Trinidad

Reisebrev fra Trinidad, 16.02.04

Trinidad er et vanlig sted for langturseilere å tilbringe tid enten for å fikse båt eller for å oppleve karnevalet som skal være det beste i verden. Vi har ikke sett så mye av øya selv om vi har vært her i to – tre uker, men vi har vært veldig sosiale stort sett med andre seilere (Visaya og besøket der – Bjørn og Tor Sverre, Nauplius og Saft Suse), og vi har fikset båt. Solid lå på land i litt over ei uke, og i morgen skal vi opp igjen for å fikse noen foringer til roret. Det er lurt å fikse så mye som mulig her da både kompetanse og deler er lett tilgjengelige. Mange her leier inn folk til å gjøre arbeidet for seg. Vi har valgt å gjøre det vi kan selv. Så mens vi arbeidet tenkte jeg at båtpusseplasser er de samme uansett hvor man befinner seg, enten det er i Trondheim, Molde, Tananger eller Trinidad. De ser ganske like ut. Men tanken ble brått avbrutt da en nydelig grønn iguana på godt over en meter krøyp over plassen. Jeg ble også minnet på at det ikke helt er det samme da to unge lokale gutter nysgjerrig kom bort til Solid og kikket på skroget vårt, kommenterte arbeidet og sa at de aldri før hadde sett ei kvinne gjøre jobben under vannlinjen. Tross alt litt forskjell på Trinidad og Tananger. Dessuten har vi smørt på godt med kobber bunnstoff. Det er ikke en gang lov hjemme.

Vi har vært på kino fire ganger her, på ”Movie Towne”!! Har sett ”Ringenes Herre”, Siste Samorai”, ”Mystic River” og ”Along came Polly”. Alle filmene var ikke like gode. Men det gjør seg med en flott kinosal med aircondition, justerbare seter, vanvittig store bøtter med popcorn og tillatelse til å spise burger og pølse inne i salen etter mer enn et halvt år uten fjernsyn.

Opplevelsen som står i en klasse for seg, er tre byturer på nattestid til St. James. St. James er en forstad til hovedstaden Port of Spain. Det er Trinidad sin variant av ”the city that never sleeps”. Her skal man ikke gå alene som turist. Lokalbefolkningen kommer stadig med advarsler som ”stay in group”, ”don`t get drunk or stoned there”, ”stay in the mainstreet”, ”watch your pockets” osv. Vi har likevel overlevd tre besøk der, et besøk med barnevakt og to uten.

Første gang i St. James, “the city that never sleeps” Torgeir (fra Nauplius), Morten og jeg ber maxitaxien stoppe utenfor et utested som heter “Smokey and Bunty”. Et av de få stedene i St. James hvor de serverer pilsen over disken og ikke gjennom gitter som skal beskytte de som jobber i baren. De som eier denne baren er blant de rikeste i Trinidad. Her skal det være forholdsvis trygt og vi skal treffe en annen seiler, en godt voksen mann fra Canada som har vært her før. Siste gang for fire år siden. Han dukker opp etter kort tid. Han forteller oss at her kommer det til å bli vilt utover kvelden. Over alt står lokale mennesker som er ledige i kroppen. Det blir digget til musikken enten man står på fortauet eller inne i baren. Det er noen andre hvite turister, men alle står akkurat på dette gatehjørnet hvor de føler seg trygge. Nå og da blir både vi og andre ”innfiltrert” av lokalbefolkningen. Spesielt har vi en del selskap av ei ung kvinne og en mann som ikke kjenner hverandre.

Mannen tok kontakt med oss tidlig mens vi stod på hjørnet utenfor ”Smokey and Bunty”. Jeg snakker ikke noe særlig med ham, så jeg vet ikke hva samtalen dreier seg om. Han har halvlangt hår og rosa pannebånd. Drinken i hånden. Det blir litt for mye for Torgeir og meg når han begynner å ”wine” for seg selv. Å wine er stort sett noe du gjør sammen med eller ”på” noen andre. Det er en måte å danse på. Den består av å gnikke og rotere underlivene mot hverandre. Dette er spesielt framtredende og voldsomt i karneval perioden. Vanligvis betyr voldsom wining at man ønsker noe mer, at man er interessert i den man winer med, men i karnivalperioden kan man wine så mye man vil med hvem man vil. Det er helt akseptert. For oss nordmenn var dette et uvant kulturelt fenomen, som selvfølgelig vekket vår interesse. Spesielt de første gangene vi så det.

Mannen med pannebåndet begynner altså å rotere ut i luften med underlivet sitt. Torgeir og jeg kikker på hverandre, fniser og rødmer som to trettenåringer ved synet. Vi ser en annen vei, flakker med blikket, vet ikke helt hvor vi skal se. Vi var fullstendig klar over dette fenomenet før vi reiste til St. James. Likevel blir vi overrumplet. Senere oppdaget vi at de første variantene tidlig på kvelden var ganske uskyldige. Titter man inn i krokene på dansegulvet eller blir det tilstrekkelig langt på natt, ser man varianter som kun hadde blitt kringkastet på NRK under tvil selv om alle har klær på. ”Mind over matter”, sier mannen med pannebåndet. Så går det ikke lang tid før det dukker opp en mann og spør: ”do you wanna do some wining?”. Jeg setter pilsen i halsen og prøver å stikke av, henger meg i armen til Morten.

