 3-4 mann med å holde en skute flytende. Mennene ombord
er både svensker og nordmenn, fiender og venner, kaprere og kaprede. Nå har de et felles mål: å
berge livet. Under stormen sprang skuta lekk. Nå er den på det nærmeste full av vann og
synkeferdig, men lasta de har, en ladning bord, holder dem oppe. Langsomt driver de inn til Vestre
Arøy og får berget både seg selv og skuta." Dette er et utdrag fra "Blandt fiendtlige fregatter og i
prisonens kvalm" av Håkon Finstad. Båten "Haabet", som er bygd av Halvor Heuch, var på vei til
Randers i Danmark, da den blei kapra av svenskene den 24.april-1814. To svensker blei satt over
til "Haabet" fra kaprerskipet "Fortuna". Det blåste opp til storm, og skipene glei fra hverandre.
Kapringa blei glømt, og bare en tanke sto i hodet på dem: å komme til land. Båten stranda som sagt
på Arøy. Kaprerne blei avhørt på Kragerø Rådstue. De avslørte at svenskene gjorde seg klare til
kamp. Beskjeden gikk ut til alle sjøfarende. Faren var over!
Planteliv på Arøy
Arøy er et frodig sted, og om våren og sommeren er engene fulle av blomster. Kløver, prestekrager,
stemor, hundekjeks, snøklokker og mange, mange fler fyller lufta med vårlukt. Nede ved vannet er
det haugevis av strandnellik. Men markblomster er ikke de eneste plantene på Arøy. Det finnes
også noen planter som kalles ballastplanter.
Ballastplantene:
Disse plantene kommer fra ballasten til sjømennene. Både som frø og røtter. I Norge er det veldig
få av dem, for p.g.a.. klimaet er det vanskelig for dem å formere seg. Men ikke alle disse plantene
dør ut. Du kan finne dem ved kysten, også på Arøy.
Bulmeurta:
Denne urta hører til ballastplantene, og er dødelig. Det sies at den blei knytta til et spesielt
heksebrygg i middelalderen. Den blir brukt i vår tid også. Blir du lett bilsyk, kan du bruke
reisesykeplasteret. Det inneholder konsentrerte stoffer fra Bulmeurten. Også "likegladsprøyten" har
stoffer fra denne giftige veksten. Reaksjoner på urten: - avslappende - bedøvende - erotisk -
fantaserende Så når du er på Arøy, må du passe deg for denne dødelige urten.
Gammel sjøfartsbok fra Arøy.
På Arøy har vi funnet ei sjøfartsbok etter min tippoldefar, Nils Markus Johannesen. Den er fra
1869-1881, og forteller hvilke båter han reiste med, når han dro ut på sjøen, og når han kom
tilbake. Båtene han reiste med var:
Affiniti (Affinite):
Denne skonnerten er bygd i Kragerø i 1864. Føreren het R.Larsen, og rederen het A.Jensen.
Skonnerten blei overført til Langesund i 1875.
Athene:
Skipet blei bygd i 1855, i Kragerø. K.Larsen var fører, og A.Bonnevie var reder. Skipet brant ned
under brannen i Kragerø i 1886. Dette forteller Knut Knutsen fra brannen: "Det tok fyr i riggen og
det brant som tre store lys skulle ha blitt tent. Etterpå kantret skuta over på siden og sank, og den
ligger der den dag i dag, riktignok under jernbanefyllingen." (Utdrag fra "Kragerø før og etter
brannen". Nå har vi riktignok ikke jernbane lenger, så den ligger under steinfyllinga i Kirkebukta,
som vi nå kaller plassen.)
Phoenix:
Dette fartøyet var en brigg, og blei bygd i 1863, også i Kragerø. Fører: S.P.Olsen Reder: P. &
C.Rømer. Briggen blei overført til Skien i 1898.
