Hjemlengsel

Tobago, ca 17 januar, ja ikke vet jeg hvilken dato det er. I dag er det den dagen far, mor og Thomas reiste hjem igjen til Tananger.

Jeg så hvordan Morten trippet og ikke kunne komme fort nok i land når Pernille stod og ventet her på Tobago etter Atlanterhavskrysset. Morten så hvordan jeg sprang i ring rundt meg selv mens vi ventet på at flyet til mor, far og Thomas skulle lande når de ankom. Bindingene er sterke og det merker vi bedre nå enn noen gang. Når jeg har lest andre reiseskildringer kan jeg ikke huske å ha lest så mye om hjemlengsel. Likevel stod det i boken om Sorgenfri at selv om de ikke lengtet hjem, så var det hjem igjen de skulle hele tiden. Og mange kommer også hjem med barn eller blir gravide i løpet av turen. Så finnes jo også de som får problemer med å komme hjem, de finner ikke roen igjen. Slik tror jeg ikke det blir for meg.

Jeg er vemodig og sentimental. Jeg sipper. Både Morten og jeg kjenner at nå må vi videre til et nytt sted, komme i gang med vår hverdag. I dag snakket vi om at denne reisen er en definert reise, ikke en ubegrenset reise hvor vi reiser så lenge vi gidder på ubestemt tid slik en del andre seilere gjør. I dag var det vanskeligere å ta farvel enn første gang ved bryggen i Tananger. Det er kanskje fordi vi er lenger borte nå.

Vi treffer pensjonister som sier at de er ute på ubestemt tid. Den reiseformen passer ikke for meg. Vi skal hjem igjen med Solid. Morten fortalte at det var en kollega av ham på Madla som hadde sagt at nå reiser dere, så kommer dere tilbake og er ferdige med dette. Helt ferdige. Selger båten. Tanken er helt forståelig for meg. Slik blir det kanskje for oss også bortsett fra at jeg ikke vil selge Solid. For mange representerer nok båten selve turen de er på, og derfor selger de den når de er ferdige. Og også selvfølgelig av økonomiske grunner. Men for oss er Solid mer en denne reisen. Vi hadde et forhold til henne før vi dro, og jeg ser henne også for meg fortøyd langs en brygge utenfor en liten leilighet som en del av mitt fremtidige hjem.

I dag har tankene og følelsene for et hjem nær familie og venner vært sterke i meg, og derfor må vi videre. Vi må videre fort. For vi har lyst til å seile og reise. Men det er også andre ting vi har lyst til å gjøre der hjemme. Disse erkjennelsene er en viktig del av reisen vår, og ikke en grunn til å gjøre vendereis. Seile først og så alt dette andre. Muligens både i pose og sekk, bare ikke alt på en gang.

Ja, nok om det.

Nå har vi vært på Tobago i ca en måned. Vi har altså hatt besøk av både Pernille, Elias, far, mor og Thomas og ikke minst av tante Serina og onkel Franz som til daglig er bosatt i sør Tyskland. Tante Serina og onkel Franz reiste hit for å feire sin 25 års brylluppsdag. Det har vært fint med besøk. Kjekt å dele opplevelsen av Tobago med de hjemme, og kjekt å se dem igjen. Jeg håper at noen av dere som har vært her har lyst å skrive litt om oppholdet, men et par ting har jeg lyst å si selv til dere som har vært her. Jeg tar det i tur og orden etter ankomst dato:

Til Pernille og Elias. Det har vært utrolig avslappende å ha dere ombord i Solid. Dere har definitivt plukket opp den praktiske betydningen av begrepene ”Tobago time” og ”liming”. Venter spent på et dikt i gjesteboken fra deg Elias. Fant ellers en lapp her i båten med Canastaregler på- men finner neppe medspillere med samme engasjement som deg Pernille. Håper du aldri mister ”tælen” din. Har satt veldig stor pris på å tilbringe tid sammen med dere, vil takke Pernille for at du var med meg og sjekket inn når vi ankom, og for den uforglemmelige frokosten på pannekake-huset. Dessuten til orientering; det er mer peanøttsmør igjen. Dere vet hvor dere finner det om dere skulle få lyst på. På gjensyn begge to. Vet ihvertfall av erfaring at du Pernille dukker opp igjen. Dere er begge velkomne.

Til mor, far og Thomas. Jeg er veldig takknemlig for at dere tok den lange turen for å besøke meg. Det var vanskelig å ta farvel, men jeg kommer meg nå. Er glad for å se at dere, min far og mi mor har det bra sammen. Kommer alltid til å bære med meg minnet av dere to som svermer ute i sjøen, for så å bli tatt av ei stor bølge. Mor, du kan være stolt over å ha utfordret vannskrekken din – noen flere turer til varmere strøk og du kan ta dykkersertifikat. Nå vet dere også alle hvordan en kakerlakk ser ut...... Jeg for min del har begynt å spise ketchup på pizzaen, så Thomas du har faktisk utvidet mathorisonten min. Jeg vet ikke om det er fordi jeg synes det smaker godt eller om det er av mer nostalgiske grunner at jeg har begynt med ketchupen. Håper at dere har anledning til å komme på besøk en annen gang også. Tusen takk for nå, og for lakris, smøreoster, bøker og aviser. Jeg er veldig glad for at dere kom alle tre.

Til tante Serina og onkel Franz. Gratulerer med 25 års bryllupsdag. Håper dere hadde en fin feiring også i Heidelberg! Kjekt å se dere begge igjen, takk for fint middagsselskap og for at vi fikk feire sammen med dere. Vi går jo glipp av både bryllupsfester og flere 30-årsdager når vi er på tur. Men deres sølvbryllup fikk vi ta del i på Tobago!! Det er slett ikke verst. Håper at dere gjør alvor av å komme på besøk igjen sammen med Sarah. Daniel, du er også hjertelig velkommen hvis du har lyst. Forresten må jeg si at dere har fått med imponerende mye av Tobago på den uken dere har vært her – det trengs ingen guide så lenge tante Serina er med.

Vel, alle sammen, det er tomt etter dere. Jeg kjenner at nå absolutt ikke er tidspunktet for å ta videre avgjørelser angående rutevalg. Da kan jeg risikere at det blir korteste veien hjem. Og det vil jeg jo egentlig ikke. Jeg får vente litt til dette har lagt seg i meg, og til besøket deres mer er et godt minne enn et savn.

Lena.