Vi bestemmer oss for å utforske litt, vi vil kjøpe pils gjennom gitter og se litt mer enn bare dette hjørnet. Plutselig huker en ung kvinne tak i armen min. Hun er tydelig ruset og sier at hun ønsker å stikke av fra moren sin ei stund. Hun går med oss tilbake til ”Smokey and Bunty”. Hun sier noe inn i øret mitt: ”I`m going to have a baby”. Det hadde ikke falt meg inn å kikke ned på magen til denne unge kvinnen, men nå gjør jeg det og hun står der høygravid foran meg med dypt utringet sort blondebluse, pilsen og sigaretten i hånden. Hun spør om jeg blir med inn for å kjøpe ei til pils, vi gir henne av sigarettene våre – vi skjønner at det ikke er tid for moralisering. Likevel prøver jeg meg med et forsiktig ”er du sikker på at du vil ha ei til pils??”, og ser ned på magen. Hun sier at hun er helt sikker og går inn og kjøper ei mens jeg holder øye med henne fra døren.

Den gravide og fulle kvinnen kommenterer mannen med det rosa pannebåndet. Sier at de fleste som henger rundt med turistene bare er ute etter et eller annet, at han sannsynligvis står der med en tom drink. Jeg kikker i glasset hans, hun har rett, det er tomt. Hun advarer oss mot mannen. Akkurat da sier Torgeir til meg at mannen med pannebåndet advarer oss mot den gravide kvinnen jeg prater med.

Utover kvelden stoler vi mer på kvinnen enn på mannen, som vi ender opp med å betale noen pils for. Kvinnen er noe ustabil og feststemningen holder ikke kvelden ut, men hun har ikke bedt oss om noen ting. Vi følger henne rundt i St. James for å lete etter moren hennes. Til slutt finner vi henne, hun sier at han bare har vært et sted for å røyke ”ganja” (mariuahna). Hun er desidert i humør. Ei lita og vever dame med knallrødt skjørt og topp, og svart skinnhatt. Dattera hennes er ute av seg, hun gråter. Moren spør om ikke vi vil røyke noe vi også, vi takker nei. Så forsvinner hun igjen for hun vil være med vennene sine og datteren står gråtende tilbake. Vi andre kikker på hverandre og blir sinte på denne moren.

Senere på kvelden forteller datteren at moren har kreft og at hun ikke har særlig lenge igjen å leve. Derfor vil hun bare feste. Datteren sier at hun ikke har noe valg, hun vil bruke tid sammen med moren, og moren vil bare ut på byen. Hun sier at hun ikke forakter moren. Tar henne i forsvar med en gang hun sporer min irritasjon over henne.

Etterhvert vil mannan fra Canada som i utgangspunktet fikk oss til St. James hjem. På veien hjem vil han stoppe på en pub. Vi er klar for mer. Men kanaderen har ikke vært på denne puben på fire år, og før vi vet ordet av det er vi tilbake i båten igjen og føler oss snytt for slutten av festen. Ikke vet vi hvor denne puben ble av. Dermed avtaler Torgeir, Morten og jeg at vi skal ta en kveld til i St. James.

På vei til båtene etter at vi har gått av taxien, spør mannen fra Canada oss om vi hadde lagt merke til en fyr som fulgte etter oss når vi gikk for å kikke oss rundt i St. James tidligere på kvelden. Vi sier nei. Han sier at han hadde sendt en av sine bekjente etter oss for å holde øye med oss og passe på at vi klarte oss bra. Selv var han jo godt kjent med St. James og forteller med et smil rundt munnen hvor slitsomt det er å bli sjekket opp hele tiden. Med stjerner i øynene sier han at de sjekker deg opp om igjen og om igjen. At mannen fra Kanada hadde winet før, det var ikke vanskelig å se. Han hadde et lite forsprang på oss, men neste gang vi skal til St. James sier vi oss imellom, da skal vi dit uten barnevakt.

Og slik ble det. Så har altså Morten og jeg også vært i St. James og winet med hverandre. Nå er vi litt mer drevne og det skal ikke så mange pils til før vi går ut på dansegulvet med den største selvfølge. Det er alltid noen som kommer bort, jenter som spør meg om det er greit at de winer med Morten og omvendt. Så lurer de på om vi er redde og sier at de ikke biter. Men mannen på båten Con Amore ble winet på av ei stor negresse, og han sa at han holdt på å bli slått i fillebiter. Forresten så er kroppsformene her verdt et par ord. Her er alle varianter. Tynne og slanke kvinner, men også kvinner med enorme rumper og bryster. De fleste kler seg like tettsittende uansett. Blant mennene er det mindre variasjon, ikke så mange store eller tykke menn, men de unge har markerte og muskuløse kropper.

Nå har vi bestemt oss for å bli i Trinidad til onsdag eller torsdag neste uke. Vi var lenge i tvil om vi skulle sette kurs mot øyene i Venezuela før karnevalet, eller om vi skulle bli. Egentlig er vi lei av å være her i Chaguaramas. Vannet er skittent og det blir ingen bading. Men i dag kjøpte vi ett brukt stormseil som må modifiseres noe for vår bruk, og seilmakeren kunne ikke ha det ferdig før etter karnevalet. Dermed ble den avgjørelsen tatt, vi blir til etter karnevalet. Det er fortsatt vanskelig ombord når det gjelder å få tatt avgjørelser om hvor vi skal hen. Det ser nå ut til at vi går gjennom Panama i første omgang.

Til slutt: Gratulerer Ellen så mye med 30 års dag 14. februar. Gratulerer Asbjørn med vel overstått 30 års dag. Gratulerer Helge (far til Ellen) med bursdag 16. februar.

Gratulerer Frode, min kjære bror, så mye med 27 års dag 16. februar – skulle gjerne spist taco og sjokoladekake med dere i Notarmen 6.

Takk til poeten Elias for diktet i gjesteboken.

Takk til Saft Suse for godt mexikansk måltid, og takk til Johnny for godt italiensk måltid.

Så er det sikkert noen som er glemt – gratulerer til deg også hvis du har bursdag i disse tider.

Hilsen Lena og Morten.