Alliance:
Bygd i Kragerø i 1855. Fører var A.Therkelsen, og H.Bjørn jr. var reder. Alliance var en såkalt
"Langfarer". Skipet seilte helt ned til gulfhavnene etter bomull og trelast. Alliance seilte også ned til
Vestindia, Meksiko, Sydamerika, Amerikas vestkyst og Australia. Skipet forliste ved Mandal i
1884. Den lengste turen (i tid) Nils Markus hadde, var med Phoenix til England. Han reiste fra
Kragerø 29.1-1875, og kom tilbake 3.1-1876. Han reiste mest til England, men han har også vært i
Belgia. De andre stedene er for utydelige til å lese. Boka inneholder også "Bemærkninger til
Efterretning for den Søfarende": 23 regler for sjømenn. I det første punktet står det slik: -Søfartsbog
meddeles 1ste Gang uden Betaling; tiltrænges en ny paa Grund af udvist Mangel paa Omhu ved
Betalingen af den ælre, erlægges, for hver Gang ny Bog meddeles, 24 skilling, der tilfalder det
Offentlige. Vi har også funnet en "Trækseddel" etter Nils Markus Johannesen. Den er datert
30.4-1881. Månedslønna var 30 kr, og han tjente bare disse pengene når han var ute og seilte. ( Se
kopier )
"Vekselbruk"
På Arøy levde folk av vekselbruk, det vil si jordbruk og fiske. De skaffa det meste av maten sjøl:
kjøtt, melk og egg fra dyra, de fiska og de dyrka grønsaker. Men de måtte kjøpe mel salt, sukker,
tobakk og kaffi. De måtte til Kragerø for å kjøpe dette. De rodde til byen, 3 timer hver vei. Om
høsten kjøpte de opp lager så det holdt hele vinteren. Når en bodde på ei øy, sier det seg selv at
det blei mye fisking. Min farfar, Thoralf Nilsen, som er oppvokst på Arøy, fortalte meg litt fra
gamledager da han var med sin far ute og fiska. - Som eldst av 5 søsken, måtte jeg være med far ut
å fiske. Siden vi ikke hadde rare skolegangen, hadde jeg tid til dette. Vi solgte fisken i byen, men
det var også fiskemottak på Arøy. Det kom en båt helt fra Oslo for å hente torsk. På båten var det
en stor kum, som fiskane svømte levende rundt i. Om vinteren var det ikke like lett å frakte fisken til
byen. Var det is, måtte vi dra fisken på kjelker helt til byen. Kvota lå på ca. 5 kilo, så det var
ganske tungt. Om vinteren når isen var sterk nok å gå på, var vi ute på isen i Barshatrenna og stegla
sild. Var det sterk kulde og vind, satte vi ofte opp telt så det blei lunere å fiske. De hadde ikke så
mange dyr på Arøy. Hjemme hos farfar hadde de f.eks ei ku, en gris, høns og en kalkun. Grisen blei
anskaffa på våren og slakta på høsten. På denne måten hadde de et nydelig kjøtt til jul. Dette var en
typisk Arøyfamilie. Rundt på øya var det små jordflekker hvor de fikk skrapa sammen høy så kua
hadde mat nok vinterstid. Dette var en jobb for hele familien, både store og små. Nå er disse
jordflekkene grodd igjen med osp og bjørk. Familiene på Arøy måtte klare seg med det de hadde.
De levde ikke i luksus slik som oss. Hverdagen var helt annerledes fra hverdagen vi har i dag.
Ålefiske før og nå
Når det var varmt i vannet på sommeren, var det tide for ålefiske. Dette driver noen med fremdeles.
Det kommer ålekvase fra Danmark og henter ålene, ål er nemlig mer populært i Danmark enn i
Norge.
Tangbruk
Om sommeren, når vi bader i sjøen, tenker kanskje noen av oss: -Æsj, den dumme tanga! Men tang
er veldig nyttig for oss, selv om den ikke er så behagelig å få mellom tærne. Før i tida var tang
spesielt mye brukt. Det var ungenes oppgave å "høste" tang. Tanga skulle tørkes, og blei lagt i store
hauger. Da den var tørr, blei den brukt til å fylle madrassene med. Kan du tenke deg hvordan det
bråka da de snudde seg? Det var helt sikkert ikke så deilig å ligge på, heller. Jeg er glad den tid er
over! "Grisetang" blei brukt til dyrefor. Skulle de slakte et dyr, stoppa de med å gi det tang tre
måneder før, for smakens skyld. Før kunstgjødselen blei tatt i bruk, var tang den mest brukte
gjødselen for bøndene. Tang blei også bytta bort med andre varer. Tenk på dette neste gang du tar
en dukkert i sjøen1
"Tollstasjonen"
Vakthytta som tollerne brukte
På toppen av Vakthusheia på Arøy, står det nå et restaurert vakthus. Det opprinnelige vakthuset, er
fra omtrent 1800-tallet. Da tollstasjonen i Humlevika  ( på Arøy ), blei flytta fra Stussholmen i 1881,
blei dette vakthuset bygget for å holde oversikt over skipene med last som skulle fortolles. Fra
denne heia, har du god oversikt over havet mellom Jomfruland og Stråholmen. Når skip la til kai på
innsida av Stråholmen p.g.a. dårlig vind, eller for sterk vind, dro tollerne ned for å inspisere skutene
for ulovlig last. I " forbundstida ", da det var helt forbudt med alkohol i Norge, var tollerne i full
jobb. Spritsmugling var årsaken til dette. Det blei ført vaktjournaler av
tollerne. Været er ført opp fra hver dag. Et tysk lasteskip kommer til Fossing den 18. januar 1923 for å laste tremasse. Da
måtte tollerne ut å inspisere tyskernes last. Tollerne praia også båter på jakt etter smuglersprit. I
følge vaktjournalen var det umulig for båtene å ta seg fram fra Jomfruland og videre innover.
Her er et utdrag fra vaktjournalen ved Tollstasjonen ved Arøy: " 27. juni: Observerte en motorraser
i Jomfrulandsrenna tvers av Øytangens brygge, hvor den stoppet. Gik da i båten for å undersøke
men den fortsatte vestover. 9. juli:
Praiet kutteren " Sthell " ved Studsholmen. Fartøyet ble grundig undersøkt da det virket
mistenkelig. Intet å oppdage.
12. juli: Fikk vi melding fra Kragerø om at en motorraser var gått østover sannsynligvis etter en
ladning sprit. Kragerøtollerne skulle vokte indre løp, medens vi passet opp Jomfrulandsrenna. Da
intet mistenkelig oppdages opptakes utsikten på heia.
20. august: Patruljetur. Undersøkte Bjørnøya og holmene deromkring. Etter forlydende skulle det
være lagret sprit der. Kl. 6 tilbake til stasjonen. Intet å oppdage. "
De vanligste eksportvarene var bord, tremasse, apatitt og feltspatt. Andre handelsvarer som bl.a.
smiekull blei også ført av skipene til Kragerø. På veien hjem frakta skipa ballast. For å avballansere
skutene, blei jord, grus eller sand tatt inn. Stettin, London, Rochester, Sarpsborg, Kristiansand,
Brevik, Langesund, Arendal og oslo er havner som går mye igjen i tollbøkene. En dag i 1923, kom
Peder Johannesen, sønn av Nils Markus Johannesen, innom tollstasjonen med en 10 liters kanne
med sprit, som han fant på stranda ved Kvaksund. Stranda blei undersøkt, men null resultat. En
hard vinter i 1926 fikk "Nap", en slepebåt, oppdraget med å brøyte seg gjennom isen og ut til
tollstasjonen med proviant. Varene blei henta, og frakta inn på kjelker. Som du skjønner, hadde
tollerne en spennende og travel jobb. Mange har tatt seg opp den bratte stien til Vakthusheia for å
nyte den nydelige utsikten over ytre Kragerø-skjærgård. Soloppgangen på heia er virkelig noe å ta
med seg! Det kan jeg bekrefte.
Kåre Danielsen ( f. 1923 ), som er født og oppvokst på Arøy, var toller fra 1947 - 1987, altså i 40
år. Han kom inn i tollvesenet ved en søknad. Jeg har gjort et lite intervju med han. - Hva bestod
jobben din i? - Jeg var i ytre tjeneste og hadde alt med båter og gjøre. Som f.eks. lossing og lasting,
jeg mottok innkvitering og holdt oppsyn med kysttrafikken. - Jobba du aleine, eller sammen med
andre tollere? - Jeg var aleine på Arøy, men tidligere hadde det vært både 2 og 3 mann. Da var det
nattevakt på heia fra mai til september. Jeg spurte han om det var forandringer på tollstasjonen
under krigen. - Alt arbeid gikk som før, men det var mindre trafikk. Det gikk en del svenskeskuter
og lasta is. Jeg husker skipa hadde store nøytralitetsmerker malt på sidene, på denne måten var det
trygt for dem og seile i norskekysten. Så blei stasjonen nedlagt i ca. 1960 ( noe usikkert ), p.g.a.
sparing i staten. Jeg spurte også Kåre om han husker noen spesielle episoder fra Arøy. Svaret jeg
da fikk var følgende: - Jeg bodde på Arøy i 28 år, så jeg husker en del fra barndommen, men det
blir for langt å ta med her. Kåre er fantastisk god til å fortelle historier, så det skulle vært artig å høre
noen av disse barndomsminnene hans en gang. De er nok litt annerledes fra mine.
Skoletid.
Før 1771, var lesetimene med presten den eneste undervisningen ungene fikk. Men i tida etter
1771, kom den såkalte " omgangsskolen ". Ordet omgangsskole kommer av at læreren gikk rund
fra gård til gård og underviste. Arøy hadde også omgangsskole fram til ca. 1861. Fra 1861 måtte
ungene ut til Oterøy for å gå på skole. Farfar var en av elevene på skolen på Oterøy. Han fortalte
meg dette om hans skolegang: - Vi var 4-5 unger som rodde fra H-Klippen, ei bukt sør-vest på
øya. Var det for dårlig vær, måtte fedrene våre sette oss over med motorbåt. Vi gikk 18 uker på
skolen om sommeren, resten av året hadde vi fri. Videre forteller farfar: - Min familie
hadde ikke all verdens av penger, så da det var konfirmasjonstid måtte jeg tjene penger til min egen
konfirmasjonsdress. Jeg fiska hele natta, og gikk på skolen om dagen. Du kan tro jeg blei trøtt, men
konfirmasjonsdress blei det, så det var vært strevet. Da jeg hører dette, blir jeg litt paff. Tiden da en
må jobbe for sine egne konfirmasjonsklær, er deffinitivt over. Flere og flere
jenter får nydelige bunader til mange tusen kroner. Og alt det sølvet som hører til! Ja, tidene forandrer seg, det er helt
sikkert! Hva gjorde du i ungdomsåra? - Da jeg var ferdig med skolen, fikk jeg meg jobb som
hjelpegutt på øya. Jeg hjalp til med å bygge hytter. Jobben min bestod i bl.a i å støype murer og
frakte materialer. Lønna var 4 kr. dagen. Det var mye dengang.
Ja, nå kommer vi inn på hyttebygging. Før om sommeren leide eierene ut husa sine. Det gjør de jo
fremdeles, men før leide de nesten ut hele huset, mens de selv bare bodde på et eneste rom. De
tjente også penger på å selge tomter. Arøy har bestandig vært populær blant hyttefolk, og jeg håper
den fortsetter å være det i mange år framover.
Arøy i krig.
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om krigen på Arøy. Det er ikke mye å skrive om, for det var nemlig
ingen tyskere på øya, noe som er litt spesielt. Jeg ba min farfar å fortelle om hvordan han opplevde
krigen på Arøy. - Vi merka ikke mye til krigen på Arøy, for det fantes ingen tyskere der, men vi så
bombeflya fly over oss. Var det spesielt vanskelig å få tak i mat under krigen? - Det var veldig
vanskelig å få tak i poteter, så vi kjørte til Brundlanes og kjøpte poteter der. Vi var ikke de eneste;
folk fra Skien og Porsgrunn var også der og handla. Under krigen hadde vi harde isvintre ( 41-42
grader ). Isen var så tjukk at vi kunne gå på isen en mil, kanskje mer, utafor
Jomfruland. Der fiska vi torsk på 15-20 kilo. På denne måten hadde vi godt med mat. Opplevde du noe dramatisk under
krigen? - Ja, jeg var ganske ille ute en gang. Jeg hadde en radio gjemt i ei tønne i skogen på Arøy.
Det hendte den blei ødelagt og måtte sendes til reparasjon i Kragerø. Innehaveren sendte oss ut
bakveien så vi ikke skulle bli oppdaga av tyskerne. Da jeg gikk fra butikken
på vei til båten, følte jeg blikka til alle tyskerne på meg. Det var ingen deilig følelse. Men jeg kom meg til båten uten
problemer. Da jeg var klar til å sette nesa hjemover, kom det en nazist, rettere sagt et NS medlem,
og lurte på om han kunne få kjøre med til Gumøy. Jeg kunne selvfølgelig ikke si nei, da ville han ha
blitt mistenksom. Så jeg kjørte han hjem. Radioen lå i en striesekk inne i hytta på båten, og nazisten
satt på tofta rett ved siden av radioen. Jeg vet ikke om han oppdaga den, i så tilfelle holdt han tett.
Hadde jeg blitt oppdaga, hadde straffa vært temmelig streng.
Arøy i nyere tid.
modernisering og fraflytting
Jeg har hatt en liten samtale med Erling Nilsen, som vokste opp på Arøy, og har fått vite litt om
strøm, telefon og fraflytting. - Helt til 1952 måtte befolkningen på Arøy klare seg uten strøm. Da
den kom, fikk alle husa ( 7 stk. ) + 2 hytter elektrisk lys. Før strømmen kom, måtte de klare seg
med akkumulator, et batteri som måtte lades opp med jevne mellomrom. I 1959-1960 fikk flere
hytter strøm, og i fjor ( 1994 ) blei det bygd opp høyspentlinje og alle hytteeiere fikk tilbud om
strøm. De fleste takket ja til dette, selv om de måtte grave dypt i lommeboka. Allerede i 1949 fikk
øya telefon. Da blei 3 apparater fordelt rundt på øya. Men alle telefonene hadde samme linje, så det
var lett å tjuvlytte. Telefonen blei automatisert rundt 1970. Det var fast bosetting i 9 hus. Et av de
blei revet for ca. 50 år siden.  Husa var: - Vårt hus: Dette er det eldste huset på Arøy i dag.
Fraflytting rundt ca. 1960. - Kalvetangen: Fraflytting ca. 1965. - Berulda's: Fraflytting noe usikkert.
- Vesterstrand: Fraflytting ca. 1968. - Jens': Fraflytting ca.1956-1958. Det var de første som flytta.
De bodde på Arøy om somrene, men i byen på vintrene. - Paul's: Fraflytting
I 1958-1959. - Tollstasjonen: Ikke sikker på fraflytting. - Abrahamsen's: Fraflytting på slutten av 1970-tallet.
Dette var de siste som flytta fra Arøy. Det var høyest bosetning på Arøy i slutten av 1930-åra og i
krigsåra. Av de 50 menneskene som bodde på Arøy da, var omkring 20 av disse ungdommer. Det
første huset som blei bygd på Arøy, er antakelig det gamle vetshuset som Barth eide.
|
